Annonse
industri
Opprørt over suksesshonorar for Skattefunn-søknader
Konsulenter tjener store penger på å skrive søknader.
Maksimalt kan et selskap søke om å få godkjent prosjekter for inntil 25 millioner kroner. Små og mellomstore bedrifter kan få skattefradrag på 20 prosent. Det vil si maks 5 millioner kroner.
Nå er en sulten konsulentbransje i ferd med å ta hånd om stadig mer av skattefunnmidlene. Uten at det har blitt en eneste ekstra krone til forskningen.
Ifølge Skattefunndirektør Sander Tufte, er om lag 30 prosent av søknadene utarbeidet av konsulenter. I 2016 var 6925 prosjekter godkjent med et samlet skattefradrag på 4,8 milliarder kroner.
«Ran»
Tyske Frank Schmull har i Scaberia er selv konsulent og hjelper norske bedrifter til å finne fram til offentlige forskningsmidler, i første rekke innen EU. Men han bistår også med å skrive søknader til Skattefunn.
- Vi baserer oss da på timebetaling. Suksesshonorar er en uting. Det burde vært forbudt, sier Schmull til TU.
Han mener det er nærmest et ran – både av bedriften som skal sikre framtida med forskning og utvikling og av fellesskapet.
Poenget med Skattefunn er at man kan få fradrag for forskning som allerede er gjennomført eller påbegynt og strekker seg over inntil tre år.
Annonse
- Vi blir nedrent av konsulenter som prøver seg. Men vi skriver og følger opp søknadene selv. Vi synes ikke det er greit at konsulentene skal stikke av med en andel av de inntektene som gründerbedrifter sårt trenger, sier John A. Breivik i Stingray Marine.
Stingray Marine har søkt og fått innvilget alle sine søknader om Skattefunn. Breivik mener bedriften og de ansatte har godt av å jobbe med Skattefunnsøknaden selv.
- Det ligger mye lærdom og disiplinering i å måtte skrive en god søknad, samt å synliggjøre for seg selv eller teamet når det gjelder budsjetter, fremdriftsplaner, resultatmål, og så videre. De som faktisk har mest bruk for det og burde gjøre det selv, vil jeg tro er de som ender opp med de konsulentene, sier Breivik.
- Holder teknologien hemmelig: Denne containeren inneholder metaller verden skriker etter (Ekstra)
Skattemidler på feil hender
Daglig leder Bjørnar Torsnes i CodeIT sier at hans selskap har søkt og fått noe skattefunnmidler.
- Det har ikke vært store beløp, men noe. Vi skrev søknaden selv, sier Torsnes.
Han kan ikke forstå at det skal være nødvendig å bruke konsulenter til den jobben.
Annonse
- Hensikten med Skattefunn er at det skal bli mer substans i forskings – og utviklingsinnsatsen i landet. Vi er alle skattebetalere. Da blir det helt feil at noen konsulenter som ikke bidrar til forskningen skal stikke av med store deler av pengene fra det offentlige virkemiddapparatet, sier Torsnes til TU.
Frank Schmull i Scaberia har skapt bølger ved å skrive et blogginnlegg hvor han går kraftig ut mot kolleger i bransjen som baserer seg på suksesshonorar, eller kontrakter basert på «no cure no pay» når det gjelder Skattefunn.
I blogginnlegget har han satt opp flere regnestykker som han mener kler av en kynisk konsulentbransje som vokser i stor fart. På sett og vis mener han det er forståelig at en konsulent kommer med tilbudet, men han tror at de flest bedriftsledere ikke har satt seg ned og regnet på det.
Han mener at et timebasert oppdrag med å skrive en søknad er greit. Ikke alle bedrifter har nok egne folk eller tid til å sette seg inn i det som kreves.
- La oss si at din bedrift har et 10-millioner kroners prosjekt. Er din bedrift i skatteposisjon, får du trukket fra 2 millioner kroner. Har du ikke skattbar inntekt, får du refundert 2 millioner kroner. Bruker du en konsulent med 20 prosent suksesshonorar, må du betale ham 400.000 kroner. Det er veldig godt betalt for noen timers jobb for konsulenten, sier Schmull.
Han mener norske bedrifter ikke burde gå inn på «no cure - no pay-avtaler».
- Det burde ikke vært lov, sier han.
Schmull har ingen problemer med å se at bedrifter kan vegre seg mot å skrive søknadene selv.
Annonse
Forenklet
Skattefunndirektør Sander Tufte skriver i en epost til TU at de jobber med å gjøre søkeprosessen enklere.
- Fra 2018 har vi forenklet søknadsskjemaet vårt ytterligere. Det skal være lett å søke om Skattefunn, sier Tufte.
Skattefunndirektøren vil ikke legge seg opp i kontrakter søkere bruker.
- Det er opp til bedriftene selv til å sette seg inn i kontrakter og vurdere vilkår. Det er vanlig at bedrifter i en vekstfase bruker ekstern hjelp som bedriftsrådgivere. Disse kan for eksempel rådgi bedriften på forsknings- og innovasjonsstrategier. Ofte skjer det gjennom faste og lengre engasjement der de kan følge bedriftens utviklingsprosjekter tett, skriver Tufte.
Schmull mener bedriften bør basere avtalen på timebetaling.
- Det kan se mye ut med honorar på 1.000 – 2.000 kroner i timen. Men så sitter du også igjen med det aller meste selv, sier han.
Annonse
En typisk Skattefunnsøknad tar neppe mer enn 20 timer å skrive – maks 100 timer. Med en timepris på 2.000, skal det ikke store prosketkostnadene til før det løner seg å bruke timebasis for konsulent.
Schmull har laget en graf der han har plottet inn hvor mye konsulentene kan håve inn med 20 prosent suksesshonorar.
- Det er god timebetaling for dem med svært lav risiko, sier han.
Mer enn søknadsskriving
En gründer som har benyttet seg av konsulent med suksesshonorar er Patrik Berglund i Xeneta.
- For meg var det lett da jeg fikk tilbudet. Jeg hadde ikke en gang vurdert Skattefunn, men tenkte at jeg kunne ofre et par timer sammen med en konsulent, sier Berglund.
Det endte med to timeslange møter og et konsulenselskapet ble hyret inn til å skrive og følge opp Skattefunn med dokumentasjon.
Annonse
- Konsulenten fikk sikkert godt betalt, og vi fikk Skattefunnmidler vi ellers ikke ville fått. Jeg ser ikke noe galt i det, sier Berglund.
Ett av konsulentselskapene som tjener gode penger på blant annet søknader til Skattefunn er Nofas. Selskapet har siden 2005 bistått mer enn 2000 bedrifter med å søke offentlige støtteordninger.
Administrerende direktør Lars Henrik Krogh sier at deres kontrakter er basert på suksessfee, altså at de tar en prosentandel av støttebeløpet som oppnås.
- Av konkurransehensyn vil jeg ikke opplyse hvor stor andel bistand med Skattefunn-søknader utgjør, sier Krogh til TU.
Han opplyser at de hjelper kundene med mye mer enn bare å skrive en søknad. Han sammenlikner prosessene med å skaffe finansiering til forsknings- og utviklingsprosjekter med regnskapsføring og IT som mange bedrifter outsourcer fordi det ikke er kjernevirksomheten deres.
- Mange velger derfor å få hjelp til sitt forsknings- og utviklingsarbeid fra eksterne eksperter. Selve søknadsskrivingen er bare en del av bistanden vi tilbyr. I samarbeid med våre kunder strukturerer og vurderer vi ulike innovasjonsprosjekter, samt identifiserer relevante finansieringsordninger, sier Krogh.
For noen år siden ble det mye diskusjon rundt kontraktene og beregningsgrunnlaget for honorar.
Krogh sier at slike saker ikke er representativ.
- Kontraktsformen er nå endret. Vi har mange lojale kunder som er godt fornøyd med den bistand og råd vi gir, sier han til TU.
Schmull mener det er stor forskjell på Skatefunnsøknader og søknad om støtte fra ulike forskningsfond og ordninger.
- Søker man om midler fra offentlige programmer eller EU-midler, er det i konkurranse med andre. Det er noe helt annet og langt mer omfattende arbeid, sier Schmull.
En Skattefunnsøknad er som en innlevering med ja-nei-resultat. Da fyller man ut et skjema og dokumentasjon på at prosjektet er innenfor kravene. Det kan ta opp til en ukes arbeid og du får et dokument på 15 sider.
- Søker man i EUs omfattende Horizon2020-program, må du overbevise om at ditt prosjekt fortjener støtte på bekostning av andre, gode prosjekter. En Horizon2020-søknad er en strukturert FOU-plan og forretningskonsept som kan ta 400-600 timer å lage og ende opp i en rapport på 75-100 sider.
