Ny storsatsing mer enn dobler norsk produksjon av pellets - slik skal de tyne siste rest ut av barken

Norsk skogbruk har hatt en del vanskelige år. Mange av de store fabrikkene som tok unna restene når skurlasten var saget ut av stokkene er borte. I mangel på fabrikker som brukte sagspon, flis og annet virke til tremasse og plateproduksjon, har man måttet selge produktene til fabrikker i Sverige. Problemet er at det krever lang og kostbar frakt av produkter med lav verdi per tonn.

Moelven Industrier, som riktignok er Europas tredje største tremekaniske konsern, sender alene 180 tog, hvert på 510 meter, fra Norge til Sverige med rester etter trelastproduksjonen.

Det gjør konsernet nå noe med. I stedet for å eksportere restproduktene, og pådra seg veldig store logistikk-kostnader, bygger de nå en ny pelletsfabrikk og et nytt bioenergianlegg på Sokna utenfor Hønefoss.

Bioenergi fra skogene

Moelven skal konvertere sagflis og treavfall fra virksomheten sin til bioenergi i form av pellets. De skal gjøre det på en ny måte som sparer enorme mengder fossil energi. For pellets må være tørre. Fuktighet senker energiinnholdet. Derfor har det vært rimeligst å bruke LNG (propan og butan) til tørkingen - og da går litt av miljøgevinsten opp i spinningen.

— Det er spennende når solide selskaper innen treforedling satser på innovasjon og ny teknologi for å skape ny miljøvennlig energi. Det å drive teknologi framover er viktig også i tradisjonelle bransjer. Vi jobber med ulike former med bioenergi, men det Moelven nå gjør er et stort og nyskapende prosjekt som fortjener oppmerksomhet og støtte, sier Enovasjef Nils Kristian Nakstad.

Han forteller at Enovas støtte skal går til å dekke merkostnaden som Moelven får med å ta i bruk teknologien under nordiske klimaforhold. Lykkes dette kan miljøvennlig produksjon av pellets fra norsk skogbruk øke og erstatte fossile brennstoffer både i industrien og til oppvarming av bygninger.

Integrert produksjon

— Det anlegget vi nå bygger på Sokna utenfor Hønefoss vil bli integrert i selve sagbruket vi driver her. Det er viktig for lønnsomheten. Trelastproduksjonen genererer rundt 200.000 kubikkemeter spon og avfall - dette skal blir til 80.000 tonn pellets.

Det vil mer enn doble den norske produksjonen som i dag ligger på rundt 70.000 tonn fordelt på fem, seks produksjonsanlegg, sier direktør i Moelven Virke, Lars Storslett. Når produksjonen er i gang, er det han som vil lede pelletsproduksjonen.

Storslett forklarer at de i dag bruker bark og flis fra stokkene til å tørke skurlasten. Men de har mye mer slikt råstoff enn til dagens varmebehov.

Det er det som nå skal produsere nok varme til også å tørke sagflis til pelletsproduksjonen.

Mens skurlasten tørkes på 110 grader, trenger flis bare 60 grader. Det gjør at varmeproduksjonen kan gjøres mye mer effektiv. Energien overføres i dag ved å varme opp trykkvann til over 110 grader. Det betyr at røykgassene som slippes ut er over denne temperaturen. Det er et stort tap, som man nå kan eliminere ved å gjenvinne varmen og varmeveksle til vann med lavere temperatur som kan bidra til tørkeprosessen.

— Med dette anlegget får vi benyttet all barken og vi får hentet ut det aller meste av energien i den. Den termiske virkningsgraden i prosessen er veldig høy. Beregninger viser at man med dette grepet vil redusere energibruken i pelletsproduksjonen med opptil 37 prosent. Total investerer vi 270 millioner kroner i det nye integrerte anlegget og det inkluderer et støttebeløp fra Enova på 66 millioner kroner, sier Storslett.

Tysk teknologi

Prosessen er utviklet av et tysk selskap, og er tatt i bruk på mindre anlegg i Europa, men ingen så store som på Sokna. Og det er første gang teknologien integreres i et sagbruk på denne måten.

– Utfordringen har vært å tilpasse teknologien til et nordisk klima. Det er gjort en rekke modifikasjoner slik som bedre isolasjon for at anlegget skal fungere godt gjennom hele året, sier Storslett.

Eksport

– Det totale norske pelletsforbruket er for lavt for den nye fabrikken, så produksjonen skal gå til eksport. Pellets er etterspurt på verdensmarkedet som en miljøvennlig erstatning for kull. Det er fint at restproduktene fra norsk skog blir en del av løsningen på klimautfordringene våre.

I Europa brukes det nå 15 millioner tonn pellets årlig og det kommer til å øke i årene fremover. Mye av dette importeres fra USA, men de baltiske landene er også store leverandører.

Verden over forventes en markedsutvikling for trepellets fra et totalt globalt volum fra 28 millioner årstonn i 2016, til over 65 millioner tonn i 2025.

– Jeg har tro på at pellets kan bli et nytt lønnsomt norsk eksportprodukt og at vi kan gjenta dette på andre av våre sagbruk, både i Norge og Sverige, sier konsernsjef Moelven Industrier ASA, Morten Kristiansen.

Skogen blir viktigere

Regjeringen mener at den norske skogen har et potensial for å redusere klimautslipp på mange områder og i tillegg blir mer verdifull. Vi ser hvordan vi kan erstatte plastemballasje med papp og papir og energikrevende betong med massivtre. Og her ser vi hvordan Moelven kan gå foran med ny teknologi for å redusere energiforbruket til pelletsproduksjonen som i sin tur erstatter kull. Dette er et resultat av en fornyet interesse for klimarettet innovasjon i næringslivet som også resulterer i en bedre bunnlinje. Jeg tror vi bør øke uttaket fra de norske skogene til ny verdiskapning som dette og andre tiltak som avansert flytende biodrivstoff som kan brukes innen transport. Jeg vi gratulere Moelven Industrier med det de byggeplanene de har annonsert i dag sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar.

Norges største

Moelven Soknabruket vil bli et av Norges største sagbruk. De vil forbruke nesten 400 000 m3 tømmer der rundt halvparten blir til trelast og resten til pellets eller celluloseflis.

Det tas ut rundt 11 millioner m³ tømmer fra norske skoger årlig. Av dette avtar Moelven Industrier 2 millioner m³. I tillegg har de anlegg i Sverige som bruker 2,5 millioner m³.

Pellets

Pellets har et energiinnhold på rundt 4,8 kWh/kg. Det betyr at den nye pelletsproduksjonen til Moelven kommer til å produsere 384 GWh med varmeenergi. Prisen på pellets ligger på 175 dollar per tonn levert kai i Nord-Europa. Det gir en verdi ved kai fra pelletsproduksjonen på 116 millioner kroner med dagens dollarkurs.

• Sverige og Finland tar ut 90 prosent mer enn Norge: Tørt trevirke inneholder halvparten så mye energi som flytende bensin, men norsk skog får stort sett stå i fred