Tre tunnelboremaskiner skal sikre Oslo nytt drikkevann

Det er mange hensyn å ta når det skal etableres ny drikkevannskilde for Oslos befolkning fra Holsfjorden i Ringerike. Det skal bygges svært lange tunneler, de skal bygges i områder med mye bebyggelse, det er strenge krav til klimaavtrykk fra hele prosjektet og ikke minst er tidsfristen for prosjektet stram.

– Den eneste måten vi kan nå tidsfristen på er ved å drive tunnelene fra flere sider samtidig, forteller prosjektdirektør for ny vannforsyning Oslo i Vann- og avløpsetaten, Steinar Johannessen.

For å gjennomføre dette har kommunen konkludert med at det vil bli behov for tre tunnelboremaksiner (TBMer) som kan drive de til sammen 30 kilometerene med tunnel.

Ny TBM-kompetanse

Bruken av tunnelboremaskiner er ikke er ny her i landet. Det er totalt drevet cirka 300 kilometer tunnel med denne metoden i Norge siden 70-tallet, hvorav cirka 46 av kilometrene ble drevet under Oslo og Bærum på 70- og tidlig 80-tallet.

– De fleste norske tunneler har vært drevet med tradisjonell boring og sprengning siden begynnelsen på 90-tallet, forteller Johannesen.

Tre unntak de siste årene har vært Røssåga kraftverk i Korgen i Nordland, Follobanetunnelen som går mellom Oslo og Ski i Viken, og Ulriken i Bergen.

Johannesen mener at det lave antallet borede tunneler i Norge siden tidlig 90-tallet hovedsakelig skyldes at det norske anleggsmiljøet er i den absolutte verdenstoppen i å drive konvensjonell boring og sprenging samt at de store vannkraftutbyggingene kulminerte tidlig på 90-tallet.

Han var selv med i Follobaneprosjektet, og forteller at det er med en god del fagfolk med erfaringer fra de tre prosjektene i arbeidet med de nye vannforsyningstunnelene.

– Jeg mener at metoden har klare fordeler, særlig for driving av tunneler i urbane strøk og krevende prosjekter fra naturens side med begrensede muligheter for å komme til i traseene. Vi er glade for at vi gjør nytte av erfaringene fra de tre infrastrukturprosjektene, når vi nå setter i gang med de nye vanntunnelene. Flere større TBM-prosjekter på rad gjør også at anleggsbransjen kan bygge opp en ny generasjon med tunnelfolk med TBM-kompetanse før den gamle generasjonen forsvinner, sier han.

Sparer tid

Den lengste tunnelen i prosjektet blir råvannstunnelen fra Holsfjorden i Ringerike til Huseby i Oslo. Tunnelen, som blir 19 kilometer lang, skal drives fra begge sider samtidig.

Johannessen forteller at det er entreprenøren som vil bestille maskinene og dermed avgjøre hvor de skal produseres, men at kommunen har satt opp en rekke krav til maskinene.

– Kravene er satt med basis i de geologiske og hyrdrogeologiske forholdene de vil møte i prosjektet, samt strenge krav til fremdrift og miljø, forklarer han.

Til råvannstunnelen vil det være behov for to dobbeltskjold tunnelboremaskiner med en diameter på 5,2 meter diameter. Valget av dobbeltskjoldmaskiner er tatt fordi maskinene kan sikre tunnelen permanent med betongkledning mens den drives. På denne måten sparer man tid og ivaretar sikkerheten for de som jobber i tunnelen på en veldig god måte.

Tunnelen på 11,5 km er fremdeles i planleggingsfasen, og vil etter planen bli lagt fram for politisk behandling høsten 2021, også til denne planlegges det bruk av tunnelboremaksin.

– Den tredje maskinen som skal brukes på denne vil også være en dobbeltskjoldmaskin, men denne vil være noe større og ha en diameter på 7 meter, forteller Johannessen.

Tid, kostnad og miljø

Det er flere grunner til at Vann- og avløpsetaten har valgt tunnelboremaskiner som drivemetode for den nye vannforsyningen.

– De tre viktigste årsakene til at vi har valgt TBM er tid, kostnader og miljø, sier Johannessen.

Driving av tunneler med tunnelboremaskiner går normalt betydelig raskere enn driving med konvensjonell boring og sprengning. TBM-tunneler er også lettere å ventilere under driving, slik at tunnellengdene som drives kan være vesentlig lengre enn ved boring og sprenging. Bruken av tunnelboremaskin gjør at det kan bygges færre tverrslag, eller ankomsttunneler, samt færre riggområder enn med tradisjonell tunneldriving.

– Når det skal bygges tunnel til frakt av vann og man bygger et sirkulært tverrsnitt trenger du i tillegg bare 60 prosent av tverrsnittet du ville hatt behov for med tradisjonell boring og sprenging. I tillegg kan en ved konvensjonell sprengning av lange tunneler trenge ekstra areal for å kunne frakte tilstrekkelig luft til de som arbeider inne i tunnelen. For vårt prosjekt utgjør dette nesten 650.000 kubikk mindre masser som skal fraktes bort, noe som tilsvarer rundt 65.000 lastebillass, forklarer Johannessen.

Bør vurderes oftere

I tillegg til at metoden gir et bedre arbeidsmiljø for de som jobber inne i tunnelen, forårsaker den mindre rystelser og bråk for de som bor over og langs traseen.

På tross av alle fordelene, er det ikke alle prosjekter som egner seg til bruk av tunnelboremaskin.

Johannessen mener man i mye større grad bør vurdere TBM i norske tunnelprosjekter enn man gjør i dag, men understreker at prosjektet normalt krever en viss lengde dersom metoden skal lønne seg.

– Om man ser forbi økonomi vil jeg si det er en metode som bør vurderes i alle prosjekter i urbane strøk. Metoden er mer skånsom mot omgivelsene enn det tradisjonell tunneldriving er, sier han.

Stram tidsplan

Om alt går etter planen vil den 19 kilometer lange råvannstunnelen mellom Holsfjorden og Huseby drives mellom 2022 og 2026.

Parallelt med dette planlegges det at rentvannstunnelen på knappe 12 kilometer, som fører drikkevannet inn mot Oslo sentrum og østover til Trosterud, skal drives mellom 2023 og 2027.

Etter pålegg fra Mattilsynet skal hele prosjektet være ferdig innen 1. januar 2028.