Norge kan stikke av med flere EU-milliarder

EUs Innovasjonsfond er for 2025 på 4,6 milliarder euro (ca. 53,8 milliarder kroner). Fondet er bygget opp av inntektene fra klimakvotehandel (EU ETS), som også omfatter Norge. Hver euro inn, skal gå ut og brukes på klimatiltak.

Som EØS-medlem kan norske bedrifter på lik linje med selskaper fra de 27 EU-medlemslandene, samt Island og Liechtenstein, søke om støtte fra fondet. De endelige krav og betingelser offentliggjøres når søknadsrunden starter 3. desember. Antatt søknadsfrist er en gang i april 2025.

I fjor var fondet på totalt 5,6 milliarder euro (om lag 65,2 milliarder kroner) og åtte norske selskaper fikk til sammen i underkant av 5,9 milliarder kroner. Det vil si 10,5 prosent av potten. Ut fra Norges folketall og innbetaling, er det oppsiktsvekkende.

Markerer seg

– Det er helt vilt hvor godt gjennomslag norske søkere fikk, sier seniorrådgiver Ingunn Syrstad i Enova.

Enova er knutepunkt mellom søkere og EU og kan bidra med råd og vink.

Syrstad tror norske selskaper vil ha store muligheter også i neste runde. Søkerne som ikke nådde opp i forrige runde, får nye muligheter.

– Alle som får avslag mottar en detaljert evaluering med poengsum på kriterier og hva som er styrke og svakheter. Da får de gode muligheter til å forbedre prosjektene og søknadene, sier Syrstad.

Hun regner med at flere av de 10-12 som ikke nådde opp i 2024-runden vil søke i 2025. I tillegg har det vært stor interesse fra mulige nye kandidater etter årets storeslem.

– Det var mange som fikk opp øynene for Innovasjonsfondet etter årets suksess, sier Syrstad.

Batterier, H2 og karbonfangst

For 2025 har Innovasjonsfondet en pott på 4,6 milliard euro til fordeling. Det er likevel ikke sikkert norske bedrifter kan kapre like mye i neste runde. Da er nemlig en milliard forbeholdt batteriproduksjon til elbiler og 1,2 milliarder til hydrogenproduksjon. Da gjenstår det 2,4 milliarder til andre industrier og områder som er med og betaler for klimakvoter.

Enova påpeker at interessen for karbonfangst er økende og omtales ICM – Industrial Carbon Management. Det omfatter hele verdikjeden fra fangst ved utslippspunkt, håndtering, transport og lagring under bakken eller havbunnen.

Syrstad mener at det ikke er noe å lure på om det er verdt å sende inn en søknad.

– Støtte fra fondet er en fantastisk mulighet for norske selskaper til å bidra til omstillingen mot lavutslippssamfunnet. Det krever mye innsats å levere en god søknad, men belønningen kan bli veldig stor, sier Syrstad.

Støtten fra Innovasjonsfondet utbetales først etter dokumenterte resultater. De som innvilges støtte har fire år på seg.

Norske selskaper som er interessert i å søke, kan også få prosjektetableringsstøtte på inntil 500.000 kroner fra Enova. Det utbetales eventuelt etterskuddsvis ut fra dokumentasjon på innsendt søknad og sluttrapportering.

Gjennomslagskraft

I oktober fikk åtte norske selskaper innvilget støtte på til sammen 5,7 milliarder kroner. De representerer flere sektorer, både karbonfangst, maritim transport, fornybart drivstoff og produksjon av komponenter til hydrogenproduksjon.

Disse fikk støtte i oktober:

• Hystar
• Evoy
• Inovyn
• CRUDA
• Reach Subsea
• Nel Hydrogen Electrolyser
• Altera Infrastracture (Stella Maris)
• FlexFuels (Gasnor).

De åtte kom på toppen av Skiga, som i april fikk innvilget pengestøtte tilsvarende 963 millioner norske kroner. Selskapet holder til i Skipavika i Gulen kommune på Vestlandet og skal produsere fornybart hydrogen. Støtten vil utbetales basert på bekreftet antall kilo produsert.

Enova arrangerer en egen webinarserie for norske søkere. Webinarene skal gi norske prosjekt en bedre sjanse for å lykkes med sin søknad til Innovasjonsfondet. Neste webinar er 11. desember.