karriere

Ikke gå i denne fella dersom kontrakten din skal oppdateres

Nye krav til arbeidskontrakter.

Fra 1. januar 2017 er reglene blitt langt strengere for bestemmelser som skal hindre deg i søke jobb hos en konkurrent.
Fra 1. januar 2017 er reglene blitt langt strengere for bestemmelser som skal hindre deg i søke jobb hos en konkurrent.

Fra og med 1. januar 2017 gjelder ikke gamle arbeidskontrakter med bestemmelser om at du må sitte i karantene uten lønn, før du kan begynne å jobbe for en konkurrent.

Tidligere var slike konkurranseklausuler vanlige. Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt at hver åttende sivilingeniør i næringslivet har undertegnet slike avtaler.

I praksis kunne det bety ett år eller lenger uten lønn før du kunne begynne å jobbe for en konkurrent.

Det er imidlertid flere ting du bør passe på dersom arbeidsgiver foreslår å oppdatere kontrakten din, slik at den er i samsvar med loven.

Forslag som kan koste dyrt

De ser at advokatfirmaer skriver forslag til oppdaterte kontrakter for medlemmene, for å få dem i samsvar med loven. Samtidig ser NITOs advokater at det i forslagene dukker opp nye bestemmelser, som kan koste folk dyrt. Ingeniørorganisasjonen NITO har fått mange henvendelser om de nye reglene.

– De skriver inn de obligatoriske endringene som går i arbeidstakers favør, forteller NITO-advokat Kirsten Rydne.

– Men, det som vi har sett flere ganger, er at de også legger til andre ting uten å si fra, fortsetter hun.

Konkurranseklausul

En konkurranseklausul er gjerne et punkt i arbeidsavtalen som begrenser dine muligheter til å begynne hos en annen arbeidsgiver eller starte, drive eller delta i annen virksomhet etter at du har sagt opp jobben.

Hun nevner bestemmelser om konvensjonalbot ved brudd på konkurranseklausulen.

– Det følger ikke av loven. Det er noe man ikke ønsker seg, sier hun.

Et eksempel er en arbeidsgiver som ville gi bot tilsvarende tre månedslønninger ved brudd på konkurranseforbudet. I tillegg kom eventuell erstatning for tap bedriften ble påført på grunn av bruddet.

- Må protestere

Rydne understreker at det er viktig å være klar over at du ikke er forpliktet til å akseptere nye vilkår som går i din disfavør som arbeidstaker.

– Når det gjelder eksisterende arbeidsavtaler, så er det en gjensidig bindende avtale, så den kan ikke endres uten at partene blir enige om det. Med mindre det foreligger en oppsigelsesgrunn, sier hun.

– Arbeidsgiver kan ikke føye til noe, med mindre arbeidstaker er enig. Men det er klart at oppdatering av konkurranseklausuler for å bringe dem i samsvar med lovens krav, det må man og bør man akseptere. Nye vilkår som går i din disfavør, det må man passe på å ikke akseptere, sier hun.

– Man må protestere rett og slett, sier hun.

– Jeg synes det er uryddig av arbeidsgiver at de ikke er tydelige på hva de gjør. På at forslaget inneholder både en oppdatering og nye vilkår, sier advokaten.

Ett år uten lønn var vanlig

Hun forteller at det ryddes opp i arbeidskontrakter i alle bransjene NITO er involvert i.

- Ett års karantene uten lønn var standard. Det hadde ingen kostnad for bedriftene. Ofte bet ikke arbeidstakeren seg merke i klausulen før kontrakten ble undertegnet, sier hun.

Advokaten mener det er for tidlig å si om mange bedrifter velger å fjerne klausulene.

De nye reglene

  • Konkurranseklausuler bare kan brukes når arbeidsgiver har et særlig behov for vern mot konkurranse.
  • Maksimal karanteneperiode på 12 måneder.
  • Full lønnskompensasjon opp til 8 G (720.000 kroner) i karanteneperioden.
  • 70 prosent lønnskompensasjon for inntekt mellom 8 G og 12 G (1.090.000 kroner).
  • Ved forespørsel fra arbeidstaker skal arbeidsgiver innen fire uker besvare om og i hvilken utstrekning konkurranseklausul vil bli gjort gjeldende.
  • Alle allerede inngåtte avtaler må tilpasses det nye lovverket innen 1. januar 2017.
  • Reglene gjaldt for nye avtaler fra og med 1. januar 2016

Hun tror at prosessen med lovendringen har skapt økt bevissthet om unødvendig bruk av konkurranseklausuler.

- Enkelte virksomheter hadde det fra topp til bunn. Både vaktmesteren og direktøren hadde konkurranseklausul, sier hun.

Hun mener de gamle reglene i flere tilfeller gjorde at folk valgte å bli i jobbene sine, fremfor å skrifte arbeidsgiver.

- Veldig ofte så ble ikke konkurranseklausulen aktualisert. Folk hadde ikke råd til det. Det som skjedde var at man lot være å bytte jobb,

Hun mener det er årsaken til at det har vært så få rettssaker rundt disse spørsmålene.

- Ingen var villige til å ta de til retten, sier hun.

Fagforeningen Tekna opplyser på den annen side om relativt få henvendelser fra medlemmene om konkurranseklausuler siste år - selv om lovendringen som kom i fjor hadde full virkning fra 1. januar 2017.

Stoppet senioringeniør

Teknisk Ukeblad har funnet frem til noen av sakene som havnet i rettsapparatet. Flere av disse er omtalt i en rapport som nylig ble laget for Arbeids- og sosialdepartementet.

I 2012 gikk seismikkselskapet Westerngeco rettens vei for å stoppe en senioringeniør som var på vei over til konkurrenten Petroleum Geo-Services.

Ingeniøren sa opp jobben i Westerngeco i november 2011.

Ingeniøren fikk ikke lov til å begynne i stillingen vedkommende hadde fått i Petroleum Geo-Services før 1. mars 2013, ifølge en kjennelse fra Asker og Bærum tingrett.

Seismikkeksperten hadde noen år tidligere signert en avtale som blant annet inneholdt en bestemmelse om at han ikke kunne ta arbeid innen seismisk forskning eller teknikk, seismisk datainnhenting, seismisk databearbeiding og tolkning, eller seismisk utstyrsproduksjon før ett år etter oppsigelsestidens utløp.

Ingeniøren hadde ifølge avtalen med Westerngeco ikke krav på betaling i karanteneperioden. Selskapet tilbød likevel lønn i ni måneder.

Måtte betale over 80.000 til ingeniør

I en annen sak forsøkte Karsten Moholt å gå rettens vei for å forsøke å hindre at én av deres tidligere ingeniører fikk jobbe med samme oppgaver hos konkurrenten IKM før det hadde gått ett år.

Selskapet fikk først gjennomslag for dette hos Bergen tingrett, men ingeniøren fikk senere omgjort avgørelsen. Det endte med at Karsten Moholt måtte dekke saksomkostninger på over 80.000 kroner.

Powered by Labrador CMS