Ingeniører er gull verd for oppstartsbedrifter

Ingeniører, og i det store og hele personer med STEM-kompetanser (Science, Technology, Engineering og Mathemathics), er gull verd for gründerbedrifter.

Dette kommer klart fram i en ny, omfattende undersøkelse av vekstgrunnlaget i dansk næringsliv fra Akademiet for Tekniske Videnskaber (ATV).

I rapporten med tittelen «Danmarks nye vækstlag» dokumenterer ATV at det er en klar sammenheng mellom høy vekst, mange ansatte og økt eksport når bedriftene er fundamentert på tekniske kompetanser.

Konklusjonen vil være ett av flere emner som danner rammen for ATVs toppmøte tirsdag. Kartleggingen av vekstlaget baserer seg på et omfattende analysearbeid foretatt av Damvad Analytics.

Helt konkret viser undersøkelsen at allerede etter fem år begynner vekstbedrifter som har ingeniører og andre STEM-kompetanser sirkulerende rundt i kontorlokalene og utviklingsavdelingene, å dra fra fra konkurrentene som ikke har disse kompetansene.

En typisk oppstartsbedrift som baserer seg på kunnskap og tekniske kompetanser, har etter fem år syv årsverk og en årlig omsetning på 11,2 millioner norske kroner. En typisk oppstart i industrien beskjeftiger på samme tidspunkt to årsverk og omsetter for 3,4 millioner norske kroner. Altså under en tredel.

– Dette er første gang vi så tydelig ser oppskriften på suksess sett med samfunnsbriller. Hvis politikerne vil skape vekst, viser vi oppskriften her, sier Charlotte Rønhof, som er leder for ATVs science og engineering-komité.

• Advokat: Dette er de vanligste gründer-fellene

Ikke bare akademikerkunnskap

I tillegg til å se på vekst-iverksettere kontra industrien generelt, ser undersøkelsen også på hvordan oppstartsbedrifter basert på teknisk kunnskap klarer seg i forhold til oppstartsbedrifter basert på generell akademikerkunnskap.

Hvis man ser man på den beste firedelen av bedriftene som for en stor del bygger akademisk kunnskap, beskjeftiger de i snitt 22 ansatte og omsetter for 35 millioner norske kroner etter 20 år. Ser man på den beste fjerdedel av de bedriftene som baserer seg på teknisk kunnskap, er antallet årsverk 42, mens de i gjennomsnitt omsetter for 74 millioner norske kroner. Altså det dobbelte – rundt regnet.

– Og dette er bemerkelsesverdig, sier Charlotte Rønhof.

– Det er ikke bare snakk om en akademiker-effekt – altså som vi allerede vet, at høyt utdannede i det hele tatt betyr mye for vekst. Bedrifter som satser på ingeniører og andre naturvitenskapelige kompetanser, klarer seg langt bedre. Så hvis vi vil ha vekst, er det altså flere av denne typen bedrifter vi skal satse på, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under grafikken).

Ikke overraskende mener Charlotte Rønhof at vi må få flere av denne typen bedrifter. Men det krever at politikerne fjerner litt av det hun kaller «egenskapte snubletråder».

– Vi må øke muligheten for at disse bedriftene kan få den tiltrengte arbeidskraften. I tillegg til å utdanne flere med STEM-kompetanser i Danmark – og særlig få med flere kvinner – må vi gjøre mer for å tiltrekke oss kompetent utenlandsk arbeidskraft og investere mye mer i teknisk forskning, mener hun.

• Anita Krohn Traaseths siste prosjekt i Innovasjon Norge: Hedre kvinner

Teknologioverføring må fungere

I den helt konkrete enden må det også bli lettere å ta kunnskap og IPR-rettigheter med seg ut fra universitetene og bygge nye bedrifter.

– Bedriftene peker ofte på at de har store utfordringer nettopp her. Og det må løses, sier hun.

Det er nemlig ifølge Charlotte Rønhof fremdeles en del å gjøre på området for teknologioverføring – også selv om Uddannelses- og Forskningsministeriet sammen med universitetene har gitt mellomstore bedrifter og gründere lettere tilgang til ny kunnskap og teknologi fra universitetene.

– Hvis jeg skal være helt ærlig, tror jeg ikke dette tar av for alvor. Jeg har fulgt dette emnet i mange år, og forståelsen er som lunkent vann. Ja, vannet er varmt, men man brenner ikke fingrene, så problemstillingen blir aldri tatt helt på alvor, sier hun.

Men er det ikke også viktig at vi som samfunn får noe tilbake, og at Tech Trans dermed holder på med sitt?

– Jeg har stor forståelse for universitetenes oppførsel. Det finnes ingen magisk løsning, men det går bare altfor ofte galt i verdianslagene. Som eksempel overvurderer man ofte verdien av kunnskap, slik at det blir urimelig dyrt for bedriftene. Det er blant annet også forskjell på hvordan de enkelte universitetene agerer innenfor den samme lovgivningen. Det er altså allerede i dag store muligheter for at få flere spin-offs fra universitetene, hvis man vil, sier hun.

Uddannelses- og forskningsminister Tommy Ahlers (V) innrømmer at det er utfordringer med Tech Trans-systemet slik det framstår i dag.

«Jeg har selv hørt kritikken av Tech Trans-enhetene fra flere forskere og gründere, og jeg er enig i at dette ikke fungerer optimalt. Derfor kommer vi til å se nærmere på dette området når vi har resultatene fra panelet om kunnskapsbasert innovasjon til høsten. Deretter kan vi ta grundig fatt i det med utgangspunkt i panelets anbefalinger og evalueringene av innovasjonsfondet og Tech Trans-kontorene. Så vi ser på hele systemet i en sammenheng,» sier han i et skriftlig svar.

«Jeg har en visjon om at vi blir mye flinkere til å lage kunnskapsbaserte oppstartsbedrifter som springer ut fra universitetene. Konkret er målet 10 bedrifter med en omsetning på en milliard kroner (1,3 milliarder norske) på 10 år. Det krever at vi tar en titt på hele innovasjonssystemet – og ikke bare på Tech Trans-enhetene.»