Knapt noen har egen avtale for hjemmekontor. 9 punkter bør med i kontrakten, mener ekspertene

Jobber du helt eller delvis fast på hjemmekontor, skal du egentlig ha en egen avtale for dette, ifølge lovverket. Men selv etter ti måneder på hjemmekontor har de færreste arbeidstakere fått en slik arbeidskontrakt av arbeidsgiver.

Det kan i hvert fall virke slik på svarene fra en fersk medlemsundersøkelse gjennomført av ingeniørorganisasjonen Nito. Kun 7,8 prosent av ingeniørene har en egen arbeidsavtale for hjemmekontor ifølge undersøkelsen, som ble gjennomført blant 1200 ingeniører i november. Over 11 prosent vet ikke om de har en slik avtale.

Nito regner med at mange av de som oppgir at de har en egen avtale om hjemmekontor hadde denne på plass allerede før pandemien.

– Dette er ingeniører som kanskje bor i Halden, men jobber i Oslo og har to dager hjemmekontor i uka, sier advokat Tone Bjellaanes i Nito.

Sliter med å skille mellom jobb og fritid

Hjemmekontorforskriften pålegger arbeidsgiver å sette opp en tilleggsavtale for hjemmearbeid, dersom ikke hjemmearbeidet er av tilfeldig og kortvarig karakter. Striden gjelder hvorvidt forskriften gjelder nå i pandemien eller ikke, når mange må sitte hjemme av smittevernhensyn. Mer om dette senere.

Nito er blant de som mener det så langt ikke er avklart om hjemmekontor-forskriften gjelder eller ikke, og at man derfor ikke kan pålegge arbeidsgiver å gi alle medarbeiderne individuelle avtale for hjemmekontor.

Likevel mener Nito det kan være en klar fordel å inngå en hjemmekontoravtale nå som situasjonen har blitt svært langvarig for mange. Bakgrunnen finner vi i mange av svarene fra ingeniørene i undersøkelsen:

• Over 33 prosent jobber flere timer i løpet av en arbeidsdag på hjemmekontor sammenlignet med en dag på arbeidsplassen
• Av disse jobbet 71 prosent 1-5 timer ekstra ut over stillingsprosenten. 24 prosent jobbet hele 6-10 timer ekstra
• 45 prosent får ikke kompensert for overtid på hjemmekontoret. Det er 10 prosent færre enn de som vanligvis får kompensert overtid på kontoret.
• 70 prosent har ikke fått egne regler for arbeidstiden på hjemmekontoret (for eksempel andre regler for overtid, kvelds- og helgearbeid)
• 50 prosent sier arbeidsgiver ikke har lagt bra nok til rette for den fysiske arbeidssituasjonen på hjemmekontoret

– Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere et vern mot for mye arbeid, men ut ifra denne undersøkelsen kan det se ut som det flyter litt, at noen skiller viskes ut når du jobber hjemmefra, sier Bjellaanes.

Det synes ingeniørene også. Til sammen 20 prosent synes det i stor og svært stor grad er vanskelig å skille mellom arbeidstid og fritid på hjemmekontoret. 34 prosent synes i noen grad det er vanskelig.

Staten har opphevet kjernetiden for statsansatte ut året, slik at ansatte i større grad kan velge når på døgnet de jobber. Det kan være med på å bidra til uklarhet, selv om det gir ansatte en fleksibilitet som for mange er nødvendig for å få arbeidsdagen til å gå opp.

– Vi anbefaler en form for avtale. Det viktigste er at det er klart hva slags regler som gjelder på hjemmekontoret. Det er mange ansatte som ikke vet hvordan de skal forholde seg, sier Bjellanes.

Nito har laget en mal for avtale om hjemmekontor som de anbefaler arbeidstagere å sette seg inn i. Innholdet i avtalen kan du lese nederst i saken.

Virke uenig med departementet

Hovedregelen er altså at ansatte som jobber fast på hjemmekontor skal ha en egen avtale. Men forskriften inneholder et unntak for kortvarige og tilfeldige situasjoner med hjemmekontor. Diskusjonen har dreiet seg om hvorvidt bruken av hjemmekontor under pandemien kan ses på som kortvarig eller tilfeldig.

Mange har avvist behovet for en hjemmekontoravtale, og begrunnet det med at vi er i en tilfeldig situasjon, mens andre, spesielt de siste månedene, har påpekt at unntaket umulig kan gjelde nå 10 måneder ut i pandemien.

Nylig kom Arbeids- og sosialdepartementet med et eget notat hvor de gjør rede for hvordan de ser på saken. Det er imidlertid ikke alle som er enige i den vurderingen departementet gjør.

Blant annet mener Virke at departementet tar feil når de konkluderer med at hjemmekontor under pandemien kan omfattes av forskriften, og mener det ikke er krav til avtale for hjemmekontor så lenge det er et smittevernstiltak.

Tidligere byråsjef i Kommunal- og arbeidsdepartementet, nå juridisk rådgiver for Simployer, Hans Gjermund Gauslaa, er ikke enig med Virke.

– Slik jeg leser notatet går departementet langt i å si at det ikke lenger er snakk om en kortvarig eller tilfeldig ordning når ansatte på grunn av pandemien har hatt hjemmekontor mer eller mindre siden mars, sier Gauslaa.

– Kan få pålegg fra Arbeidstilsynet

Gauslaa presiserer at det så langt ikke har vært avgjørelser knyttet til forskriftens unntaksbestemmelser i rettsvesenet. Det finnes også lite forarbeider til hjemmekontorforskriften. Det betyr at det er usikkert hva som ville blitt utfallet av en tvist mellom arbeidsdager og arbeidsgiver.

– Departementet sier at arbeidsgivere må vurdere i hvert enkelt tilfelle. Men ut i fra hva de skriver om unntaket for kortvarig eller tilfeldig hjemmekontor, mener de nok at ganske mange nå burde ha en skriftlig avtale om hjemmekontor, sier Gauslaa.

– Hva kan konsekvensen være om arbeidsgiver dropper en egen avtale om hjemmekontor?

– Bedriften kan få pålegg fra Arbeidstilsynet om å få på plass avtaler innen en gitt frist, og deretter dagbøter dersom bedriften ikke følger opp, sier Gauslaa.

– Må hver medarbeider ha en individuell avtale om hjemmekontor, eller kan man ha en felles avtale for alle i bedriften?

– Dette er i utgangspunktet en avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker – altså en individuell avtale. Men det er ikke noe i veien for at arbeidsgiver tar utgangspunkt i en «mal» for slike avtaler, og så blir det opp til arbeidstaker om vedkommende synes den avtalen som arbeidsgiver presenterer er ok. Hvis ikke vil det kunne bli forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om innholdet, sier Gauslaa.

Nito sier de ikke tar stilling til om hjemmekontoravtalen bør være individuell eller ikke.

– Ikke oppdatert

Hjemmekontorforskriften dekker ikke alle problemstillinger. Den har for eksempel ikke detaljerte regler for hvem som skal betale for kontorutstyret på hjemmekontoret. I tillegg er det flere av Arbeidsmiljølovens bestemmelser som ikke gjelder.

– Hjemmekontorforskriften er ikke oppdatert og heller ikke tilpasset dagens pandemi-situasjon. Departementet holder nå på å revidere forskriften, og det arbeidet følger vi med på. Vi ønsker oss flere minimumsskrav, sier Bjellaanes.

Mal for avtale om hjemmekontor

Dette er punktene Nito mener bør være med i en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Også Simployer-jurist Gauslaa mener punktene er fornuftige. Malen tar opp flere spørsmål enn det dagens hjemmekontor-forskrift inkluderer:

• Omfang: Hvor mange dager eller timer i uken skal du jobbe hjemmefra, og hvor lenge gjelder avtalen?
• Hvordan er arbeidstiden? Nito anbefaler at men følger samme kjernetid som på arbeidsplassen, og at nattarbeid og helgedagsarbeid kun pålegges i henhold til reglene i Arbeidsmiljøloven. Overtid og merarbeid bør følge samme regler som for arbeidsplassen
• Tilgjengelighet: Når i løpet av døgnet skal du være tilgjengelig for arbeidsgiver?
• I hvilke tilfeller kan arbeidsgiver kreve at du likevel møter på jobb? Dette kan feks være nødvendige møter ved uforutsette situasjoner
• Utstyr: Nito mener arbeidsgiver skal betale for, installere og vedlikeholde utstyret som er nødvendig for at arbeidstakeren kan gjøre jobben hjemmefra
• Opplæring: Arbeidsgiver bør ha ansvar for at medarbeideren får opplæring i bruk og drift av utstyr, inkludert kommunikasjonsprogrammer, i den grad det er nødvendig
• IT-sikkerhet og taushetsplikt: Hva slags sikkerhetsregler gjelder for bruk av bedriftes IT-utstyr? Hvordan skal du oppbevare dokumenter som du ellers skulle ha makulert på kontoret?
• Ansvar og forsikringer: Arbeidstaker bør sørge for at arbeidstaker har tilstrekkelig yrkesskadedekning hjemme. I tillegg bør arbeidsgiver tegne ulykkesforsikring med lik dekning som yrkesskadeforsikringen, som dekker skader på fritiden
• Oppsigelsestid: Hva skjer dersom en av partene finner ut at hjemmekontor ikke var en god løsning likevel? Nito anbefaler at de første tre månedene regnes som en prøveperiode, med gjensidig oppsigelsestid på 2 uker. Etter utløpet av avtalen går arbeidstaker automatisk tilbake til kontoret.