Ingeniører jobber mer, men får ikke betalt for overtid på hjemmekontoret

At mange ingeniører ikke får overtidsbetalt er et tema som har bekymret Nito i lang tid. En stor andel av dem som jobber i privat sektor har skrevet under på arbeidsavtaler der overtidsbetaling er inkludert i årslønnen, såkalt særlig uavhengige stillinger. Nito mener mange av disse avtalene er ulovlige.

Nå i koronapandemien ser det ut til at enda færre enn tidligere får kompensert for overtiden de legger ned. Det kommer fram av en fersk spørreundersøkelse om bruken av hjemmekontor gjennomført av ingeniørorganisasjonen Nito.

Et av forholdene undersøkelsen tar for seg er spørsmål rundt arbeidstid og hvordan den påvirkes av at man jobber hjemmefra. Et representativt utvalg på 1200 ingeniører i medlemsmassen deltok i undersøkelsen.

Jobber mer hjemmefra

Snaut 70 prosent av de spurte ingeniørene oppgir at de har jobbet eller jobber hjemmefra under pandemien.

Blant disse oppgir over 30 prosent av ingeniørene at de jobber flere timer i løpet av en arbeidsdag på hjemmekontoret sammenlignet med en arbeidsdag på arbeidsplassen.

61,5 prosent oppgir at de ikke jobber mer hjemme enn på kontoret, mens 5 prosent sier de ikke vet om de jobber mer.

Nito kjenner ikke årsaken til at mer enn 1 av 3 ingeniører jobber flere timer hjemmefra, om det skyldes at medarbeiderne ikke passer arbeidstiden, at de har fått mer å gjøre enn tidligere, eller at arbeidsgiver forventer en ekstra innsats.

Noen få jobber veldig mye

Av de 310 personene som oppgir at de jobber mer, sier drøyt 71 prosent at de jobber 1-5 timer mer i uka dersom de jobber hjemmefra, mens cirka 24 prosent sier de jobber 6-10 timer mer i uka hjemme.

– At så mange jobber 6-10 timer mer i uken, er mye, sier Nito-advokat Tone Bjellaanes.

Knappe 5 prosent jobber over 10 timer mer i uka på hjemmekontoret.

Halvparten får ikke betalt overtid

På spørsmål om ingeniørene får betalt overtid når de jobber på hjemmekontoret, svarer hele 45 prosent av de 924 ingeniørene som jobber hjemmefra at de ikke får betalt for overtiden de legger ned.

Til sammenligning svarer nær 55 prosent at de får kompensert for overtidsarbeid til vanlig. Det er altså 10 prosent flere som oppgir at de ikke får betalt overtid når de jobber hjemmefra.

– Det kan være fordi ting flyter mer over i hverandre på hjemmekontoret, at det er vanskeligere å skille mellom arbeid og fritid. Eller så kan det være at folk er mer tilbakeholdne med å rapportere overtid hjemmefra. Men hvis det er slik at arbeidsgivere er mer tilbakeholdne med å kompensere overtid som skjer på hjemmekontoret, er det bekymringsfullt, sier Bjellaanes.

Flere bedrifter har opplevd at effektiviteten har økt med mange ansatte på hjemmekontor. Nito-advokaten mener det er et paradoks dersom ingeniører både jobber mer effektivt og legger igjen flere timer hjemme, men samtidig ikke får kompensert for overtidstimene.

– Vi mener arbeidstakere stort sett skal ha vanlig arbeidstid. Og jobber du mer enn det, skal du få kompensert for det.

Før opp timene

Bjellaanes sier det er arbeidsgivers ansvar å påse at arbeidsforholdene medarbeiderne er forsvarlige og at man ikke jobber for mye. Spesielt ikke uten kompensasjon. Men arbeidstaker har også et eget ansvar for å følge med, påpeker hun.

– Pass på at du fører opp timene dine, og krev kompensasjon for den tiden du faktisk jobber, sier Bjellaanes.