Investerte millioner i elkjeler som står ubrukt: – Å starte dem nå, er døden

Vafos Pulp har investert 30 millioner kroner for å erstatte oljefyrt kjel med elkjel. Det ville redusere CO₂-utslippet fra produksjonen av ubleket masse med 14.400 tonn.

De maler tømmerstokker til en masse som avvannes gjennom pressing. Deretter tørkes den i en flashtørker varmet med olje, før massen presses i baller. Sluttproduktet går til kartong og tørkepapir.

Delen av anlegget som er elektrifisert er nettopp ferdigstilt, men settes ikke i drift.

– Om det har lønt seg? Nei. Det ble planlagt i en tid da strømprisen var 20 øre, og 40 øre var ekstremt, sier administrerende direktør Roar Paulsrud.

Kragerø er en kommune med få innbyggere. Den hadde ifølge Miljødirektoratet et utslipp på 55.144 tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Utslippskuttet hos Vafos ville dermed vært et betydelig bidrag til å redusere utslippet i kommunen.

Oljekjelen har en effekt på 9 megawatt, og de ønsket å erstatte den med elkjele med tilsvarende effekt. De har i tillegg installert 11 megawatt effekt til andre deler av produksjonen.

Ville bidra til grønt skifte

Paulsrud sier Vafos var fast bestemt på å bidra til det grønne skiftet. De søkte støtte hos Enova og Innovasjon Norge, men fikk tommelen ned for elektrifiseringsprosjektet begge steder. Men utslippskuttet var likevel viktig for bedriften.

De bestemte seg for å investere likevel. Anlegget ble bygget, og sto klar denne uken. Og det blir sannsynligvis ikke satt i gang på lange tider.

– Å starte det nå, er døden for Vafos, sier Paulsrud.

Dermed fortsetter industribedriften å brenne tungolje. Utslippskuttet er satt på vent på ubestemt tid.

Paulsrud er likevel optimistisk, og er sikker på at de vil ta det nye anlegget i bruk en gang i fremtiden. Han forteller at de parallelt med elkjelen også har bygget en nytt renseanlegg som reduserer utslipp til vann. Det har kostet 70 millioner kroner, og blir satt i drift.

Peker på kabler og atomkraft

– Når i prosessen forsto dere at elektrifiseringen ville bli ulønnsom?

– Det forsto vi før vi begynte byggingen. I det øyeblikket Angela Merkel bestemte seg for å legge ned tysk atomkraft, og det grønne skiftet ikke var på plass. Det kan komme en lang vinter med høytrykk. Da må du ha en backup, og hele Europa vil komme i en skvis, sier han.

Han peker på kraftunderskudd som årsaken til de høye prisene, og i tillegg at utenlandskabel til Storbritannia ble bygget.

– Da skjønte vi at det aldri kom til å gå. Prisområdet NO2 vil sjeldent få kraftoverskudd igjen, og vi vil alltid slite med høye priser på grunn av marginalprisen. Storbritannia vil ha høye priser i lang tid fremover, og jeg tror vi kan glemme å komme tilbake til det gamle prisnivået, selv etter at krigen i Ukraina er over.

– Hvorfor valgte dere da å likevel gjennomføre?

– Jeg tror livet er en pendel. På ett eller annet tidspunkt vil den slå andre veien. Det blir investert penger i energiproduksjon, og vi vil komme tilbake til en ny normal, sier han.

Klare når strømprisen stabiliserer seg

Paulsrud mener at hans bransje må tenke på miljø, og at det hører til fortiden å brenne olje. Derfor må de ta ansvar, og være klare når energisituasjonen normaliserer seg. Når markedet er klart, kan de med et tastetrykk fjerne 14.400 tonn CO₂.

– Det er umulig i dag, men jeg angrer ikke, sier han.

Når det gjelder strømstøtten til næringslivet forklarer han at det er lite å hente for dem der, utover makstaket på 3,5 millioner kroner for energieffektiviserende tiltak. Men det er i praksis ikke mulig å for eksempel produsere nok egen energi via solceller på eget område. Industribedriften har et effektbehov på 20 megawatt.

Og 3,5 millioner kroner er en liten dråpe når de bruker strøm for flere hundre millioner kroner i året.

– Kan ikke skrike på staten

Paulsrud har likevel ikke noe sterkt ønske om mer drahjelp fra staten.

– Så fort det butter litt imot så skriker vi på staten. Men industrien er sin egen lykkes smed. Det har vært mulig å sikre strøm gjennom ulike selskaper og ordninger. En del har nok sovet litt i timen, sier han.

Han mener at de industribedriftene hvor strømmen er en stor del av produksjonskostnadene ikke har tenkt langsiktig nok. Selv om det i snitt har vært billigere å kjøpe strøm til spotpris, så er ikke det en god nok unnskyldning, mener han.

– Vi brannforsikrer huset vårt, og når strøm er en kritisk del av produksjonskostnaden så er det lov til å tenke selv også.

Paulsrud sier at det at de valgte å bygge elkjele likevel er en del av det å tenke langsiktig.

– Vafos er en 130 år gammel bedrift, og jeg har tenkt å sørge for at den lever videre. Vi lager et produkt markedet etterspør, med lokale norske råvarer og norsk arbeidskraft. Vi kommer oss gjennom dette, sier han.

Ingen forventninger til strømstøtte

Han uttrykker ingen skuffelse over at strømstøtten til næringslivet ble som den ble, fordi han ikke hadde noen forhåpninger til at det skulle bli en stor pakke. Og når du ikke forventer noe, så blir du heller ikke skuffet.

– Vi kan få 3,5 millioner kroner, som er bedre enn ingenting. Jeg er mer glad for at staten klarer å subsidiere husholdningene. For det er ingen tvil om at det blir tøft i vinter, sier han.

Vafos har sendt ut permitteringsvarsler til alle ansatte. De stenger allerede nå ned produksjonen i de timene strømmen er dyrest. Hvis strømprisene galopperer videre vil de ikke ha annet valg enn å iverksette permitteringer. Planen er å bruke den perioden til vedlikehold, og ta inn enkelte av de permitterte til dette.

– Vi kan ikke ha alle på jobb samtidig. Jeg tror vinteren blir steintøff. Jeg er ikke optimistisk. Vi har rota oss inn i en bakevje som kunne vært unngått. Så får vi komme ut i andre enden på et vis.

På spørsmål om han tror en eventuell nedstenging av Vafos Pulp blir langsiktig, sier han at de garantert vil bli koblet ut dersom det kommer til pålegg om nedstenging av energikrevende industri hvis det blir aktuelt med rasjonering.

– Det er greit nok, og vi skal ha respekt for at noen trenger strømmen mer enn oss. Men vi har kunder som er avhengig av varene våre.