industri

– Vi har ikke dette instrumentet og vi har heller ikke behov for det

Smittevernoverlege og professor ønsker ikke at sykehusene binder seg til én leverandør.

Serviceingeniør Martin Nielsen monterer en av de nye testmaskinene Cobas 6800 ved Oslo universitetssykehus.
Serviceingeniør Martin Nielsen monterer en av de nye testmaskinene Cobas 6800 ved Oslo universitetssykehus.

– Ved UNN har vi ikke dette instrumentet og vi har heller ikke behov for det, sier Gunnar Skov Simonsen.

Han er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT og fungerende smittevernoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt en testmaskin, Cobas 6800, som ifølge pressemeldingen skal kunne gjennomføre 1400 koronavirus-tester i døgnet. Ullevaal Sykehus og Ahus har nå fått en maskin hver. I tillegg hadde Ullevaal en maskin fra før.

Binder seg til én leverandør

Gunnar Skov Simonsen sier imidlertid at denne løsningen ikke er mer automatisert enn det systemet UNN allerede har.

Gunnar Skov Simonsen, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT og fungerende smittevernoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Gunnar Skov Simonsen, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT og fungerende smittevernoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– For øyeblikket har vi ingen utfordringer med testkapasitet på UNN. Vi baserer oss på mest mulig åpne analyseplattformer som gir oss stor fleksibilitet, mens industrien gjerne vil selge ferdigløsninger hvor de leverer både maskinen og alt utstyret til den, sier Simonsen.

Og dette er hans bekymring: At sykehusene skal inngå kontrakter hvor de forplikter seg til å kjøpe tilleggsutstyr, kjemikalier og reagenser fra én bestemt leverandør. I dette tilfellet sveitsiske Roche.

– Jeg har oppfattet at kapasitetsproblemene i Sør-Norge har vært knyttet til mangel på reagenser fra nettopp Roche. De som er avhengig av dem har ikke hatt mulighet til å kjøpe fra andre leverandører. De store industrielle aktørene er slik sett en del av løsningen, men også en del av problemet, sier Simonsen.

Finnes mye utstyr

Han forklarer at alle virustester, både manuelle og maskinelle, er basert på PCR – altså at man bruker enzymer og reagenser for å kopiere opp arvestoff for akkurat denne typen virus.

– Vi lager milliarder av samme type DNA, så det kan vises ved prober og signalsystemer. Maskinen pipetterer fram og tilbake, justerer temperatur og påviser sluttproduktet, hvis man finner noe, forklarer Simonsen.

Slik foregår testen

Man tar prøven ved å skrape med en vattpinne i nese og svelg. Noen sykehus har innført testing mens den syke sitter i egen bil, for å unngå smitte.

Testpinnen puttes i et rør med en væske, og fraktes til testsystemet for PCR-test.

Med PCR-testing i en Cobas 6800 vil man trekke ut RNA fra viruset. Når systemet finner RNAet det leter etter, kopieres det flere ganger og gis en fluoriserende merking.

Når man har en stor mengde kopier, vil man kunne se lysmerkingen. Hvis det ikke er noe virus der, greier man heller ikke å forsterke noe, og prøven er negativ.

Teknologien har vært brukt i 30 år. I starten var den veldig manuell, men nå finnes det mye utstyr for å automatisere prosessen.

– For eksempel er all testing av klamydia basert på samme teknologi, og i Tromsø alene utfører vi mer enn 25.000 slike analyser i året. Så slik sett er det ikke noe nytt i testen, bare en ny plattform, sier Simonsen.

– Det er selvsagt flott med maskiner som kan ta unna store volumer, men det er problematisk om det gjør sykehusene avhengige av enkeltleverandører.

– Vanskelig å møte en slik enorm økning

Roche Diagnostics, som leverer analysemaskinene, legger ikke skjul på at det er krevende å levere nok utstyr.

– Vi har opplevd en dramatisk vekst i etterspørselen på utstyr for testing for viruset, reagenser og forbruksvarer. Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å møte en slik enorm økning, til tross for at våre folk, også i produksjonsleddene, nå jobber døgnet rundt, sier administrerende direktør

Daniel Malarek.

– Vi står i en situasjon hvor alle gode krefter må løfte sammen, enten vi jobber i det private eller offentlige. Jeg er glad for at vi i løpet av kort tid har fått godkjent en ny og mer automatisert test, samtidig som laboratorier over hele landet virkelig har stått på i en krevende tid. Det er mange som har bidratt til at testkapasiteten er økt, både fra laboratoriene og bedriftene, sier Malarek.

Fullt ut automatisert

Han kan ikke gi noe tall på hvor mange arbeidstimer man sparer med en testmaskin som Cobas 6800, fordi effektiviteten med dagens utstyr varierer etter type utstyr og hvor mange ansatte man har.

– Alle tester som kjøres i dag er PCA-baserte. Det er ingen metodisk forskjell på disse og testen i vår maskin. Men med en annen plattform kan man oppnå mye høyere effektivitet. Prosessen er fullt ut automatisert og trenger minimalt med brukerinngripen, sier Malarek.

Slik ser en Cobas 6800 ut. Den kan gjennomføre 1400 virustester i døgnet under optimale forhold. Norge har nå kjøpt fire av verdens 700 maskiner. Foto: Roche
Slik ser en Cobas 6800 ut. Den kan gjennomføre 1400 virustester i døgnet under optimale forhold. Norge har nå kjøpt fire av verdens 700 maskiner.

Totalt finnes 700 Cobas 6800-maskiner i verden, og Norge eier altså tre av dem. I tillegg har Stavanger universitetssjukehus lagt inn en bestilling, som kan øke testkapasiteten der fra 350 til 1000 tester daglig.

Roche opplyser imidlertid at det er svært stor pågang og derfor ventetid på både maskiner og testutstyr.

– Ettersom testingen nå øker blir det mye manuelt arbeid og press på de ansatte. Med Cobas blir det automatisert. Hvis utstyret går 24 timer i døgnet, er 1440 prøver mulig, sier Malarek.

Frykter EU-direktiv

Likevel er professor og overlege Gunnar Skov Simonsen betenkt over at et nytt EU-direktiv kan komme til å tvinge fram mer av den typen avtaler.

– Industrien vil gjerne ha løsninger som er tilpasset dem. Hvordan Norge velger å tolke dette direktivet vil ha konsekvenser for hvilken beredskap vi får.

Simonsen frykter at direktivet skal gi laboratoriene liten frihet til å sette opp analyser selv og kjøpe inn utstyr fra flere leverandører.

Powered by Labrador CMS