Sementkonsernet består av 154 fabrikker. Nå skal anlegget i Brevik lede an mot nullutslipp

Dominik von Achten er administrerende direktør i konsernet Heidelberg Cement, som står bak hele 154 sementfabrikker i over 40 land. En av dem er Norcem Brevik, hvor de i 2024 får verdens første CO₂-fangstanlegg i en sementfabrikk, som en del av det norske Langskip-prosjektet.

Det skal fange 400.000 tonn CO₂ i året, og er et viktig steg på veien for å kunne gjøre sementindustrien utslippsfri, ettersom CO₂ er et biprodukt av produksjonen som de ikke kan bli kvitt på annet vis.

Men Heidelberg Cement skal også skalere opp. I 2030 skal de fange 10 millioner tonn CO₂ i året. I 2050 skal de ha en CO₂-nøytral produksjon fra alle sine anlegg.

– Vi skal være en innovatør og åpne for ny teknologi. Men samtidig må vi på et tidspunkt ta det videre og implementere løsninger og skalere opp. Vi vil være det selskapet globalt som pusher på for dette – sammen med Norge, sier von Achten til Teknisk Ukeblad.

– Norge er ledende

von Achten var i Norge for å delta på et norsk-tysk energitoppmøte, hvor blant andre den tyske forbundspresidenten Frank-Walter Steinmeier og olje- og energiminister Marthe Mjøs Persen, deltok.

Han understreker at Norge er et naturlig startpunkt, når konsernet skal gå i gang med CCS, med lang erfaring med CO₂-fangst og -lagring på gassfeltene Sleipner og Snøhvit, og flere aktører som har satset på teknologien.

– Av våre 154 anlegg landet derfor blikket vårt på Brevik og Norge. Her er det profesjonelle aktører og de nødvendige ressursene er på plass, som muligheter for å lagre CO₂, sier von Achten.

Han mener det kun er noen få land som foreløpig har forstått hvilken rolle CCS vil måtte spille fremover, og viser til Canada og Nederland, i tillegg til Norge.

– Norge er ledende på dette området, og dere har vist at dere kan gjøre dette. For oss er Langskip et godt samarbeid, både med norske myndigheter og med Northern Lights, som virkelig ønsker å gjøre dette til et forretningsområde.

Så bør man også nevne at det i tilleggsproposisjonen til statsbudsjett for neste år ble kjent at prosjektet i Brevik ligger an til å bli dyrere enn planlagt. Totalprisen er nå beregnet til å kunne bli over 4 milliarder kroner – nesten én milliard mer enn planlagt.

Sverige neste

Neste prosjekt ut er også i Skandinavia, nærmere bestemt Gotland, hvor Heidelberg Cement-eide Cementa skal få verdens første anlegg som fanger alle CO₂-utslippene fra produksjonen. Fra 2030 skal det fange hele 1,8 millioner tonn CO₂ i året, og blir altså fire og en halv gang så stort som anlegget i Brevik. Samtidig er målet at konsernet som helhet i 2030 fanger 10 millioner tonn CO₂ årlig.

Omkring to tredeler av utslippene fra sementproduksjon kommer fra selve den kjemiske prosessen, og denne er det vanskelig å gjøre noe med. Det er et biprodukt av selve produksjonen, hvor kalkstein (CaCO3) varmes opp til 900 garder og spaltes til kalsiumoksid (CaO), som er delen de bruker, og avfallet CO₂.

Den siste tredelen kommer i stor grad fra fossile brensler, og denne er det lettere å kvitte seg med, ved å bruke alternative brensler, for eksempel fra biomasse.

– Det er ikke denne tredelen som er problemet, understreker Heidelberg-sjefen.

For resten er det ikke andre alternativer enn CO₂-fangst.

Selskapet tester dessuten ut totalt fem-seks teknologier for CO₂-fangst. De landet likevel på aminteknologi for det første prosjektet, til tross for at det er en dyr teknologi, fordi det også er en kvalifisert teknologi.

– Vi er nødt til å komme i gang, understreker von Achten.

Årlig vurdering

Hvert år tar Heidelberg Cement en intern gjennomgang av hvordan de ligger an i forhold til målet om å kvitte seg med alle utslipp innen 2050. von Achten forklarer at det er så komplekst og så stor utvikling i teknologi og løsninger fra år til år, at det er helt nødvendig at de setter en fot i bakken for å vurdere progresjonen årlig.

– For en god del av anleggene er vi på riktig spor og ligger an til å nå målene med god margin. Andre steder igjen vet vi at det kan bli ganske tett opp mot målet eller vanskelig å nå målet i det hele tatt, da må vi se mot andre løsninger, sier han.

Men sementkonsernet har ingen planer om å selge problemet sitt til andre.

– Det er ikke måten vi gjør det på. Da må vi se om vi kanskje må legge ned noen steder og heller flytte produksjonen til andre anlegg, for å sikre at vi er utslippsnøytrale i hele nettverket vårt i 2050.

– Trenger et hurtigspor

På sitt besøk i Norge fikk Heidelberg Cement-sjefen anledningen til et privat møte med den norske olje- og energiministeren, hvor de pratet om Langskip-prosjektet. Men for von Achten var toppmøtet like mye en anledning til å diskutere CCS med ledere fra sitt eget hjemland.

– Vi må lære av Norge og hva som gjøres her for å implementere viktig ny teknologi. Hvordan kommer vi i forkant og får ting til å skje, hva skal til for å få tillatelser på plass og ikke minst finansiering. Alt må være på plass, for at vi skal få til dette. Og det er et budskap jeg vil understreke for det tyske teamet. I det kontinentale Europa er vi litt trege, sa han før møtet.

Han viser til et eksempel fra hjemlandet, hvor bilprodusentene gjerne bruker opp mot 10 år på å bygge nye fabrikker. Så kommer Tesla og bygger en ny fabrikk på bare to år.

– Trenger vi en amerikaner til å vise oss hvordan vi operere på fast track i Tyskland? Det er flaut. Når vi nå skal dekarbonisere, så må vi ha et hurtigspor for prosjekter, slik at de kommer i mål, understreker von Achten.

Derfor var også innlegget hans på selve toppmøtet i stor grad rettet mot egen forbundspresident, og hvordan Tyskland raskt må få på plass det som skal til for å kunne lagre CO₂ offshore Norge – om ikke landet selv vil lagre onshore. I tillegg trakk han frem hvor viktig det er å få på plass en aksept for CCS i landet, som generelt har vært ganske skeptiske.

– Det har generelt vært en «not in my backyard»-holdning til dette i Tyskland, spesielt for onshore lagring. Så vi må få dette til å skje offshore i Norge nå og bevise at dette fungerer, sier han til TU.

Offentlig innkjøpskraft

Heidelberg-sjefen mener myndighetene vil måtte spille en sentral rolle, for å få til et ordentlig skifte. Han skryter av den politiske ledelsen i Norge som har fått i stand Langskip-prosjektet.

von Achten mener dessuten at dynamikken har endret seg de siste årene. Til å begynne med var det ulike organisasjoner som satte press på politikere og industri for å få til endring. Så har industrien etter hvert skjerpet seg og er klare til å gjøre en innsats – og er med og pusher. Når De Grønne nå ligger an til å være på vei inn i regjering i Tyskland er håpet at det også vil få fortgang på en del politiske prosesser som har med klimatiltak å gjøre.

– De Grønne har lenge sittet på den andre siden av bordet, nå må de levere, påpeker han.

Myndighetene må, i tillegg til å legge til rette for gjennomføring av ulike klimatiltak, trolig også spille en rolle i å skape et marked for produkter som grønn sement, når CO₂-fangst er implementert og i drift. CO₂-fangst koster, og vil gjøre produktet dyrere. Offentlige selskaper er store forbrukere av sement, og har mulighet til å sette klimakrav i innkjøp.

– En tredel av produktene våre går inn i prosjekter som myndighetene står bak. Så vi trenger at de sier seg villige til å kjøpe dette produktet og bruker sin innkjøpskraft. De må være med og sette i gang markedet, så vil produktene komme etter hvert og med det – større etterspørsel etter grønn sement.

Også her mener han Norge og resten av Skandinavia er et godt sted å starte.

– Dere har et samfunn med høy bevissthet rundt dette, og har vist at dere er villige til å betale for det. Ikke bare i et teknologiutviklingsperspektiv, men også en markedsaksept, mener von Achten, og viser til at dette er diskusjoner som foregår i Tyskland også.

– Sement utgjør i dag gjerne rundt 3-5 prosent av kostnadene i et stort utbyggingsprosjekt. Om det skulle vokse til 6-7 prosent av de totale kostnadene, så er det ikke det som vil velte lasset.

Vil bruke innkjøpsmakten

Olje- og energiminister Marthe Mjøs Persen sier til Teknisk Ukeblad at det å bruke det offentliges innkjøpsmakt til å understøtte klimavennlige og grønne løsninger er en viktig del av den nye regjeringens politikk.

– Vi vil bruke offentlige krav og offentlig innkjøpsmakt til å skape de verdikjedene som skal til, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Olje- og energiministeren understreker at CO₂-fangst og -lagring vil være et sentralt tiltak for at Norge skal nå sine klimamål.

– Det er kjempeviktig. Når det gjelder energi, kan fossil energi erstattes med fornybar energi, og det må være hovedstrategien. Men så er det mye industri, hvor det ikke er mulig å erstatte prosessen med en som ikke slipper ut CO₂. Så CO₂-fangst og -lagring blir viktig for å nå nullutslippsmålene, sier hun.

Industrien vil ha flere lisenser

Så sent som i september lyste den forrige regjeringen ut to nye områder for CO₂-lagring, med søknadsfrist 9. desember i år. Blant selskapene som har søkt er Horisont Energi, som vil produsere ammoniakk fra naturgass i Finnmark, og lagre CO₂-en i Barentshavet.

Likevel ønsker ikke den ferske ministeren å forskuttere når det eventuelt kan bli tildelt flere lisenser til CO₂-lagre på norsk sokkel. Flere av deltakerne på toppmøtet etterlyste nettopp dette, og Persen påpeker at dette er et ønske hun har fått tidligere også.

– Det er viktige innspill, men det handler også om behovet. Northern Lights vil ha ganske god kapasitet fra første dag, sier ministeren.

Northern Lights-lageret vil ha en kapasitet på 1,5 millioner tonn i året i første fase, med mulighet for utvidelse til 5 millioner tonn årlig ved en utbygging av fase 2. Samtidig har de intensjonsavtaler med kunder som potensielt vil lagre 48 millioner tonn CO₂ i året.