Skikkelig drittforbanna på jobb? Idrettspsykolog har noen gode råd

– Det er mye sterke følelser i idretten.

Psykolog Tom Henning Øvrebø er spesialist innen arbeids- og organisasjonspsykologi. Han er også en kjent figur innen toppidretten, både som psykolog på Olympiatoppen og fra sin karriere som UEFA-elitedommer.

Nå forsker han på mental helse ved Norges idrettshøyskole og ser blant annet på hvordan det står til med den psykiske helsen til norske toppidrettsutøvere og trenere.

– Mange toppidrettsutøvere er flinke til å akseptere og anerkjenne at følelser kommer, uten at det trenger å gå utover prestasjonen, sier Øvrebø.

Det mener han at vi som har vanlige kontorjobber, der tiendedels sekunder spiller liten rolle, kan lære noe av.

– Det handler om å bygge opp en mental fleksibilitet som gjør at vi tåler det ubehaget som er forbundet med krevende prestasjoner – og at vi klarer å beholde fokus selv om vi kjenner på stress, ubehag og frustrasjon, sier Øvrebø.

Følelser kan skape samhold

Men er det fritt fram for alle følelser? Kan du strekke armene i været og juble hvis du presterte bedre enn kollegaen denne uka? Eller skjelle ut en kollega som har gjort en feil?

Forskning viser at dersom vi møter hverandre med respekt, kan vi etablere det Jane E. Dutton kaller høykvalitetsforbindelser på jobb. Kollegaer kan løfte hverandre gjennom å skape positive spiraler av anerkjennelse og støtte.

Det er Øvrebø enig i.

– Jeg er tilhenger av at man skal få lov å vise følelser. Men man må også klare å legge bånd på seg hvis situasjonen tilsier det.

Øvrebø mener også at det er viktig at følelsesmessige uttrykk står i stil med den situasjonen man er i.

– Man kan ikke bare buse ut fordi man er skikkelig drittforbanna. Det handler om å ta hensyn til de som er rundt deg, sier Øvrebø.

Hvis følelser skal ut, kan det også skje i enerom, selv på jobb. For det er i hvert fall ett sted på jobb der vi kan være alene.

– Å få seg en fem-minutter på toalettet, og slippe ut alt gruffet der, det kan være til nytte, og det synes jeg man skal tillate seg i mellom.

Men også det å lene seg på en kollega, kan være nyttig.

– Det å snakke med en kollega, uten at man skal gå og spre eder og galle, det tror jeg har noe for seg. Det er viktig og nyttig å ha noen kollegaer å lene seg på når arbeidshverdagen blir litt tøff.

Kan sjefen gråte av et hackerangrep?

Forskning utført av psykologene Lars Glasø og Ståle Einarsen tyder på at ledere i større grad enn deres medarbeidere aktivt regulerer følelsene sine. En spørreundersøkelse de to psykologene gjorde blant ledere, tyder på at negative følelser som skuffelse, usikkerhet og irritasjon undertrykkes, mens positive følelser som entusiasme, interesse og ro blir uttrykt.

De positive følelsene blir også uttrykt selv om de ikke er ekte.

Når krisen rammer en bedrift, for eksempel i form av en pandemi, er spørsmålet hvordan sjefen skal uttrykke det overfor medarbeiderne. Øvrebø mener at det er rom for negative følelser.

– At en sjef tar til tårene, det tror jeg medarbeidere har forståelse for. Det er med på menneskeliggjøre sjefen. Men disse tårene bør ikke komme hvis man skal ha en vanskelig samtale med en medarbeider som man kanskje må irettesette. Det må passe til situasjonen, sier Øvrebø.

Vel å merke hvis det oppleves på samme måte av medarbeiderne. Dersom de ansatte ikke er like triste, kan det oppleves som litt i meste laget at sjefen er helt knekt.

Skamfull på jobb

Skam er en følelse vi alle har. Den handler om at man ikke strekker til og ikke er god nok som person. Det er vanlig at den følelsen dukker opp når man ikke presterer. Skammen bobler opp til overflaten i en jobbsetting.

Men Øvrebø har sett hvordan idrettsutøvere takler følelsen av skam. Han mener jobbfolket har noe å lære også her.

– Idrettsutøvere er gode på å håndtere et følelsesspekter uten at det går ut over prestasjon. For en idrettsutøver er det spesielt viktig, fordi prestasjonen går over såpass kort tid at da kan du håndtere det stresset og det ubehaget, enten det er i form av skamfølelse eller prestasjonsangst, sier Øvrebø.

Kan prestere godt selv om man sliter psykisk

Han mener at idrettsprestasjoner fra folk med mental helse nede i en dupp er viktig kunnskap å dra med seg inn i arbeidslivet.

– Det jeg ser og som vi må huske på, det er at psykiske plager og lidelser ikke sier noe om kompetanse, ferdigheter, evner og ressurser. Selv om man sliter med en angstlidelse eller en depresjon, kan man likevel gjøre en god jobb, sier Øvrebø.

Han mener psykiske utfordringer ikke trenger å bety dårlig prestasjon.

– Jeg tror at medarbeideren kan gjøre en fantastisk jobb, selv om vedkommende sliter. Det ser vi også i idretten, at utøvere som har det vanskelig, også kan prestere godt.

– Det handler om å legge forholdene til rette, så medarbeideren kan få muligheten til å bruke sine ressurser på en best mulig måte, selv om man da har ulike problemer, sier Øvrebø til podkasten Teknisk sett karriere.

• Hør episoden i nettspilleren øverst i artikkelen eller der du vanligvis lytter til podkaster.

Teknisk sett karriere

– Hvem er du i arbeidslivet?

Det prøver journalistene Kjersti Flugstad Eriksen og Tuva Strøm Johannessen i Teknisk Ukeblads karriereredaksjon å gi dere svar på.

I podkasten Teknisk sett karriere byr de på innsiktsfulle samtaler med spennende gjester om hvordan du kan utvikle deg som menneske i jobbhverdagen.

Her finner du Teknisk sett karriere:

• Apple Podcasts
• Spotify
• Google Podcasts
• RSS-feed

Har du tips til gjester eller har du spørsmål til podkasten? Send oss en e-post!