Pengeknipe i Beyonder og Morrow

Batteriselskapene Beyonder og Morrow sliter med å sikre penger til videre drift. Mens Morrow igjen er på jakt etter penger, varsler Beyonder nye permitteringer.

20 skal permitteres i Sandnes. Det utgjør rundt halvparten av dagens ansatte. Årsaken er forsinket kapitalhenting, skriver Dagens Næringsliv.

Administrerende direktør Tove Nilsen Ljungquist sier til DN at de sikter mot å hente inn ny kapital til høsten, men vil ikke si hvor mye de trenger.

De siste fem årene har Beyonder tapt over 300 millioner kroner, men teknologien deres er nå i en kommersialiseringsfase. De hentet i 2024 60 millioner kroner.

Ljungquist sier til Stavanger Aftenblad at Beyonder nå kun skal fokusere på aktiviteter tilknyttet kommersialisering for å kunne vinne noen store avtaler. Forskning og utvikling settes på pause.

Hun sier permitteringene er midlertidige, og at selskapet har en klar ambisjon om at de som rammes skal tilbake i løpet av høsten.

Morrow trenger mer penger

Hos Morrow i Arendal er det også behov for kapital. Det er et halvt år siden selskapet fikk et statlig lån som skulle sikre videre drift.

Ifølge Finansavisen er det fortsatt usikkert hvordan selskapet skal dekke behovet fremover. Det statlige lånet var på 1,5 milliarder kroner. Årsrapporten sier at det er vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift, skriver Nettavisen.

Selskapet vurderer enten å hente ny egenkapital eller trekke ytterligere på lån fra Innovasjon Norge.

Lånepakken til Morrow har vært kritisert av blant andre Frp-leder Sylvi Listhaug, som mener den er sløsing.

– Hele industrien er blitt stigmatisert, sier Ljungquist.

Hun mener investorene nå er langt mer selektive, men at industrielle aktører fortsatt har tro på batterimarkedet, og at Beyonder holder dialogen gående med disse.

Ikke overraskende at det trengs mer penger

Lars Lysdahl, partner i Rystad Energy, sier til TU at det ikke er en overraskelse av Morrow igjen kommer til å trenge kapital. Det har vært kjent siden de fikk statlig lån.

Morrow er i gang med å bevise produksjonsevne. Pilotlinjen på 1 GWh er i drift og sender testceller til kunder. Kommersiell produksjon er ventet å starte i tredje kvartal.

– Det er høna-og-egget-problematikk: Du får ikke kontrakt uten produksjon, og du får ikke produksjon uten kontrakt, sier han.

Ifølge Lysdahl er det generelt vanskelig å hente penger til batteriselskaper akkurat nå. Høye renter og lang tilbakebetalingstid gjør grønne teknologiinvesteringer mindre attraktive. Batteriproduksjon er særlig krevende fordi den er kapitalintensiv, har høy teknologisk risiko og krever stor skala for å bli lønnsom.

– Mange investorer vegrer seg for prosjekter med lang tilbakebetalingstid. Det slår hardt ut for batteriselskaper, sier han.

Det er to nøkkelfaktorer som er avgjørende for å tiltrekke kapital, mener han: Kundeavtaler og beskyttelse mot svingende råvarepriser.

– Du må ha en «offtake»-avtale, og du må kunne håndtere prisrisiko på materialer som litium.

Fornuftige valg

Beyonder har én kontrakt på plass, og det gir dem et fortrinn. Inngangsbilletten til ny finansiering er å bevise produksjonsevne og stabile og langsiktige kundevolumer.

Lysdahl mener Morrow gjør det riktig ved å gå trinnvis fremfor å at store sprang slik Northvolt prøvde.

De har fokus på lavrisikoproduktet, LFP-celler som er kjent teknologi. De har også redusert FoU-aktivitet. Lysdahl mener det er fornuftige grep.

– Beyonder er ikke så utsatt for konkurransen fra Kina. De har en egen type LFP med høy effekt som egner seg til helt andre ting, sier han.

Disse cellene er ikke egnet til storskala energilagring, og er ikke i direkte konkurranse med de typiske asiatiske produsentene med høyt volum.

Beyonders nisjemarkedet vokser, og Lysdahl mener selskapet har handlet klokt ved å holde seg til denne nisjen.