Annonse
karriere og utdanning
Hun sitter på oversikten: Dette satser grundere i Norge på nå
Hjørdis Vik ved Innovasjon Norges gründersenter ser hva slags trender som kommer og går.
Innovasjon Norges nasjonale gründersenter ligger i Førde. Her skal gründere over hele landet få rask hjelp i en tidlig fase, via gründertelefonen og gjennom markedsavklaringstilskudd.
– Generelt opplever vi at grundere er samfunnsengasjerte og bidrar til å løse samfunnsutfordringer. Hovedvekten av henvendelser vi får er fra teknologigründere med forretningsideer knyttet til digitalisering av tjenester.
Norge har fått flere gründere de siste årene. Tall fra SSB viser at etablerere av aksjeselskap fikk seg en skikkelig knekk rundt finanskrisen, men har ligget over 25.000 etableringer i året siden 2012.
Færre satser på delingsøkonomi
Vik og de ansatte ved gründersenteret tar trendene på pulsen hver dag, gjennom søknader om støtte og som sparringspartnere i idefasen.
Akkurat nå ser de et fall i ideer med utgangspunkt i delingsøkonomi, der ideen er å gjøre noen ressurser tilgjengelig for flere brukere, for eksempel biler, og bruke en digital plattform til å fordele ressursen.
– Vi har tidligere sett en sterk trend innenfor det som heter delingsøkonomi. Basert på det inntrykket vi har, er det færre som starter opp innenfor dette området nå enn tidligere. Det var flere av dem i fjor, sier Vik.
Annonse
- Teska gikk tom for strøm: Eieren skyldte på bilen, men tapte rettssak
Sirkulærøkonomi som modell
Hun ser at det er en annen trend som er på vei oppover:
Sirkulærøkomomi, der virksomhetens mål er å gjenbruke ressursene lengst mulig. Enten ved å redusere råvareforbruk, avfall eller utslipp.
– Nå ser vi flere forretningsmodeller innenfor sirkulærøkonomi. Det er veldig spennende. Et eksempel er Cycled Technologies, som har utviklet en digital plattform for å koble husholdninger, enkeltpersoner, bedrifter og andre som besitter ulike typer avfall med avfallsinnsamlere, sier Vik.
- Les også: Her er de tre viktigste trendene for vindkraft (TU Ekstra)
Abonnement
En annen forretningsmodell på vei opp er abonnementsordninger.
Annonse
– Det er en del forretningsmodeller som går på gjenbruk av forbruksvarer gjennom abonnement, sier Vik.
En gründerbedrift som tidlig tok i bruk ordningen med abonnement, er Kreakid. I desember 2014 lanserte de en abonnementstjeneste for foreldre med barn mellom tre og åtte år.
Ingeniør Alexandra Bodd hadde tatt sluttpakke i oljeindustrien, og medgründer Mira Kahn hadde stor tro på abonnement som forretningsmodell. De hadde begge bodd i USA og abonnert på både bleier og bøker. Innovasjon Norge sa nei til å støtte dem, men de startet opp med egne midler.
– Som bedrift er det en stor fordel med abonnement, fordi du slipper å måtte løpe og hente inn hvert salg. Du gjør salget én gang, og så har du kunden i en periode, sier Kahn.
- Ny trend: Nå vil amerikanere ha ubehandlet vann
Går i pluss men trenger penger
For at abonnement skal lønne seg, må de beholde kunden så lenge at det går i pluss. Det gjør Kreakid nå.
– Noen kunder er redde for å binde seg, og for at det skal være vanskelig å melde seg ut. Det er jo dessverre noen aktører som har misbrukt abonnenmentsordningen og gjort utmelding vanskelig. Men det har vi hatt stålfokus på, fordi det er viktig for oss at hver eneste kunde har en god opplevelse med Kreakid, sier Kahn.
Annonse
Hun kan ikke si hvor mange kunder de har, og hvor lenge de forblir abonnenter hos dem, men Kahn er veldig fornøyd med antall måneder folk blir. Problemet akkurat nå er at de ikke har nok markedsføringsmidler til å vokse fort nok.
– Vi har lav kostnad per kunde vi rekrutterer, og god inntekt per kunde, men vi har ikke nok likviditet til å pushe på nok med markedsføring, så det snakker vi med investorer om nå.
Holder ikke lenger å «bare lage en app»
En trend som er på vei nedover, sett fra gründersenteret i Førde, er de som lager en enkeltstående app.
– Tidligere har mange søkt tilskudd til utvikling av enkeltstående apper uten noen forretningsidé bak, men dette ser vi mindre av nå. En enkelt app for et problem. Men, det kan jo hende at det er i markedet, og at de bare ikke henvender seg til oss med den typene idéer lenger, sier Vik.
– Hvis du er heldig og treffer akkurat en trend eller et marked, kan du få kjapt utbytte, men da er også risikoen veldig høy for at det går kjapt ned igjen, sier Vik.
- Troll-bilen ble aldri et norsk industrieventyr: Nå har NTNU-studenter bygget bil nummer 7
