klima
«Er denne din?» Koffert fra Nordpolens iskant dukket uventet opp på Island
Ingen hadde regnet med å se kofferten igjen, selv om den inneholdt verdifulle data.
Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.
Hva skjer med is i møte med en bølge? Svaret har mye å si for klimamodellene.
For å finne ut av det har forskere plassert seks kofferter med måleinstrumenter på Nordpolen.
Fra før visste forskerne at en storm med tre meter høye bølger kunne gi én meter høye bølger et godt stykke under isen. Disse målingene var fra Svalbard. Slik kan en storm effektivt smuldre opp store, islagte områder. Dette er dårlig kartlagt, noe som igjen har mye å si for modeller av klima eller økosystemer i nordområdene.
– Svalbard-eksperimentet viste at det er snakk om ekstreme påkjenninger. Når det kommer til Nordpolen, er datagrunnlaget enda mindre, sier Atle Jensen, som er professor i fluidmekanikk ved Universitetet i Oslo.
Han var med på kofferteksperimentet. Sommeren 2020 ble de seks koffertene plassert langs Nordpolens iskant.
Store kostnader
Inne i koffertene var det måleutstyr som viste koffertens plassering og bevegelser i isen. Batteriet hadde om lag to måneders varighet og kunne sende noe data over satellitt.
Å sende satellittdata krever mye strøm. Derfor kunne ikke all informasjonen som ble logget, sendes. De viktigste dataene, som viste krasj mellom bølger og is, forble i koffertene.
Disse dataene er likevel svært verdifulle, men:
– Kostnaden ved å hente dem er ekstremt store, forklarer Jensen. – Derfor anså vi dem som tapt.
For sikkerhets skyld var koffertene merket. Selv matematikere håper på mirakler i blant.
Håpet var egentlig ute
To år senere fikk Jensen en uventet e-post.
En arkeolog på Island hadde funnet den ene kofferten.
– Er denne din, lød spørsmålet.
E-posten inneholdt et bilde av en rusten og forkommen koffert.
På Matematisk institutt ble det jubel og skåling i kaffe. Dette var én av de seks koffertene.
Jensen forteller at han fikk instruert henne i hvordan hun kunne hente ut datakortet i kofferten, overføre informasjonen til sin egen maskin og sende den.
– Dataene viste det vi har trodd, men aldri hadde fått bekreftet, forklarer han.
Det er første gang det er vist hvordan bølger under isen påvirker bevegelser på overflaten. Funnet viser at noe av det som demper bølger i iskanten, er kollisjoner mellom isflakene.
Derfor er Jensen veldig glad for at noen fant kofferten og tok kontakt med dem.
Nytt funn
I ettertid har enda en koffert blitt funnet, også den på Island.
– Den ble funnet av en tysk turist. Dessverre tok han den ikke med, men han har sendt oss GPS-koordinatene, forteller Jensen.
Så langt har det vært tre forsøk på å hente denne kofferten, som ligger litt utilgjengelig til.
Været på Island har satt en stopper for alle som har hatt planer om å bidra til å berge dataene.
– Hva håper du å få ut av dette datasettet?
Jensen forteller at det bidrar til å bekrefte dataene de allerede har, men også noe annet:
– Når vi har to punkter med logging av bevegelser, kan vi se hvordan de beveger seg i forhold til hverandre. Det er noe nytt, og det har vi ikke målinger på i dag, sier han.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no