karriere og utdanning
Oppstartselskapet dro til USA, skiftet forretningsmodell fem ganger og så la de ned
Les hvilke feller oppstartselskaper bør unngå.
Rolf Assev har en bred bakgrunn fra teknologibransjen, og har blant annet lang fartstid i forskjellige strategiske roller i Opera Software.
Siden 2013 har Assev vært partner i Startup Lab. På denne korte tiden har han vært med på å stable mange tech-startups på bena og hjulpet dem på veien til stor suksess, både i Norge og i det store utland.
Men hva med oppstartsbedriftene som ikke kom så mye lenger enn nettopp oppstarten – de som ikke fikk noen solskinnshistorie, og hvor sjampanjeflaskens kork aldri ble forløst? Og hva kan man lære av deres feilskjær?
Endret forretningsplan fem ganger
Med et visst glimt i øyet begynner Rolf Assev å fortelle om en eksempelbedrift – for anledningen anonymisert:
– Vi hadde et selskap som satt her på Startup Lab – tre studenter fra BI som kom til oss før en påske for noen år siden og hadde en idé vi syntes var ganske fascinerende. Dette var veldig morsomme og flinke folk. Vi sa til dem at dette var veldig lovende, sier Assev.
Han forteller at teamet i Startup Lab hadde noen innspill til hvordan de kunne bli enda bedre, og ba dem tenke over innspillene. Studentene spurte Startup Lab om å få lov til å sitte der i påsken og jobbe, og de ble enige om å prates igjen etter påsken.
– Da vi kom tilbake etter påske, så vi at de lå og sov under et bord på et av møterommene. 'Hmm, hva har skjedd her?' tenkte vi da. De så ganske bleke og slitne ut – vi kom jo tilbake fra ferie og var brune og uthvilte i kontrast.
Assev humrer litt før han fortsetter i en hakket mer seriøst tone:
– Og så presenterte de det de hadde gjort i påsken. Og de hadde gjort alt det vi hadde diskutert før påsken og mye mer. Vi tenkte: Wow, kjempebra, for et team! Så da investerte vi 250 000 kroner i dem – ikke så veldig mye penger, men nok til at de kunne ha mulighet til å starte et selskap, som de altså gjorde, forteller Assev.
– Dette selskapet fikk til ganske mye ganske fort. Plutselig var 500 Startups på dem og sa at de måtte komme seg til USA, disse tre karene under 20. De hadde aldri truffet folk fra Silicon Valley før, og var der i 3-4 måneder. Der traff de sikkert hundre forskjelige rådgivere – rådgivere som alle skjøt fra hoften og forklarte dem hva de skulle gjøre og ikke gjøre, sier Assev.
– De endret forretningsmodell fem ganger bare i løpet av tiden der borte. Da de kom tilbake til Norge, skulle de altså levere noe ganske annerledes enn de først hadde tenkt, og som de ikke egentlig hadde forutsetninger for å klare å levere. Og da de kom hjem, så var de så frustrerte at de la ned hele selskapet.
Les også: Industrien vil være full av roboter før de inntar hjemmene våre (Ekstra)
– Det er gründerne som må bestemme selv
Assev mener at det ligger en viktig lærdom i måten det gikk skeis på for dette selskapet:
– Skal du over til USA, bør du ha litt hjelp på veien. Du bør ikke være for ung og uerfaren, og ikke dra for tidlig. Du må ha gjort et par ting her hjemme før du kommer deg ut, sier han.
De gründerne som blir avhengige av å høre på råd fra andre folk, de kommer aldri til å lykkes.
– Hvordan kan man filtrere ut de gode rådene når man blir nærmest bombardert med råd?
– Det er kjempevanskelig, sier Assev.
– Det vi må lære gründerne til å gjøre, er å forstå at det er de som kan dette best. De skal lytte til råd, og så skal de vurdere rådene, og så skal de selv bestemme. For det er veldig mange som tror at fordi for eksempel Rolf Assev som har jobbet i Opera sa det, ja, så er det sånn, smiler Assev.
– Men sånn er det ikke, det er kun et råd fra en kar som har vært i Opera for lenge siden, og som mener at det kanskje kan være interessant å vurdere. Men det er du selv som må vurdere om det er interessant.
Han lener seg enda litt mer frem i stolen:
– Vi må gjøre gründerne i stand til å gjøre riktige vurderinger, og kritiske vurderinger. For de gründerne som blir avhengige av å høre på råd fra andre folk, de kommer aldri til å lykkes.
Klarte ikke å samarbeide
Han forteller om et annet selskap som tidligere holdt til på Startup Lab, og som jobbet med å utvikle et dataspill.
– Dataspillet var veldig bra. Teamet var i seg selv også kjempebra og med dyktige folk. Men det ble uenigheter internt i organisasjonen, og de klarte ikke å samarbeide, sier Assev.
– Og det er en av de største utfordringene – å klare å samarbeide godt. Jeg tror en av de største grunnene til at veldig mange selskaper ikke klarer seg, er fordi teamet som jobber sammen, ikke er trygge på hverandre. De utfyller ikke hverandre godt nok.
– Så i tilfellet med det aktuelle selskapet prøvde vi å hjelpe så godt vi kunne, og de fikk til å lansere et spill som fikk grei nok mottakelse. Men det er litt binært i spillverdenen – hvis du ikke har terningkast seks, så er femmer liksom ikke godt nok. Disse fikk vel fire pluss eller noe, så selskapet deres er nok også lagt litt på is nå.
– Finnes det noen måter å forberede seg på samarbeidsproblemer som i dette eksempelet?
– Det er veldig vanskelig. Finner du noen du har jobbet godt med før, så er det veldig enkelt. Hvis dere ikke kjenner hverandre fra før, må dere sette dere ned og ha noen tøffe diskusjoner. For det er jo litt som å gifte seg med noen dagen etter at man har møtt dem på byen – det er jo ikke så ofte at det funker. «Samboerskap» og det å prøve hverandre ut er ganske viktig, sier Assev.
– Man har kanskje ikke så mange ressurser helt i startfasen og må ta litt det man får?
– Riktig. Så du tar kanskje de første og beste som dukker opp, i stedet for å ta dem du egentlig skal ha.
– Men det skal ikke være sånn. Du skal plukke folk som virkelig har noe å bidra med i din bedrift. Derfor er det viktig at du er klar på hva din visjon og dine verdier i bedriften er. Og så bør du ansette folk som deler din visjon og dine verdier. Da går det veldig mye greiere.
– For hvis du ansetter en person som ønsker å bli rik og ønsker å selge butikken etter ett år, mens du selv har lyst til å bygge en industri og ser for deg 20-30 år, så vil det aldri funke. Da vil dere være uenige om alle de daglige beslutningene som må tas, sier Assev.
Mer mangfold og interesse fra næringsliv
– Hvordan har utviklingen vært i det norske oppstartmiljøet de siste årene?
– Kvaliteten på startups har blitt veldig mye bedre. Veldig mange flinke folk har lyst til å begynne i startups – studenter med gode karakterer som kunne jobbet omtrent hvor de vil, velger heller å lage noe eget. Så Schibsted, McKinsey, DNB og så videre klager over at de ikke får tak i de beste lenger – for mange av de beste vil bli gründere i stedet.
– En annen endring vi ser, er utviklingen i mangfold. Da vi begynte, var det syv prosent kvinner her. Nå er vi på omtrent 20 prosent. Vi er altså på vei – det er langt igjen, men vi er på vei. Og når vi jobber innenfor tech, er det i utgangspunktet veldig få kvinner i bransjen.
I gamle dager var det gjerne ti mann som sto i hvite frakker i kjelleren med 'Top secret' på døren og skulle finne på framtiden. Det er ikke sånn nå lenger.
– Men vi sier at vi skal bevise at det går an å få mange flere kvinner inn i tech. Mangfold er viktig, ikke bare med tanke på på kjønn, men også alder og forskjellige kulturer. Totalt sett de siste fem årene har mennesker fra 68 forskjellige nasjonaliteter jobbet her, og per i dag er det 44 nasjonaliteter. Det er helt fantastisk og ikke minst viktig med et slikt mangfold, sier Assev.
– I tillegg ser vi at næringslivet er blitt veldig motivert og interessert i å jobbe med startups. Som nevnt skjønner de at flere av de beste starter for seg selv. De skjønner også at de beste innovasjonene ikke nødvendigvis kommer fra internt hold. De beste menneskene jobber kanskje for seg selv, og det er vanskelig å innovere på innsiden.
Topphemmelig innovasjon byttet ut med ung idealisme, bærekraft og nye arbeidsplasser
– Man skjønner at man må begynne å bruke teknologi fra folk som er på utsiden. I gamle dager var det gjerne ti mann som sto i hvite frakker i kjelleren med «Top secret» på døren og skulle finne på framtiden. Det er ikke sånn nå lenger, humrer Assev.
– Det har alltid vært innovasjon i samfunnet – til en viss grad. Hvorfor har det vært nærmest en innovasjons-eksplosjon de siste årene, tror du?
– Jeg tror mye av grunnen er at unge folk tiltrekkes av noe annet enn det min generasjon gjør. Unge folk tiltrekkes av å forandre verden og å jobbe for at verden skal bli et bedre sted. Min generasjon snakket om shareholder value og at aksjonærene skulle bli rike. Men ungdom i dag sier at de vil løse de problemene som min generasjon startet – de problemene vi har påført verden.
Ungdom i dag sier at de vil løse de problemene som min generasjon startet – de problemene vi har påført verden.
Hvilke bransjer ville du selv satset pengene dine på nå?
– Jeg brenner mye for edtech – educational technology, forteller Assev.
Han er medgründer av og styreleder i edtech-firmaet WeWantToKnow – firmaet som står bak matte-spillet Dragonbox.
– Jeg syns at dette er et kjempespennende område, og der kommer det til å skje mye. Det er et ganske tregt system, skolemarkedet – derfor er det viktig å ha fokus på foreldrene, for de vil jo det beste for sine barn. Om noe som hjelper barna dine koster 200 kroner – et par kinobilletter – spiller ikke det så stor rolle når du vil at barnet ditt skal bli god i matte, sier Assev.
– Internet of things og data analytics er også interessant. Det henger jo også sammen. Plutselig er noe nytt mulig – plutselig er prosessorene blitt så billige og skylagringen gjort så enkel og billig at det meste blir mulig.
– Jeg tror også folk har blitt mer opptatt av bærekraft. Folk vil investere mer i ting de ser har en framtid mer enn en fortid. Så å gå ut med et oljefond eller en en oljeteknologi nå tror jeg ikke alle hadde vært så positive til.
– Apropos oljeteknologi: Har du noen tanker om oppstartsbedrifter sin rolle i et Norge etter oljen?
- Startups er utrolig viktige. Klarer det etablerte næringslivet å jobbe mer sammen med stratups, vil startups kunne vokse raskere og det etablerte næringsliv vil kunne få tilgang til ny teknologi og en raskere måte å jobbe på.
– Bare selskapene som har vært her i Startup Lab, har skapt 1200 arbeidsplasser direkte i sine bedrifter. I tillegg er det de indirekte arbeidsplassene som dukker opp i kjølvannet av Startup Lab: konsulenter, reklame, markedsføring, produksjon av varer i Norge og så videre. Så startups vil definitivt spille en veldig viktig rolle i teknologibransjen fremover, avslutter Assev.
- Norsk selskap mener de har knekket koden: Eve er en girløs hjemmerobot for folk flest