Vil produsere salt av farlig uorganisk avfall på Herøya

Det nærmer seg innlevering for regjeringens ekspertutvalg om farlig uorganisk avfall. 1. november skal de avgi sin innstilling om hvordan vi best håndterer farlig uorganisk avfall her i landet. Det begynner å bli fullt på Langøya og vi trenger et nytt nasjonalt deponi for å fjerne fra kretsløpet det vi ikke kan resirkulere.

I praksis er det to alternativer, et i kalksteinsgruvene i Brevik og et som skal sprenges inn i fjell i Raudsand, Nesset i Møre og Romsdal. Ikke uventet er det stor motstand begge steder så uansett avgjørelse blir det nok bråk.

Nå går NOAH ut og sier at de vil ta et stort skritt mot sirkulærøkonomi ved å gjenvinne salter fra flyveasken på Langøya.

– Dette dreier seg ikke om å påvirke arbeidet i utvalget. Dette er noe vi går ut med fordi prosjektet, som er industrielt interessant uansett hvilket sted som velges, er kommet så langt at vi ønsker å si noe om det, bedyrer prosjektdirektør i NOAH, Egil Solheim.

Flyveaske

Røykgassrenset flyveaske kommer fra avfallsforbrenning og er definert som farlig uorganisk avfall. Det er den delen av asken som blir med opp med røykgassen og den er sterkt basisk.

Resten av asken, som det er mye mer av, er bunnasken og den er regnet som ordinært avfall.

Til nå har det meste av norsk flyveaske, og mye fra andre skandinaviske land, blitt behandlet og deponert på Langøya. Her har de nøytralisert og stabilisert den, med forurenset syre fra Kronos Titan på Langøya. Et Columbi egg som NOAH ønsker å kunne fortsette med i gruvene under fjorden utenfor Brevik.

Flyveaske er kjemisk sett ganske sammensatt, men inneholder store mengder salter og små mengder tungmetaller, vesentlig sink.

Vil gjenvinne

Det er politisk ønskelig å deponere minst mulig og hente ut ressurser som kan gjenbrukes. Det skal også gjøres på Raudsand også om det blir valget.

Informasjonen NOAH nå går ut med er resultatet av et utviklingsprosjekt de har jobbet med i fire år. Selskapet tar sikte på å utvikle prosessen videre til et fullskala prosessanlegg både med energigjenvinning og saltgjenvinning.

Planen er å etablere ett fullskala anlegg på Herøya innen 2024. Innovasjon Norge har lovet støtte på inntil 10 millioner kroner til prosjektets første fase.

– Vi skal inn i en spennende testperiode, og går det som vi håper kan dette blir den første lønnsomme fullskala gjenvinningsteknologien basert på bruk av farlig uorganisk avfall som settes i drift, sier Solheim.

Kortreist salt

Målet er å kunne levere inntil 80.000 tonn salt årlig. Selskapet har innledet dialog med flere industribedrifter på Herøya som bruker store mengder salt i dag.

Prosessen vil kreve store mengder energi, i hovedsakelig i form av varme. Slik energi er tilgjengelig fra flere industrielle prosesser på Herøya i dag og den kan NOAH utnytte.

– Vi har bygget to av fire steg i en pilotline i testsenteret på Langøya i dag, og deler av denne er allerede kjørt i gang. Vi regner med at hele prosessen kan demonstreres mot slutten av neste år. Etter det trenger vi å jobbe sammen med industrielle aktører frem til 2021. Teknologien vi jobber med er ikke den eneste utfordringen, det handler også om effektive logistikkløsninger og sikker behandling av de øvrige avfallsfraksjonene, sier Solheim.

Han har stor tro på teknologien de utvikler for industrien, og samfunnet har stort behov for innovative løsninger uansett hvor deponiene legges. Mengden farlig avfall øker, og det vil være lenge før vi har teknologi som kan resirkulere alt innen en akseptabel kostnadsramme.

Flyveaske til CO₂-reduksjon

NOAH jobber også for å utvikle en teknologi de kaller CarbonTech. Den baserer seg på et kjent prinsipp om at CO₂ og CaO til sammen danner CaCO₃, altså kalkstein. Det er mange ulike varianter av slik teknologi for å redusere mengden CO₂ i ulike utslipp.

– Vi utvikler teknologien for å nøytralisere den svært basiske flyveasken med CO₂-reduksjon på kjøpet. Etter behandling hvor kalsiumoksid, altså det vi kaller ulesket kalk – CaO, reagerer med CO2, optimaliseres pH-en og avfallet blir da nøytralisert og stabilisert og langt mindre farlig, sier Solheim.

Når avfallet er stabilisert med denne teknologien, er det også mulig å skille ut saltene og sende disse til den planlagte saltfabrikken på Herøya, fortsetter han.

Han tror det kan bli et stort marked for slik teknologi. I Norge har vi noen store og mange små forbrenningsanlegg, men i andre land er det anlegg som produserer 30.000 til 50.000 tonn flyveaske årlig. Hvis NOAH kan tilby teknologi som på en bærekraftig måte kan både ta ut saltresurssene, nøytralisere restavfallet og binde CO₂ vil det være interessant for mange av disse større anleggene.

– Vi tror at et anlegg på Herøya, hvor vi har tilgang til termisk overskuddsenergi og det er nær avstand til flere potensielle kjøpere av saltet vi henter ut kan bli industrielt interessant. Markedet for salt er vel etablert. sier han.