– Min datter liker ikke å finne plastemballasje som flyter opp på stranda og så lese «Unilever» på den

LANGESUND: Fredrik Dreux, forskningsdirektør for emballasje i Unilever, har lovet sin åtte år gamle datter å gjøre noe med plastforurensningen i havet.

Unilever er ett av verdens største dagligvareselskap og storforbruker av plastemballasje.

– Vår ambisjon er at all emballasje vi bruker skal være resirkuler- eller gjenvinnbar innen 2025, sier Dreux.

Han deltok på jubileumskonferansen til Norner, et forskningsselskap som sprang ut av Boreal for 10 år siden. Norner, med 57 ansatte, har skaffet seg en posisjon som ledende på plastforskning, blant annet med fokus på mer miljøvennlig framstilling og bruk av plast.

Felles for alle de ulike plastråstoffene er at de er polymerer, ofte med mange tilsetningsstoffer. Plast er bygget opp av enkle molekyler som har dannet lange kjeder som kalles polymerer.

Vi kan dele plast inn i to hovedtyper; smelteplaster og herdeplaster. Den første kan formes på nytt ved oppvarming, mens herdeplast ikke kan det etter at den er herdet.

Resirk og gjenbruk

«Preparing for change» het jubileumskonferansen, som administrerende direktør Tine Rørvik kalte et industriseminar med fokus på «recycle, reuse, reduce».

Den samlet kunder og forskere fra mange forskjellige land. Alle var opptatt av å belyse hvordan plastindustrien må forberede seg på nye tider, på forandring.

Plast er en velsignelse, ble det påpekt. Den er lett og ideell til å bevare mat og forlenge holdbarhet. Dermed reduseres matsvinn. Men det som er problemet er plast på avveie, enten i naturen eller i havet.

Dreux forteller TU at det er naturlig for Unilever å samarbeide med Norner for å nå sirkulærmålet, som i norsk språkdrakt ville blitt kalt «hårete».

– Ja, det er et ambisiøst mål. Vi må ta ansvar. Hvis ikke vi store selskaper går foran, klarer vi ikke å få andre med oss, sier Dreux.

Flere andre store bedrifter har også vist vei. Ikea og Lego ble trukket fram.

• Les også: Telemark-forskernes oppdrag: Finn ut hvordan vi kan unngå plastavfall i naturen

Bombe

Dreux mener likevel at det er langt igjen.

– Vi står overfor en tikkende bombe. Befolkningen øker og vi konsumerer mer enn planeten produserer i løpet av ett år. Vi kan ikke fortsette med «business as usual». Det er ikke bærekraftig, sier Dreux.

Dreux fortalte at kosmetikkindustrien er blitt mer bevisst på at mikroplast som slipemiddel i alt fra kremer til tannpasta er skadelig. Det kommer ut i havet og inn i økosystemet. Det finnes flere naturlige ingredienser man kan bruke, som for eksempel aprikoskjerner i kremer, påpeker han.

Badeglad datter og plasthval

Han forteller at den åtte år gamle datteren er stolt når hun går i butikker og finner produkter fra Unilever. Datteren elsker også å bade.

– Min datter liker ikke å finne plastemballasje som flyter opp på stranda og så lese «Unilever» på den. Jeg har en personlig misjon, og den er også Unilever sin – framtidige generasjoner skal slippe å se strender flyte over av plastsøppel og hvaler med magene fulle av plastposer, sier Dreux.

Den marine forsøplingen ligger et sted mellom 5 og 13 millioner tonn årlig. I 2014 var det fem kilo fisk for hver kilo plast i havene. I 2050 vil det være en kilo plast for hver kilo fisk.

Dreux er ikke i tvil om at bildene fra Sotra av gåsenebbhvalen med magen full av plast har vært en vekker for mange, også langt utenfor Norges grenser.

Hvalen er blitt et synlig bevis på at plastemballasjen må inn i en sirkulærøkonomi.

• Les: Plast som materiale har vært en velsignelse – men det har også skapt store problemer

Biobasert

Emballasje må i større grad framstilles fra biobaserte råvarer og den må være mulig å resirkulere.

Det er på dette Unilever samarbeider med forskerne hos Norner, til tross for at Unilever selv har seks forskningslaboratorier og 6.000 forskere i staber fordelt på 90 ulike steder.

I Norge har 95 prosent av befolkningen plastinnsamlingsordning. Det er slett ikke tilfelle i andre land.

– Vi må jobbe med holdningene til forbrukere. Plast blir sett på som billig og dermed kastet, sier Dreux.

I dag produseres det 78 millioner tonn plast i året. Kun 14 prosent samles inn, men kun to prosent går inn i en resirkuleringsloop og gjenbrukes i emballasje.

Pant og gjenvinning

I Norge er gode returordninger for drikkeemballasje blitt et forbilde for andre land.

Randi Haavik Varberg, direktør for informasjon og marked i returselskapet Infinitum, opplyser at de årlig får besøk fra 13-14 nasjoner som ønsker å lære av dem.

Alt som samles inn via panteautomater i Norge går til gjenvinning. Infinitum har i samarbeid med fysikeren Andreas Wahl laget en opplysningsfilm i håp om å få øket returandelen enda mer.

Infinitum tar hånd om 550.000 returflasker årlig. I 2016 utgjorde det 19.000 tonn PET. Etter sortering går det til et anlegg i Sverige hvor emballasjen vaskes, deles opp og lim og etiketter fjernes. Deretter omdannes returplasten til ny drikkeemballasje. Sirkelen er sluttet.

– Vi har et strengt godkjenningssystem for emballasjen. Selskaper som skal inn på markedet i Norge må tilfredsstille våre krav til at det er PET-plast og at det brukes vannløselig lim på etiketter, sier Varberg til TU.

Det er slett ikke uvanlig at nye leverandører og de som skal ha inn ny drikkevareemballasje må gå tilbake til sine leverandører for få plastkvalitet som tilfredsstiller Infinitum sine krav.

Holdninger og logistikk

I de fleste andre land mangler de systemer for å samle inn. Det skorter både på holdninger hos folk og logistikk. Det er også mange ulike plasttyper.

Ikke all er mulig å gjenvinne og ikke finnes det gode nok tekniske prosesser til å gjenvinne og bruke det som råstoff for nye produkter.

– Derfor er det påkrevet at vi utvikler og bruker plasttyper som er mulig å få inn i en sirkulærøkonomi, og i større utstrekning benytte biobasert plast, sier Dreux.

Norner-miljøet jobber målbevisst for de samme målene.

• Hvordan virker: Plast som materiale har vært en velsignelse – men det har også skapt store problemer

Flere veier mot mål

Forsker og rådgiver med doktorgrad i kjemi, Siw Fredrikssen i Norner, sier at det aller meste av vedens plastproduksjon går til emballasje.

Under jubileumskonferansen påpekte hun at de store forbrukerne av emballasje setter bærekraft høyere og høyere på agendaen.

De er opptatt av å redusere plastmengden, gjenvinne og resirkulerer mer samt finne erstatning for fossil gass- og olje som råstoff.

– Det finnes ikke en løsning, men mange, sa Fredriksen. Hun orienterte om flere spor det forskes på der biomasse av ulikeslag kan erstatte fossilt råstoff.

1. Førstegenerasjons biomasse. Karbohydrater, dvs. sukker og stivelse fra planter
2. Annengenerasjonsmasse: Cellulose, hemicellulose og ligning
3. Neste generasjon: CO₂, metan, alger

I det første alternativet er råvarene sukkerrør, mais, betel, kassava, vegetabilske oljer og annet som også kan benyttes som mat. De to neste variantene kan benyttes til plastråstoff uten å gå på bekostning av menneskeføde.

– Forskning på alle disse alternative råstoffene må gå i parallell, sier Fredriksen.

CO₂ som råstoff

Hun sier at ved å ta i bruk biomasse og omdanne til plast, gjør man det samme som naturen når den danner olje og gass. -Men vi bruker timer, ikke millioner av år.

Norner har forsket på omdannelsen av CO₂-gass til plastproduksjon. Så langt har de lykkes med å erstatte 20 prosent oljebasert plast med CO₂-basert. Forskeren er godt i gang med å nå målet om 40 prosent CO₂-basert.

Andre forsker på omdanning av plast til olje og energi i form av drivstoff. Plast som ikke er mulig å gjenbruke, kan da erstatte ny olje og dermed redusere karbonfotavtrykket.

• Hver dag skal anlegget på Nes ta imot 30 tonn plastavfall: Gjøres om til drivstoff

Flerlags plastposer

Unilever har nettopp satt i gang et gjenvinningsanlegg for «multilayer» plastposer i Indonesia.

– Jeg var på en konferanse i vinter der det ble sagt at det ville bli lenge til vi har teknologi for å resirkulere flerlags plastposer. Jeg visste da at det bare var snakk om kort tid før vi var klar til å starte vårt anlegg. Nå vet vi at prosessen fungerer, sier Dreux.

I mai offentliggjorde Unilever at de sammen med tyske Fraunhofer Institute for Process Engineering and Packaging har lykkes med teknologien, kalt Creasolv-prosessen.

– Vi vil gjøre teknologien tilgjengelig slik at hele industrien kan benytte den, sier Dreux.

• Norsk seismikkgigant: Vil samle inn plast fra havet ved å blåse den opp til overflaten