industri

Kritisk mangel på test-utstyr: Må begrense testing av salmonella, noro- og rotavirus

Mangel på reagenser og kjemikalier tvinger Sykehuset i Vestfold tilbake til gamle testmetoder.

Tore Taksdal Stubhaug er overlege ved mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold. På grunn av kritisk mangel på reagenser må han be legene om å begrense antall avføringsprøver. Det angår testing av vanlige sykdommer som noro- og rotavirus, og parasitter som giardia.
Tore Taksdal Stubhaug er overlege ved mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold. På grunn av kritisk mangel på reagenser må han be legene om å begrense antall avføringsprøver. Det angår testing av vanlige sykdommer som noro- og rotavirus, og parasitter som giardia.

– Vi vet ikke når vi kan få nye leveranser. For at vi ikke skal bruke opp alt vi har, er vi føre var og begrenser det, så de viktigste prøvene tas først, sier Tore Taksdal Stubhaug, overlege ved mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold.

Begrensningen gjelder avføringsprøver. Både luftveisprøver og avføringsprøver undersøkes ved å isolere DNA eller RNA fra prøvene med forskjellige reagenser og kjemikalier.

– Kjemikalier vi bruker til avføringsprøver, bruker andre til luftveisprøver. Da blir det også mangel på dem. Vanligvis omstiller vi oss og bruker noe annet, men slik tenker alle andre også, så nå er det mangel på alt, sier Stubhaug.

Går tilbake til gamlemåten

Dermed blir legene bedt om å ikke be om undersøkelser som uansett ikke vil få konsekvenser. Pasienter som er så syke at de må på sykehus, eller beboere på sykehjem hvor det er fare for å smitte andre, prioriteres. Stubhaug sier at volumet har allerede gått ned til et håndterbart nivå.

– Vi bruker vanligvis PCR-testing på tarmbakterier som salmonella og campylobakter, fordi det gir raskere svar. Nå går vi tilbake til å dyrke bakterier i laboratorium for å spare reagenser, sier Stubhaug.

For virus og parasitter er det vanskeligere å få på plass alternative metoder. Derfor har sykehuset måttet begrense testingen av blant annet noro- og rotavirus, og parasitter som Giardia.

Trenger enzymer, kjemikalier og partikler

Han sier at PCR-testing har revolusjonert mikrobiologien, og er veldig mye brukt for å påvise både virus og bakterier.

Testen krever bestemte enzymer og kjemikalier både for å rense prøven for celler og slim, og for å skille ut DNA eller RNA. Også selve PCR-reaksjonen krever enzymer, kjemikalier og partikler for at prosessen skal gå.

– Akkurat nå er det mangel både på reagensene for å rense ut RNA fra prøven, og reagenser til selve PCR-reaksjonen. Det varierer hva det er mangel på, og hva som kommer når. Det gjelder hele Norge og alle andre land hvor det er stort behov for testing nå, sier Stubhaug.

Han sier at det er et stort antall firma som leverer reagenser, og at Sykehuset i Vestfold har mange leverandører både i Europa og USA. Nå har alle problemer. Stubhaug er ikke kjent med at det produseres reagenser i Norge.

Slik foregår PCR-testing

Prøven tas med en vattpinne i nese og svelg.

PCR-testing krever bestemte enzymer for å rense prøven for celler og slim, og for å skille ut genmaterialet (DNA/RNA).

Selve PCR-reaksjonen krever også bestemte enzymer, kjemikalier og partikler for at prosessen skal gå.

Laboratoriet må også ha en termocycler som regulerer temperaturen opp og ned etter et bestemt mønster.

Når systemet finner RNAet det leter etter, kopieres det flere ganger og frigjør en fluoriserende merking. Når man har en stor nok mengde kopier, vil man kunne se lysmerkingen.

Hvis det ikke er noe virus der, greier man heller ikke å forsterke noe, og prøven er negativ.

Ikke tro på dansk McGyver-løsning

TU skrev denne uken at Statens Serum Institut i Danmark anbefaler det de kaller en «McGyver-løsning», hvor man varmer opp prøven med vann til 98 grader i fem minutter, så proteinene går i stykker og bare RNA-et blir igjen.

Stubhaug vil ikke uten videre anbefale en slik metode, blant annet fordi det kan gi falske negative prøvesvar.

– Det er en metode vi bruker på noen problemstillinger. Hvis vi vil se på genene i en bakteriekultur og vi får nok DNA ved å koke, så gjør vi det. Men utfordringen er at prøvematerialet inneholder slim, puss og andre celler som kan hemme PCR-reaksjonen så man ikke får noe resultat. Da går man glipp av noe man kunne funnet, sier Stubhaug.

For å få prøven ren nok, bruker sykehuset omfattende kjemisk rensing.

– Vi har testet koking på avføringsprøver, men vi ser at hvis vi ikke renser prøven grundig med en kjemisk prosess, så skjer ikke PCR-reaksjonen. Det er rett nok litt mindre hemmere og rusk i luftveisprøver, så det kan fungere, men det er en nødløsning om man absolutt ikke har noe annet.

Powered by Labrador CMS