Sju ting som gjør deg sliten av videomøter – og sju ting du kan gjøre annerledes

Mange blir mer slitne etter videomøter enn etter fysiske møter. På engelsk kalles det Zoom-fatigue, og det er noe det forskes mye på akkurat nå. Spørsmålet er hvorfor vi blir så slitne, hva som skjer i hjernen, og hva vi kan gjøre for å unngå å bli så slitne.

Synneva Erland har hatt hjemmekontor siden før koronaens tid. Hun kan triksene, som å kle seg pent og ta på høye hæler når hun skal begynne å jobbe.

Men også hun var vant til å være ute og møte folk, som kommunikasjonsrådgiver for næringsliv og ledere.

Hun vet både en god del om hvor skoen trykker, og følger med på mye av forskningen som foregår akkurat nå på digital jobbing og nettopp videomøter.

Her er 7 årsaker til at vi blir slitne av videomøter:

1. Intimsonen vår blir invadert

Når vi møtes fysisk, har vi en naturlig intimsone. Pussig nok, selv om personen du snakker med sitter et helt annet sted, føler vi at intimsonen blir utfordret på video.

– Når vi er nært noen fysisk, så er det den helt nære kretsen, dem vi er helt trygge på. Mens i videomøter får hjernen oppfattelsen av at vi faktisk er veldig nært et menneske vi kanskje aldri har møtt før en gang, og det klarer ikke hjernen helt å takle, sier Erland.

Hvis den vi snakker med er en helt fremmed, sammenligner hun det med at vi går på gata og en fremmed person kommer helt opptil deg. Der er vi alle laget sånn at vi reagerer med å vike unna.

2. Øyekontakten blir for intens

Egentlig ser vi ikke rett inn i hverandres øyne når vi ser på hverandre på skjerm. Likevel kan det føles intenst.

Erland har også, i beste mening, forsøkt å se rett inn i kameraet, istedenfor å se på personen på skjermen. Da får mottakeren en opplevelse av intens øyekontakt.

Men hun har blitt mer bevisst på effekten av det, og varierer litt mer.

– Jeg mister noe, og du føler deg for mye sett. Det er noe med den intimsonen som blir så veldig utfordret, sier Erland.

3. Nonverbal kommunikasjon blir vanskelig

Noe av problemet er at vi mennesker også kommuniserer uten ord. Det er vanskeligere uten fysisk tilstedeværelse.

Små lyder som at noen trekker pusten for å snakke, ser bort eller ser på deg, det er signaler vi må klare oss uten. Da bruker vi mer krefter på å vurdere hva folk mener. Vi klarer ikke like lett å tolke situasjonen.

4. Vi får litt sceneskrekk

På et videomøte der mange små ansikter ser mot skjermen har vi publikum hele tiden, selv om det ikke nødvendigvis er sånn at alle sitter og ser på oss. Folk kan sitte og drikke kaffe og multitaske på skjermen de ser på. Men følelsen har vi likevel.

– Det er veldig mange som får den frykten, sier Erland.

5. Vi gransker bildet av oss selv

En annen viktig grunn til at vi blir slitne, er at vi har fått muligheten til å sitte og se på oss selv hele tiden. Det er vi ikke vant til å bruke krefter på.

– Tenkt deg at sjefen din alltid går rundt å holde et speil foran deg, og uansett hvor dere går ser du alltid deg selv. Folk har begynt å få angst for det, rett og slett, sier Erland.

Hun merker at hun gjør det selv.

– Om det er fordi jeg er forfengelig eller ikke vet jeg ikke, men jeg blir opptatt av hvordan jeg ser ut, sier Erland.

6. Ansiktsuttrykk blir vanskeligere å se

Vi sliter mer med å lese ansiktsuttrykk når det er på skjerm.

– Om det også handler om at vi ikke er så uttrykksfulle når vi er på en skjerm selv, det vet jeg ikke, sier Erland.

Kanskje det også blir vanskeligere når vi sitter lengre fra kameraet.

– Når vi ser noen på avstand, synes jeg det er vanskeligere å tolke de små nyansene. Kanskje det er dårlig lys eller motlys, eller det er skurring på linja eller forsinkelser.

7. Forsinket lyd skaper krøll

Alle som har prøvd seg på en digital korøvelse, vet at det kan være overraskende store forskjeller i hvor forsinket lyden er.

Forsinkelser gjør at vi lettere avbryter hverandre, uten at vi skjønner at teknikken er årsaken.

– Derfor er det viktig å si høyt. Spør om det er noe galt med linjen nå, heller enn å irritere deg eller lure på hva det er som skjer.

Forslag til løsninger

Så hva kan vi gjøre, når det er for mange videomøter og for lite folk på hjemmekontoret?

En omdiskutert løsning er å skru av kameraet. Da slipper vi i hvert fall noen av problemene, som sceneskrekken og det å se på vårt eget ansikt.

Samtidig går vi glipp av positive sider ved å bli sett. Sintef-forskning viser også at vi føler oss mindre ensomme hvis vi har kameraet på.

Lærere og ledere uttrykker også ofte ønske om å se dem de snakker til.

– Hva mener du om å skru av kameraet?

– Det er litt komplisert. Som kommunikasjonsrådgiver anbefaler jeg at vi skal se hverandre, for da får du den nonverbale kommunikasjonen, sier Erland.

Men i løpet av koronaåret har hun endret mening, etter å ha sett flere undersøkelser som viser at flere faktorer gjør at kamera er slitsomt for oss.

1. Diskuter om dere skal skru av kameraet

En universalregel kan være vanskelig å lage, fordi kameraet er mer eller mindre nødvendig i ulike møter av ulik størrelse.

– Jeg tror organisasjoner er tjent med å ta den diskusjonen, lage noen retningslinjer eller i hvert fall løfte problemstillingen, sier Erland.

Kanskje det også kan handle om å ha litt variasjon, at noen møter er på telefon, noen med kamera av og noen med kamera på. Og at noen liker best å ha kameraet av.

– Jeg synes vi skal ta hensyn til at vi er forskjellige.

2. Skru av muligheten til å se deg selv

Funksjonen der du kan se deg selv til enhver tid, kan kanskje slås av, avhengig av hva slags videoverktøy du bruker. Det kan være så enkelt som å google «hide self view».

– Det er greit å ha en mulighet til å se seg selv i starten for å justere kamera, at en ikke ser rett inn i neseborene dine eller noe. Men å se seg selv hele tiden er en utfordring for oss. Vi er ikke vant til det, sier Erland.

3. Vik bort fra intimsonen

For å skåne den du snakker med fra å invadere hjemmekontoret deres med det enorme ansiktet ditt, kan du lene deg litt bort fra kameraet.

Og motsatt, for å slippe at gigakolleger overmanner deg, kan du slå av fullskjermsmodus, og se hva videomøteverktøyet har å by på av alternative visninger.

– Når vi får litt mer følelsen av avstand, så slipper vi å føle at intimsonen vår er truet.

4. Husk å gi øynene en pause

Med videomøter får ikke øynene skjermpauser som fysiske møter kan gi. Derfor er Erland opptatt av at vi må huske på å strekke blikket litt.

– Jeg hadde kontor i Jærens høyeste blokk med 18 etasjer i mange år. En høyblokk på Jæren, da kunne jeg se langt. Det var da jeg begynte å snakke om å strekke blikket, sier Erland.

Derfor ble hun så glad da hun oppdaget en amerikansk regel, 20-20-20-regelen, om at hvert 20. minutt skal du løfte blikket fra skjermen, i bare 20 sekunder, og se minst 20 feet, det vil si rundt seks meter.

5. Ta møtet gående ute

Noen har mulighet til å ta møtet fysisk utendørs. Det anbefaler også Sintef, som har forsket på hva som får hjemmekontor til å fungere. Korona eller ei, Erland er enig.

– Jeg anbefaler det sterkt. Da får du et godt møte, selv om du må holde to meters avstand.

6. Ta med videomøtet ut

Å ta et videomøte på mobilen mens du er ute og går, kan være ganske deilig når været er bra. Men de andre møtedeltakerne ser bildet av deg hoppe opp og ned, og støy kan være vanskelig å unngå. Så er det egoistisk å gå tur under videomøter?

– Jeg har hatt møter med folk som er ute og går, og ja, jeg blir litt sjøsyk. Men jeg vet ikke om jeg synes det er egoistisk å gå ut. Når vi har muligheter til å komme oss ut i frisk luft og dagslys, er det godt for oss som sitter altfor mye stille sånn som vi lever nå.

7. Ta en pause og gå ut

Vi har hørt det i over et år nå: Kom deg ut i dagslys i løpet av arbeidsdagen. Det gjelder også som medisin mot å bli sliten av video, understreker Erland. Hun rådgir ledere som forteller at de i økende grad tar møter på telefon.

– Vi blir slitne av å sitte stille også, og vi blir slitne i øynene av å se på skjerm hele tiden. Med telefonen kan du gå litt rundt, eller gå tur.

Til slutt kan vi skjenke en tanke til det som er positivt med videomøter, også når pandemien er over. Mindre reising sparer tid og miljø, og hverdagen kan bli roligere, tross alt.