Skoler tar grep: Sliter med å få opp interessen for teknologifag i ungdomsskolen

16 åringen Olai Holmen Skodje fra Godøy, har brukt skoletimer til å jobbe på flyplassen på Vigra ved Ålesund. Gjennom to år i ungdomsskolen har han vært innom mange av arbeidsoppgavene som finnes på en flyplass.

– Jeg har lært å jobbe, sier han.

Stort behov for fagarbeidere

I august starter tusenvis av 16 åringer på videregående skoler. De har valgt utdanningsprogram ut fra vurderinger og erfaringer de har gjort seg gjennom sitt unge liv. Undersøkelser viser at foreldre er viktige når barn skal velge retning videre. Tendensen i mange år er at for få velger yrkesfaglige utdanningsprogram.

«Desperat jakt etter fagarbeider», «Bedrifter etterlyser kompetanse», «Hvem skal pleie oss i fremtiden» og «Solberg jakter flere yrkesfagselever». Dette er overskrifter som har møtt oss i media siste året. Ut fra behovet for arbeidskraft er det for få ungdommer som velger yrkesfaglig utdanning. «Teoritung» og «kjedelig» er begrep vi ofte hører om ungdomsskolen.

5 prosent tar Teknologi i praksis

I 2012 ble også valgfag innført. Valgfag må alle elever ha, og skolene kan ut fra en rikholdig meny, velge hvilke fag en vil tilby. Tidlig ble det kjent at mange skoler slet med å finne nok lærere innen teknologifag. Friluftsliv, teknologi i praksis, design og redesign, innsats for andre og produksjon av varer og tjenester er noen av tilbudene som finnes. Her legges det vekt på at alle fag skal være praktisk organisert.

En oversikt fra Utdanningsdepartementet (UDIR), viser at det er stor forskjell på hvor mange elever som velger de ulike valgfagene. Tallene påvirkes av at ikke alle skoler tilbyr alle alternativene. Det meste populære valgfaget er Fysisk aktivitet og helse. Ca. ⅓ av alle elever velger dette. For Teknologi i praksis er det en nedadgående trend.

I skoleåret 2014–15 var det 12 702 elever som valgte Teknologi i praksis. Dette tilsvarte 7 % av alle ungdomsskoleelever. Tallene har vært synkende de siste fem årene, og i forrige skoleår var det 9 293 elever som valgt dette faget. Dette tilsvarte 5 % av alle ungdomsskoleelevene.

– Motivere til å utvikle teknologiske produkter

I fagplanen for faget står det at Teknologi i praksis skal motivere elevene til å utvikle teknologiske produkter ut fra lokale behov og problemstillinger. For å få til dette, betinger det lærere som evner å se muligheter, og som gjerne kan samarbeide med lokalt næringsliv. Videre er håpet at utvikling av produkt kan gi skaperglede og mestringsfølelse hos elevene.

Kolvikbakken ungdomsskole i Ålesund mener de har lyktes godt med organiseringen av faget. Lærer Jonas Lundberg sier at de har gode opplegg for alle tre årene. På 8. trinn skal elevene jobbe med Mindstorm Lego. «Det er viktig at elevene får lage egne produkt, og at de har fri fantasi», sier læreren. På 9. trinn får elevene lov å være innovative. «Oppfinneren i eleven får frie tøyler» sier Lundberg. Her får elevene prøve og feile i trygge rammer. På 10. trinn bygger klassen båter. Her handler det om design og utforming. Båtene bygges i isoporlignende materiale, og utstyres med motor og styreteknikk. I samarbeid med NTNU i Ålesund får elevene prøvd ut båtene i bassenget til universitet. «Prosessen og tankene bak løsningsforslagene, og refleksjonen etterpå, er mye viktigere enn den ferdige båten», sier Lundberg.

«Teknologi i praksis kan være et svært viktig fag for å gi elevene lyst til å være med å videreutvikle Norge. Vi trenger ungdommer som velger utdanninger som gir teknisk kompetanse på et høyt nivå», mener Lundberg.

«Mestring er det viktigste av alt, og de praktiske fagene må ha det som mål at elevene oppnår gleden av mestring», avslutter Jonas Lundberg fra Ålesund.

De siste årene har ungdomsskolene fått mange verktøy for å tilby elever en mer praktisk skolehverdag. Dette gir mulighet til å gi ungdom et godt innblikk i de ulike tilbudene for yrkesfaglig utdanning. Velger en elev «riktig», kan 40–50 prosent av skoleuken bestå av praktiske fag.

Alle landets ungdomsskoler tilbyr praktiske fag. Ut fra rammebetingelsene skolene har, organiseres fagene på ulike måter. For å vise hvor forskjellig det kan gjøres, kan vi se på tre eksempel.

På Vigrestad på Jæren boltrer alle ungdomsskoleelevene seg i en egen verkstedhall på Stokkeland. Ved Søndre Land ungdomsskole i Hov, lærer elever om ulike håndverksteknikker. Og Olai Holmen Skodje som har vært elev ved Godøy ungdomsskole i Giske kommune, har sammen med sine medelever hatt tilbud om å praktisere ute i arbeidslivet i skoletiden.

Ungdomsskolene på Godøy, Vigrestad og i Hov, har utnyttet mulighetene som finnes. Fra 2012 ble det mulig for alle landets ungdomsskoler å tilby faget arbeidslivsfag. Dette faget er et alternativ til fremmedspråk. Faget skal føre til karakter, og elevene kan bli trukket ut til muntlig eksamen. Hovedintensjonen med faget er å utruste elever til å bedre kunne ta et riktig valg til videregående utdanning. Det er frivillig for en ungdomsskole å tilby arbeidslivsfag.

Utdanningsvalg

Alle ungdomsskoleelever skal også ha faget utdanningsvalg. Dette faget skal gi alle elever et innblikk i hvilket yrker og utdanninger som finnes, og endelig lede frem mot et riktig valg av videregående utdanning.

Legger vi til fagene kunst og håndverk og mat og helse, kan altså en ungdomsskoleelev i løpet av en skoleuke ha et betydelig antall timer med praktiske fag

– Å jobbe i skoletiden gir en god pause fra skolehverdagen, sier Skodje fra Godøy. Han skal nå gå TIP (Teknisk og industriell produksjon) i videregående skole, og tar sikte på å bli maskinist på båt. Praksis i ungdomsskolen kan gi et fortrinn når han nå skal ut i en praktisk utdanning. I tillegg til arbeid på flyplassen, har han jobbet med fiskeri sammen med bestefaren. Han mener at alle ungdomsskoler burde tilby arbeidslivsfag.

– Det har vært en stor fordel for meg å jobbe i stedet for å bruke mange timer i uken på å lære fremmedspråk.

Skodje gleder seg til å starte på en praktisk utdanning i videregående skolen.

Lærer Leif Arne Hausken sier at Godøy ungdomsskole har tilbudt ungdom å prøve ut arbeidslivet helt siden de valgte å tilby arbeidslivsfag. Han skryter av bedriftene i nærområdet som er positive til at de unge elevene få prøve ut yrker, tross sin alder.

– Vi ønsker at alle elevene skal få skikkelig erfaring før de gjør et valg til videregående skole.

Bygget eget verksted

Dette sier tidligere rektor Ingvar Søre-Reime, som nå i sommer gikk av med pensjon. På Vigrestad tilbys det også arbeidslivsfag. Men ledelsen ved skolen ønsker å tenke større. De vil at alle elevene på skolen skal få erfaring med yrkesfagutdanning. Derfor har flere skoler gått sammen om å bygge Stokkeland. Stokkeland er et stort verksted som inneholder mye av de samme redskapene og maskinene som elever på VG1 yrkesfag har. «Her får elevene prøve seg på å skru, spikre, elektrisitet og rørlegging», sier Søre-Reime. I tillegg til arbeidslivsfag, bruker skolen valgfagstimene til dette. Søre-Reime legger til at skal en kommune få til et slikt tilbud, må bedrifter, kommuneledelse og skoleledelse jobbe sammen.

På Søndre Land ungdomsskole i Hov, organiseres faget arbeidslivsfag på skolens område. En egen hage, et eget verksted for håndverksfag og kantinedrift.

– Elevene utvikler kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppdrag. Myndighetene mener at 50 prosent av Norges ungdom bør starte på yrkesfag, og for å nå dette målet må alle elever i ungdomsskolen få mulighet til å bli kjent med alternativene som finnes, sier lærer Arne Olav Walbye.

Walbye sitter også i Utdanningsdirektoratets nemnd for fagfornyelsen av arbeidslivsfag.

– De praktiske fagene skal komme styrket ut av fagfornyelsen. Målet er at alle ungdomsskoler skal tilby arbeidslivsfag. Foreldre og elever må etterspørre hva som tilbys på ungdomsskolene. Det er så mange muligheter med praktiske fag, og slik kan de får et best mulig tilbud for sitt barn, sier Walbye.

Tilbake på Godøya sier Olai Holmen Skodje at han tror praktiske fag er bra for alle.

– En lærer å jobbe, og det nyttig uansett hva man skal arbeide med som voksen.