På seks uker må studentene bli kvitt en diger kostnadsdriver i industrien

BÆRUM: Sola skinner på det store bygget som ligger innhyllet i grønt. Her holder risiko- og klassifiseringsselskapet DNV GL til – tidligere kjent som Det Norske Veritas, før fusjonen med tyske GL.

Mens området er feriedøsig, sitter åtte studenter på byggets bibliotek. De studerer finans, industriell økonomi og teknologiledelse, kybernetikk, matematikk og informasjonsteknologi, for å nevne noe.

Denne sommeren har de fått i oppgave å løse et kjempeproblem, som oppstår for de fleste industrier, men kanskje særlig innen maritim og olje og gass: Kravhåndtering.

Ekstremt dyrt i Norge

Det høres kanskje tørt ut, men med gedigne stabler av titusenvis av dokumenter, spekket med krav og standarder, har industrien i Norge et større problem enn alle andre. Ifølge en rapport fra Menon i 2016 måtte oljeselskaper på norsk sokkel i gjennomsnitt betale mellom 20 og 30 prosent mer enn andre selskaper i olje- og gassnæringen for identiske produkter. En betydelig del av denne kostnaden ble i rapporten forklart med spesifikasjons- og rapporteringskrav.

– For utstyrsleverandører er kostnader knyttet til administrasjon og dokumentasjon flere hundre prosent høyere ved leveranse til oljeselskaper enn til andre selskaper i olje- og gassnæringen, het det i rapporten.

Men hva er egentlig problemet?

­ I dag har DNV GL mer enn 1,5 millioner ulike krav for ulike formål. For eksempel at tykkelse på et rør må være sånn og sånn, avhengig av bruksområde og materiale.

– Kundene kommer til DNV GL og spør: Hvilke krav gjelder for meg når jeg skal bygge dette? I stedet for at man da må lete igjennom jungelen av 1,5 millioner krav, vil vi gjøre det lettere.

Det sier Fredrik Kittelsen, som er studentenes leder for prosjektet. Han studerer vanligvis industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, og spesialiserer seg innen innovasjon og entreprenørskap.

– Hvis et oljeselskap skal bygge en oljeplattform, så er den veldig kompleks, og det stilles mange krav, for eksempel til støy og styrke, og til hvordan den skal sveises. Dette står beskrevet i DNV GLs standarder og i andre standarder, sier han.

– Og dette er ikke nødvendigvis veldig oversiktlig, sier August Dahl, en annen av studentene som jobber på prosjektet.

– Ingen standard for standardene

Han peker også på at det er mange forskjellige kravforfattere, som skriver kravene på forskjellige måter.

– Det er ingen standard for standardene, sier han.

Sammen med seks andre studenter fikk de utfordringen i fanget: Med så godt som frie tøyler – begrenset til at det skal være både teknisk og økonomisk mulig – skal de finne ut av hvordan tids- og ressursbruken kan gå ned når det gjelder nettopp dette. Da skal studentene bruke den varierte bakgrunnen de har til å komme opp en god løsning som skal presenteres for svært kompetente kolleger i DNV GL. De startet i slutten av juni. I begynnelsen av august skal løsningen presenteres. Konseptet ble valgt forrige uke.

De har i forkant av dette fått grundige innføringer av en rekke personer i DNV GL. Deretter har de intervjuet relevante personer.

– Betydelig effektivisering

Etter å ha satt seg grundig inn i utfordringene, har de nå landet på en digitalisert løsning, som også innebærer at det blir satt krav til kravforfatterne.

– Vi skal gjøre det lettere for kravforfattere å følge en standard for å skrive krav, og gjøre det slik at maskiner kan strukturere kravene på en god måte. Da kan man filtrere krav. Kunden kan komme med noen parametere, og få ut de relevante kravene, sier August Dahl.

De har nå sett på for eksempel NLP, Natural Language Processing, som går ut på at man skal kunne trekke ut relevante features som er skrevet i prosa.

– Hvis løsningen fungerer og DNV GL vil bruke den, så vil det effektivisere betydelig. Kunden vil få raskere svar på sine henvendelser, og fagekspertene kan bruke tiden sin mer fornuftig, sier Kittelsen.

– Hvis løsningen blir god nok, så kan den integreres i en søkeportal der kunden selv kan finne løsningene, sier han videre.

Dahl ser for seg hvordan det kan bli i relativt nær fremtid.

– Futuristisk sett, hvis du lager en 3D-modell av for eksempel et skip, så kan du knytte de relevante kravene mot spesifikke delene av skipet, der du trykker på for eksempel skroget og får opp kravene her. Dette er digitalisering, sier han.

– Friske og nye tanker

Vilde Nyrønning Strøm jobber til daglig i DNV GLs avdeling Information and Risk Management, og er veileder for studentprosjektet. Hun mener årets prosjekt er svært spennende. Dette er nemlig det 12. året selskapet har et sommerprosjekt.

– Et slikt prosjekt gjør at studentene får innblikk i næringslivet, og får muligheten til å jobbe i tverrfaglige team. Og ikke minst: Hvordan kommer man opp med morgendagens løsninger, sier hun.

Hun mener at det vanligvis er slik at man kan bli farget av firmaet man jobber i.

– Studentene kommer inn med nye og friske tanker. Det er viktig å få andre synspunkter på de problemene man står overfor, sier hun.

Sommerprosjektene hos DNV GL skal representere hele selskapet, og studentene skal dermed få en oppgave – og komme med en løsning – knyttet til noe alle avdelingene kjenner seg igjen i.

– Årets problemstilling er veldig stor. Det har nok blitt slik i industrien at man godtar situasjonen som den er. I dag er det slik at det er PDF-er som blir sendt ut med standarder og krav. Deretter går de opp og ned i verdikjedene, sier hun.

– Enorme mengder

Dette kan fort bli problematisk, ifølge Strøm. Innen olje og gass hender det at ett enkelt prosjekt kan ha hundretusener av dokumenter.

– Når dette blir sendt nedover til leverandørene, så har man ikke mulighet til å ta stilling til alle kravene. Man kan miste kontroll over risikoen, og det kan jo være farlig, sier hun.

Strøm mener – selv om industrien er vant til regimet slik det er i dag – at dersom man får dette på en annen måte, så kan man spare tid, som er penger.

– Det er enorme mengder det er snakk om. Men om man bare ser litt nytt på det, så kan løsningene bli gode, sier hun.

En hardkodet prototyp

Studentene skal nå jobbe videre med en prototyp som altså skal presenteres i august. Først skal de nå ut for å snakke med det som eventuelt blir brukerne av den nye løsningen.

– For å tilpasse løsningen til brukerne er det avgjørende at vi snakker med dem som skriver krav i DNV GL. Det er de som vet hvor skoen trykker. Vi må finne ut av om de kunne tenke seg å bruke en slik løsning. Det vi kommer opp med skal være et godt dokumentert og gjennomtenkt konsept, sier Fredrik Kittelsen.

August Dahl, som skal lede den tekniske implementasjonen av konseptet, sier at det frem til presentasjon også blir viktig å dykke ned i de relevante teknologiene.

– Dette kommer til å bli en hardkodet prototyp, der vi skal vise «proof of concept». Da er det viktig at vi har dykket ned i både teknologiene og buzzwordsa som blir slengt ut på en presentasjon. Det sitter mye dyktige folk der, og da er det ikke rom for å presentere noe som ikke er godt gjennomtenkt.