Annonse
industri
Svenskene bygger fabrikk for å uskadeliggjøre flyveaske
Ragn-Sells er i gang med å bygge et svært anlegg ikke langt fra Stockholm, som skal hente ut verdifullt salt fra flyveaske, og gjøre nesten alt som er igjen til et råstoff for sementindustrien.
Sverige produserer rundt 300.000 tonn flyveaske årlig. Det nye anlegget, som skal være i drift fra sommeren 2022, skal ta seg av rundt 130.000 tonn.
Neste trinn vil bli å vurdere et tilsvarende anlegg på vestkysten, eventuelt i Norge.
Det vil kunne ta seg av svært mye av det som blir igjen i Sverige og kanskje også det meste av de 70 000 tonnene vi produserer i Norge.
Nordisk teknologirace
I Norge har vi dumpet norsk og importert flyveaske på Langøya i over 25 år. Det å mikse sterkt basisk flyveaske med forurenset svovelsyre fra Kronos i Fredrikstad har vært et lite kinderegg hvor de to komponentene finner sammen og nøytraliserer hverandre til gips.
Nå begynner det å bli fullt på Langøya og vi trenger et nytt deponi.
Det ser ut som om svenskene og danskene har planer om å klare sine flyveaskeplaner selv. Ragn-Sells har utviklet teknologien ash2salt og danske Stena har sin Halosep-teknologi. Begge kan vise seg å gjøre en god jobb, selv om de er litt ulike.
I Norge har vi ingen slik storskalasatsing, men OiW på Herøya jobber med teknologi som kan vise seg å kunne resirkulere mer av verdiene i flyveaske.
Annonse
Renser med vann
Mens Halosep-metoden bruker syre for å rense flyveaske for å få ut mest mulig metaller har Ragn-Sells utviklet en metode for å benytte vann. De vil hente ut mest mulig salgbare produkter i form av ulike salter.
– Vi henter ikke ut metallene, utenom bly. Det blir for kostbart å hente dem ut. Dessuten ønsker vi å lage et restprodukt som kan erstatte kalkstein i sementindustrien og da kan vi ikke bruke syre. Rent kjemisk inneholder resten mye Ca(OH)2, kalsiumhydroksid; som kan brukes som råstoff i sement, sier forretningsutvikler i Ragn-Sells, maskiningeniør Jonas Wibom.
Når man introduserer resten fra flyveasken i sementproduksjonen så trengs det mindre kalkstein, men man slipper også masse CO2-utslipp. Det kommer av at kalksteinen, CaCO3, må varmes opp for å kvitte seg med CO2 for å bli til CaO.
– Om sementindustrien ikke vil ha restproduktet så er det så lite farlig at vi ikke trenger spesialdeponier til det. Dette kan gå til vanlige deponier som er særdeles mye billigere i drift, sier Jonas.
Salt
Omtrent 20 prosent av flyveasken vil hentes ut som salt og det er her selskapet har patentert teknologi. De kommer til å ta ut tre typer salt; Vanlig såkalt koksalt, det vil si natriumklorid, kaliumklorid og kalsiumklorid.
– NaCl kommer til å bli solgt som industrisalt og til vegsalt, selv om kvaliteten egentlig er litt for god til det siste. KaCl vil gå til industri, men også til gjødselproduksjon. CaCl brukes til å bekjempe støv, for eksempel langs veger, sier Jonas.
Annonse
Når saltet og resten som vil gå til sementproduksjon er fjernet, står man igjen med rundt én prosent i form av metaller og fellingskjemikalier. Selv om det ikke er veldig store kvanta, kan metallene muligens brukes i fremtiden når volumene er store nok og når teknologien tillater det.
I gang
Arbeidet med å rydde tomta til det nye anlegget vest for Stockholm er allerede i gang. Selve byggingen vil starte i år og skal være ferdig rundt neste årsskifte. Da skal man kjøre i gang prosessen med sikte på full drift fra sommeren.
Når de har skaffet seg erfaring er det aktuelt å se på et nytt anlegg som kan ta unna det meste av det som står igjen av flyveaske. De kommer til å legge det i nærheten av markedet, men hvilket nordisk land det blir vet de ikke nå.
– Vi tror at vi må se annerledes på deponier enn vi har gjort før. Da ble de anlagt for evigheten. I dag går teknologiutviklingen så raskt at vi må tenke temporære deponier. Det som er avfall i dag, kan i fremtiden bli verdifullt råstoff. Det er forbausende mye metaller og brennbare materialer vi har kastet til nå og de kan blir utvunnet på nytt eller omgjort til energi. Såkalt Urban Mining kommer og vil vare til de gamle deponiene er gjenvunnet eller betydelig redusert, sier direktør Forretningsutvikling i Ragn-Sells AS, Jon Lille-Schulstad
Syra
Hvis flyveaske blir håndtert med en av disse teknologiene har vi i Norge et problem med hva vi skal gjøre med syreresten fra Kronos i Fredrikstad. Det å rense den forurensede svovelsyra blir for dyrt og da er det sannsynligvis kroken på dørene for den over 100 år gamle bedriften.
Det vil være synd, både fordi de er en veldig stor produsent av titanoksid, men også av jernsulfat som brukes til rensing av kloakk i mange byer.
