Halvparten av norske ingeniører må jobbe etter arbeidstid hvis sjefen spør

Pandemien har sørget for at vi alle vet at dersom du bare trenger datamaskin og internett for å jobbe, kan du jobbe veldig fleksibelt.

Men hva kan bli fordeler og ulemper med et fleksibelt arbeidsliv for ingeniører?

Organisasjonen Association of Nordic Engineers er en paraplyorganisasjon for Nito og arbeidstakerorganisasjoner for ingeniører i de andre nordiske landene. De har stilt spørsmålet om hva som er fordeler og ulemper ved fleksibelt arbeid, og hvor fellene ligger for det rapporten kaller «høyt kvalifiserte hvitsnipp-arbeidere».

Undersøkelsen skulle ikke finne svar på hvordan det sto til under pandemi og nedstenging, men hvordan fleksibilitet på jobben fungerte før pandemien kom.

Over halvparten må være tilgjengelig på fritiden

Nito-president Trond Markussen sier at ingeniører må være oppmerksomme på tydelige grenser for å få et godt hybrid arbeidsliv.

– Det er viktig å sette grenser for seg selv, og man bør skille mellom arbeidstid og fritid. Den enkleste måten å gjøre det på er å ha klare rammer for når man skal arbeide, for eksempel kjernetid eller den tiden man vanligvis ville ha arbeidet fra kontoret, skriver Markussen i en e-post.

Han understreker at Nito stiller seg positivt til frivillighet og fleksibilitet og vil følge utviklingen nøye.

Norske og islandske ingeniører må i større grad være tilgjengelige for sjefen etter vanlig arbeidstid. Over halvparten, 56 prosent, av de spurte Nito-medlemmene svarer ja på det, mot bare 34 prosent av danske ingeniører.

Det kan ifølge undersøkelsen være en pekepinn på hvordan hybrid-arbeidslivet vil fungere på det punktet.

Trond Markussen kaller det urovekkende.

– Nito mener selvfølgelig at det er bekymringsfullt at arbeidsgivere forventer at ansatte skal være tilgjengelig utenfor arbeidstid, og det går på bekostning av den ansattes fritid. Det er viktig at ledere gir klare signaler til sine ansatte om at dette ikke er forventet, sier Markussen.

Han kjenner ikke til noen mulig forklaring på ulikheten mellom landene, men understreker at det er viktig å være bevisst på skille mellom arbeids- og fritid.

– I den grad arbeidstakere opplever at det forventes tilgjengelighet bør det tas opp. Enten direkte eller via de tillitsvalgte, sier Markussen.

Sliter med skillet mellom jobb og fritid

Selv om mange mener de blir mer effektive hjemme, og her er finske ingeniører på topp, er det likevel mindre sosialt. Her skiller Nito-ingeniørerene seg tydelig ut og er veldig sikre på at det sosiale får seg en trøkk når folk sitter mer hjemme.

Mange svarer også at det viktige skillet mellom arbeid og fritid er dårligere når vi sitter hjemme, når kontoret ikke er stedet der arbeid foregår.

Her er det arbeidsgiver som har det overordnete ansvaret og må sørge for å signalisere at rammene for arbeidstid som gjelder på arbeidsplassen også gjelder på hjemmekontor, mener Markussen.

– Det er nok spesielt viktig å gi unge og nyansatte disse signalene, slik at alle e-poster etter arbeidstid ikke oppfattes som en jobbordre, sier Markussen, som også mener at det kan gjøres ved at møter legges til dagtid og at e-poster ikke sendes utenfor vanlig arbeidstid.

Helt til slutt er det mange som venter at balansen mellom jobb og fritid skal bli bedre de neste tre årene. Mens omtrent like mange mener det ikke blir det.