– Disse tre personlighetene trengs for å lykkes som gründer

– Våre studenter og norske studenter har svært mye til felles. De er veldig smarte, dedikerte og lidenskapelige. Men nordmenn har vanskeligere for å slå seg på brystet, sier Trish Cotter.

Hun er assisterende direktør ved Martin Trust Center for MIT Entrepreneurship, som jobber med å fremme entreprenørvirksomhet ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

MIT er flere ganger rangert som verdens aller beste universitet (se faktaboks). MIT-studenter har senere skapt teknologilokomotiver som Bose, HP, iRobot, Dropbox og Akamai.

Cotter har selv entreprenørbakgrunn og var blant annet med på å børsnotere Visual Networks og Netezza i henholdsvis 1998 og 2007. Hun har en såkalt Entrepreneur-in-Residence-stilling ved MIT, som innebærer at hun veileder studenter som har en ambisjon om å starte for seg selv.

TU intervjuet Cotter på Technoport-konferansen i Trondheim. Hun kommer med fem råd til vordende gründere.

• Kronikk: De vanligste gründer-fellene

1. Å feile

– Vi vil at du skal feile. Det skal du gjøre i et trygt miljø, mens du er student hos oss, sier hun.

Det er to hensikter med rådet.

Den ene delen går på å være villige til å ta risiko. Det øker sjansen for å feile, noe man også kan lære mye av.

– Tenk stort, utenfor landegrensene. Jeg vil ikke ha en ny dating-app eller mat raskere. Finn ut hvor du kan bidra og test det i den virkelige verden. Skal du endre energi-spekteret eller anvendelsen av fisjon? Skal du bruke verdensrommet på en ny måte? Når du tror at du kan gjøre noe stort, kan du utgjøre en forskjell, sier Cotter.

Den andre hensikten med rådet er egentlig det motsatte av rådet selv. MIT ønsker ikke å utdanne gründere som feiler i det virkelige liv. Derfor vil de at du skal feile mens du er i et trygt miljø: Mens du er student (i dette tilfellet hos MIT).

Som en del av MITs gründerskole sendes elevene gjennom et program med 24 steg. Dette er de samme stegene som beskrives i Bill Aulets bok «Disciplined Entrepreneurship».

Stegene tar opp følgende spørsmål:

• Hvem er din kunde?
• Hva kan du gjøre for din kunde?
• Hvordan får kunden produktet ditt?
• Hvordan tjener du penger på produktet ditt?
• Hvordan designer og bygger du produktet ditt?
• Hvordan skalerer du markedet ditt?

– Deretter må studentene prøve seg på det globale markedet, for eksempel i en oppstartsbedrift, sier Cotter.

– Til slutt gjør opplevelsen kanskje at du velger vekk entreprenørskapet. Da kan prosessen likevel ha vært vellykket, ettersom vi ikke vil at det skal brukes penger på studenter som ikke klarer å stå distansen. Studentene bør bruke disse trygge rammene til å bli kjent med egen personlighet og finne ut om dette virkelig er noe de ønsker å gjøre, sier Cotter.

• Frister med frihet og ansvar: Slik vil tek-knoppene stjele studentene fra konsulentselskapene

2. En god idé trenger ikke være en god forretningsidé

– I går hadde jeg en workshop med doktorgradstudenter. Jeg viste frem en presentasjon av noe som så ut som et forskningsprosjekt, og spurte hva de syntes om det. Det sa at det hørtes ut som en veldig god idé. Det er fordi det var en god idé. Men det var ikke en god forretningsidé, det var et forskningsprosjekt, forteller Cotter.

Hun mener det er helt sentralt å lære seg å kommunisere ideene sine på en attraktiv måte for et gitt publikum.

– Man må lære seg forretningsspråket. Studenter er vant til å bli karaktersatt gjennom skolen. De er vant med at det finnes et riktig svar. Men i entreprenørskap finnes det ikke et riktig svar.

Du trenger likevel ikke selv å kunne forretningsspråket flytende, så lenge du følger neste punkt på lista.

• Kjenner du historien? Slik ble Israel en av verdens fremste startup-nasjoner

3. Tre personligheter du trenger i et oppstartsselskap

Dersom du har bestemt deg for gründerlivet, bør du få med deg flere på laget, forteller Cotter. Hun mener det er tre personligheter et oppstartsselskap trenger.

– Dårlige team er en av hovedgrunnene til at oppstartsselskaper ikke lykkes, sier Cotter.

– Du trenger en «hipster» som sørger for brukervennlighet og design, en «hacker» - selskapets MacGyver og teknologiekspert, og en «hustler» - selskapets salgsperson som tenker på hva kunden vil ha. Alle vil ha ulike synspunkter på produktet, forklarer Cotter.

De tre personkarakteristikkene ble først brukt av Rei Inamoto på festivalen SXSW i 2012. Han var da kreativ sjef i det digitale byrået AKQA.

MIT forsøker å konstruere slike team på skolen.

– Vi setter fram pizza, elektronikk og henter inn forelesere som tiltrekker seg ulike typer mennesker. Bedriftsøkonomistudentene ønsker å møte teknologistudentene. Teknologistudentene vet at de trenger en som kan økonomi. Dermed har de felles interesse av å finne hverandre, sier Cotter.

• Årets teknologikvinne 2017 er gründer: Nuria er blitt eier i en bedrift med enormt potensial, men vil likevel være forsker på heltid

4. Tilknytt deg folk som er lengre fremme enn deg

Cotter forteller at de knytter sammen folk som er litt foran i løypa, sammen med de som er litt bak.

– Da får vi en lenke i økosystemet, sier Cotter.

Nettopp økosystemet er viktig for MIT, ettersom teknologigiganter som Apple, IBM, Microsoft, Amazon og Google har kontorer i Boston.

– Vi har klynger for alle mulige typer teknologier, og hver klynge er knyttet til et større økosystem for å få teknologien ut i verden. For hvis du kun gjør forskning, og aldri får teknologien ut i markedet slik at den gjør en forskjell, hva har du da egentlig gjort? spør Cotter retorisk.

• Slik innoverer norske selskap: De ødelegger sin egen forretningsmodell med vilje

5. Finn ditt brohode («beachhead»)

Uttrykket «beachhead» stammer fra en krigsstrategi hvor en militær enhet når et landingspunkt på stranden og forsvarer området inntil forsterkningene gjør dem i stand til å avansere.

I forretningsøyemed handler det om å finne den er de første kunden(e) som vil undersøke, kjøpe og bruke produktet ditt, og dermed bli en viktig ambassadør for selskapet ditt. Det er viktig å tenke på denne kundens behov og ønsker allerede på starten av utviklingsprosessen.

– En viktig grunn til at oppstartsselskaper går under, er at de ikke kjenner markedet sitt. Finn dit brohode. Da får du litt omsetning og moment for å gå videre. Investorene blir imponert hvis du kan vise til markedsmilepæler, og ikke bare kommer direkte fra laboratoriet og ber om millioner av kroner, sier hun.

• Her er lista: Dette er Norges 50 fremste teknologi-kvinner