Kongsberg-sjefen ville egentlig gå idrettslinja: – Min far satte foten ned

– Det var litt bedre enn Hurtigruten minutt for minutt.

Det er dagen etter innsettelsen av Donald Trump som USAs nye president. Geir Håøy sitter på sitt store kontor med mørke møbler i den gamle administrasjonsbygningen til våpenfabrikken. Han byr på tynn kaffe og Twist og kommenterer den TV-sendte innsettelsen.

– Hva kan Trump bety for Kongsberg-Gruppen?

– Det er ikke grunn til å tvile på at en ny administrasjon i USA vil få betydning for verden, Europa, Norge og helt sikkert også for Kongsberg, men konkret hva det vil innebære er usikkert.

Geir Håøy nærmer seg ni år som konsernsjef i Kongsberg som er blitt det internasjonale navnet på selskapet. På tampen av fjoråret ble han nominert blant verdens ti beste CEOs av det anerkjente magasinet The Economist. I kåringen som baserer seg på avkastning, innovasjonskraft og vellykkede fusjoner, endte han på tredjeplass.

– Den prisen deler jeg med våre snart 14.500 medarbeidere i 40 land, men det er klart jeg er stolt og glad på selskapets vegne, sier Håøy, som blant nære medarbeidere beskrives som en lagbygger.

Han sier det ikke selv, men kommunikasjonsdirektør Ronny Lie som har 15 år bak seg i selskapet, forteller at Håøy liker å kalle seg «en enkel gutt fra Stokke».

For det var i Stokke han vokste opp.

Målet var jobb offshore

– Jeg kom til Stokke da jeg var 1,8 år gammel, sier Håøy.

Han kom med familien sin: mor, far, en fem år eldre søster og en to år eldre bror.

Det er flere Håøyer i Norge, men familien Håøy kom fra Bremanger der faren hadde jobb på Elkems smelteverk i tillegg til at han kjørte sykebilen.

Familien flyttet sørover da faren fikk jobb på Kaldnes mekaniske verksted.

– Min mor fikk en kronisk sykdom rett etter at jeg ble født og ble hjemmeværende, mens pappa etter hvert begynte i en ny jobb i Vestfold kraftselskap.

Det kan hende det virket inn på Håøys valg da han valgte elektrolinja på videregående og utdannet seg innen automasjon ved Tønsberg maritime høgskole.

Innerst inne hadde han mest lyst til å gå på idrettslinja ettersom han hadde satset både på langrenn og roing.

– Min far satte foten ned. Han likte at vi brødrene drev med idrett og det var han som fikk meg til å drive med roing fordi jeg måtte trene armene også om sommeren. Men han mente vi måtte få oss en ordentlig utdanning. Dessverre døde han allerede da jeg var 18 år.

Geir Håøy tok utdanning som automatiker og hadde satt seg et mål om å jobbe offshore med olje og gass, men slik gikk det ikke.

Jobbet på cruiseskip

På slutten av 1980-tallet var det ikke lett å få jobb offshore, så Håøy endte opp med å ta et vikariat som elektriker hos Royal Carribean Cruise Lines «Sovereign of the Seas». Der fikk han etter hvert tilbud om fast ansettelse – dermed ble det to år som elektriker på det som den gang var verdens største cruiseskip.

– Det var ikke mye jeg fikk sett av verden, men jeg lærte mye ettersom jeg fikk jobbe med de maritime systemene som blant annet var utviklet av Norcontrol og som senere ble kjøpt av Kongsberg.

Håøy hadde giftet seg og ville i land og helst ha seg jobb i Norcontrol, men der var døra foreløpig stengt. Yrkesveien gikk til Haugesund der han fikk jobbe med instrumentering og automasjon på Hydros plattformer som skulle ut i Nordsjøen.

Så – etter et par år – fikk Håøy drømmen oppfylt med ansettelse som systemingeniør i Norcontrol. Der fikk han jobbe med navigasjons- og automatiseringssystemer for skip og havneovervåking.

Lærte mye i Sør-Korea

– I 1997 ble jeg spurt om jeg ville lede kontoret vårt i Busan i Sør-Korea. Jeg sa først nei, men da ble kona litt sur – hun mente vi burde benytte muligheten til å oppleve andre land. Så da ble det først tre år i Korea før vi flyttet til Singapore.

Håøy hadde salgsansvar for hele det asiatiske markedet og fikk stadig flere kinesiske kunder. Derfor tok han initiativ til å opprette et kontor i Shanghai. Dermed flyttet familienc dit.

– Jeg skulle være i utlandet i to år, men det ble nesten ti. For meg var dette en fantastisk periode. Det var utrolig lærerikt, spesielt de første årene i Korea. Jeg fikk venner og kolleger for livet og når jeg treffer dem igjen i dag, har flere steget i gradene.

Her er det grunn til å ta en pause i karriere-fortellingen. Undertegnede får sitte på med Håøy bort til fabrikkområdet Arsenalet der Kongsberg Defence & Aerospace holder til. Han kjører BMW iX, elektrisk, og pendler hver dag fra Stokke til enten Oslo eller Kongsberg.

– Jeg pleier å starte dagen klokka fem og vil gjerne være på kontoret før de ansatte kommer, sier han.

Da Håøy flyttet hjem, hadde Kongsberg Maritime kjøpt Norcontrol. Håøy fikk ansvaret for å lede en nyopprettet global kundestøttedivisjon og i 2010 overtok han som daglig leder i Kongsberg Maritime. Seks år senere fikk han ansvaret for hele Kongsberg-Gruppen.

Kongsberg Våpenfabrikk ble startet i 1814 og alle geværmodellene henger utstilt i fojaeen opp til sjefens kontor.

Her er den franske forsvarsministeren Sébastien Lecornu (t.h.) på besøk. Frankrike ønsker å bygge Norges fem nye fregatter. Håøy mener at landet må kjøpe tjenester tilsvarende kjøpesummen på 100 milliarder fra norske bedrifter.

Geir Håøy foran Arsenalet som er området hvor Kongsberg Defence & Aerospace har sine fabrikker.

Nye fabrikker

I fjor sommer åpnet den nye missilfabrikken Nexus som ligger ved siden av Arsenalet. Selskapet bygger sin andre missilfabrikk i USA – de har en i Johnstown i Pennsylvania og bygger nå en ny i James City County i Virginia. Denne skal primært produsere Naval Strike Missiles (NSM). I tillegg skal det bygges en tilsvarende fabrikk i Newcastle i Australia for NSM-produksjon.

Industrieventyret på Kongsberg er bare 30 år gammelt om man ikke går tilbake til våpenfabrikkens opprinnelse i grunnlovsåret 1814, men tar høyde for at selskapet var konkurs i 1987. Da ble det akkord og oppdeling i en sivil og militær del som fikk navnet Norsk forsvarsteknologi.

Etter Berlinmurens fall i 1989 og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 var det ikke et politisk press for å styrke Forsvaret i Norge. Men det var i denne perioden det oppsto et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvaret og Norsk forsvarsteknologi om å bygge et eget luftvernsystem, Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (Nasams).

Enestående treparts-samarbeid

– Vi hadde det amerikanske Hawk-systemet, men Forsvaret var ikke fornøyd. Det var behov for et system som var spesiallaget for norsk topografi med fjell og fjorder. Det fantes ikke noe nettverksbasert system den gangen. Siden Kongsberg hadde erfaring med utvikling av sjømålsmissilet Penguin, var det naturlig at vi ble spurt om å delta i utviklingen. Dette enestående samarbeidet ligger bak de fleste kapasiteter vi har i dag enten det er luftvern, missiler eller ubåtsystemene våre, sier Geir Håøy.

Han understreker at konsernets samarbeid med amerikanske Raytheon, som står bak utviklingen av radarsystemet, har vært en viktig medspiller.

– Vi må også huske at Nasams i dag er noe helt annet enn det som ble bygget på 90-tallet. I den siste generasjonen kan vi operere med ulike typer missiler og styre dette i sanntid. I dag er Nasams det mest brukte luftvernsystemet i verden der 15 nasjoner enten har tatt det i bruk eller har bestilt det. Det er blitt en Nato-standard.

Geir Håøy synes krigen i Ukraina er like forferdelig som alle andre. Men det er også et faktum at krigen har synliggjort kvaliteten til Nasams-systemene som noen Nato-land har donert til det ukrainske forsvaret.

Beskytter Det hvite hus

– Vi får tilbakemeldinger fra fronten i Ukraina siden vi understøtter dem for både drift og vedlikehold. At det er hundre prosent i treffprosent er å ta for hardt i, men systemet spiller en ekstrem viktig rolle for å beskytte luftrommet mot militære tap og kritisk infrastruktur som energiforsyning.

Håøy forteller at det amerikanske forsvaret kom til Kongsberg etter terrorangrepet 11. september 2001 for å be om hjelp til å beskytte Det hvite hus. Det første systemet ble levert til den andre innsettelsen av president George W. Bush i 2005. Også annen infrastruktur i Washington beskyttes nå av Nasams.

– Er det ikke et paradoks at Forsvaret har kritisert Norge for manglende luftvern, for eksempel at Oslo ikke er beskyttet?

– Jo, men nå gjør de jo noe med dette. Våre myndigheter har sett hvor effektivt dette er i Ukraina og i langtidsplanen er det skissert at antall batterier skal dobles fra fire til åtte, og så kan jo et batteri bestå av inntil 12 utskytingsramper. Det finnes egentlig ikke noe alternativ til luftvern når det gjelder å ta ut droner eller missiler i luftrommet – du er avhengig av et radarbasert nettverkssystem som overvåker luftrommet kontinuerlig, sier Håøy.

Utviklingen av Norsk sjømålsmissil som nå heter Naval Strike Missile(NSM) ble gjort på en tilsvarende måte som Nasams. Håøy sier at NSM er unikt på den måten at det har veldig lav radarsignatur. Det unike ligger i søkekapasiteten og evnen til å identifisere om det er et krigsskip eller sivilt skip.

Håøy mener det har vært et enestående samarbeid mellom Kongsberg, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvaret om utvikling av luftvern og missiler.

Norge har investert i 52 kampfly av typen F-35 A som har stealth-egenskaper og to våpenrom på undersiden med plass til JSM. Her går en F-35 inn for landing på Ørland.

Joint Strike Missile er utviklet på grunnlag av NSM. Det er fire meter langt, har en rekkevidde på 28 mil og veier bare 400 kg siden det er laget i kompositt.

Kjempekontrakt med det amerikanske forsvaret

– Den nye generasjonen kan også launches fra land. Polen og US Coast Guard har kjøpt dette. Vi fikk et gjennombrudd i 2018 med en rammekontrakt, og i fjor høst fikk vi en kontrakt der US Army forplikter seg til å kjøpe et bestemt antall NSM over fem år. Det er første gang de kjøper et strategisk våpen fra en ikke-amerikansk leverandør, sier Geir Håøy. Han er glad for at selskapet allerede i 2019 besluttet å bygge en ny missilfabrikk.

Også Joint Strike Missile (JSM) slekter på NSM. Luftforsvaret hadde et ønske om å få et missil inn i Norges 52 nye kampfly, F-35 A. Og Kongsberg fikk i oppgave å utvikle missilet i samarbeid med FFI, Raytheon og Lockheed Martin. Det er tilpasset størrelsen på våpenrommet, cirka fire meter langt med en vekt på bare 400 kg og rekkevidde på 28 mil. Missilet kan manøvreres.

– Per i dag er ikke F-35 operative med JSM fordi det er svært omfattende testprosedyrer. Men det er gjort tester som viser at missilet flyr. Hvem som skal ha JSM, er heller ikke klart bortsett fra at USA, Australia og Norge skal ha det. Dette kommer an på hvilke F-35-typer ulike land har. Vi har A som er stealth-versjonen, B er den versjonen som kan starte og lande vertikalt, mens C er det som brukes på hangarskip. Det unike med F-35 er nettopp at man kan putte missilet inn i flykroppen og dermed redusere risikoen for å bli oppdaget av fienden.

Utvikler nytt missil

Håøy sier at luftvern er størst i omsetning i dag, men om man ser på ordrereserven er missilsystemene størst. Selskapet har hatt en formidabel økning i bestilling av missiler de siste fire årene.

Nå har Norge et bilateralt samarbeid med Tyskland om å utvikle et supersonisk missil med navnet 3SM Tyrfing som går lengre og høyere enn NSM. Kongsberg leder utviklingen sammen med norske og tyske leverandører, blant annet Diehl Defence og MBDA Deutschland.

– Dette er ikke en erstatning for NSM eller JSM, men et nytt missil med en helt annen kapasitet med lengre rekkevidde og større hastighet og som kan forsvare oss mot ballistiske missiler. Per i dag kan ikke Nasams ta ut slike missiler, men vi jobber med det vi kaller full spektrum-kapasitet for Nasams for å ta ut saktegående droner og ballistiske missiler som går veldig høyt og rett ned. Det artige med Nasams er at den har en unik plattform som gir oss muligheter til å videreutvikle systemet, slik at den med forskjellige effektorer kan ta ut ulike typer trusler som kommer luftveien.

Håøy som selv har ledet Kongsberg Maritime (KM) i seks år, gleder seg over at den sivile delen faktisk er det forretningsområdet som hadde størst omsetningsøkning i 2024. Både når det gjelder LNG-skip, offshoreskip og handelsskip har det vært stor aktivitet. Kongsberg har også levert mye til Qatar, som bygger en ny flåte med skip.

Mer autonomi

Håøy spådde for noen år siden at skipsfartens fremtid ville bli preget av mer autonomi og har fått rett i form av Yara Birkeland og Askos autonome skip som går mellom Moss og Horten.

– Utviklingen av autonomi handler mest om å ta ned mannskapsantallet, men vi har jo også levert Reach Remote som er et 24 meter langt fjernstyrt støttefartøy for subsea-operasjoner. Vi må avvente regelverket for å se hva som kreves for å seile trygt med ubemannede skip. På Yara Birkeland puttet vi inn masse sensorikk som kanskje ikke var nødvendig, men som vi gjorde for å teste. Jeg mener industrien går foran myndighetskravene på dette området.

Noen av de mest spennende teknologiske prosjektene ligger nå i forretningsområdet Kongsberg Discovery. Her ligger også oppkjøpet av Bergen-baserte Naxys Technologies som har utviklet teknologi for akustisk deteksjon av lekkasjer, for eksempel av olje og gass.

– Noe av det mest fantastiske vi har i Discovery er den nye generasjonen AUV-er. Hugin ble utviklet i samarbeid med FFI i 1991 og den nye versjonen, Hugin Endurance, kan dykke ned til 6000 meter og drive geofysiske undersøkelser i opptil 15 dager med en rekkevidde på 2200 km, forteller Geir Håøy.

Gledelig melding fra Jens Stoltenberg

Han vil ikke svare konkret på om Hugin nå brukes for å overvåke norsk sokkel, men bekrefter at det er stor interesse fra Nato.

Geir Håøy starter hvert nye år med Executive Management Meeting (EMM). Her inviterer han 70 ledere og andre nøkkelpersoner til å bli inspirert av eksterne foredragsholdere. Hovedgjest i år var Jens Stoltenberg som delte åpenhjertig fra sin tid som generalsekretær i Nato. Det internasjonale trusselbildet, økende proteksjonisme og handelsbarrierer var hovedtema. Kanskje var det derfor Stoltenberg avsluttet NHO-konferansen med følgende råd:

– Invester i forsvar fordi det er en vekstnæring. Er det noe jeg er helt sikker på så er det at Norge må investere mer enn to prosent av sitt BNP i å styrke Nato fremover. Jeg kan ikke tenke meg noe mer etisk enn å investere i forsvar. Det har vi lært av Ukraina-krigen.

– Vi satte pris på at han sa det, sier Håøy.

– Kongsberg-Gruppen har nå 14.600 medarbeidere med høy kompetanse. Er det krevende å skaffe den kompetansen dere trenger?

– Kongsberg er mer enn Kongsberg. Vi har kontorer i Horten, Trondheim, Tromsø, Oslo og 40 land. Vi ansatte cirka 1400 nye bare i Norge i fjor og er fortsatt på pallen til Universums undersøkelser over de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge. Jeg tror det skyldes vår visjon om at vi skal beskytte planeten og menneskene. Vi trenger teknologi for både sikkerhet og bærekraft. Der mener jeg vi er godt posisjonert, enten det er oppe i verdensrommet eller på og under havoverflaten.