Industrileder fortviler: – Vi avindustrialiserer landet

Kraftmarkedet i Sør-Norge er blitt dysfunksjonelt, mener produksjonsdirektør Nils Eirik Stamland i Inovyn Norden.

– Store deler av prosessindustrien i Sør-Norge vil komme i fare om ikke markedet reguleres på en måte som reflekterer at Europas energimiks er totalt endret, sier Stamland til TU.

Industrien må elektrifiseres for å kutte landets klimagassutslipp. Samtidig skal Norge bygge batterifabrikker og annen industri som del av det grønne skiftet. Forutsetningen er at det er tilgang på tilstrekkelige mengder kraft til en levelig kostnad.

– Skal vi og annen norsk industri erstatte fossil energi med fornybar energi, må vi vite at vi kan få tak i nok strøm til en forutsigbar pris som gjør det økonomisk bærekraftig å elektrifisere, sier Stamland til TU.

Industrien står for 23 prosent av Norges klimautslipp. Regjeringen sier at elektrifisering med fornybar energi er løsningen. De bruker også Enova til å støtte overgangen til fornybar energi.

Klimapotensial

Inovyn i Telemark er en av bedriftene som satser for fullt på å bytte fra fossil energi til elektrisk kraft. Hittil i år har er petrokjemibedriften fått nær 148 millioner kroner av Enova for å utvikle og investere i ny teknologi som skal elektrifisere prosesser.

I fjor hadde Inovyns to fabrikkanlegg i Telemark et samlet utslipp på 104.073 tonn CO₂-ekvivalenter. Inovyn bruker såkalt fyrgass til sine reaktorer. Målet er å kutte utslippene med minst 30 prosent innen 2030 og klare nullutslipp i 2050.

– Vi vil utvikle en ny type reaktor, eller cracker, der vi skal erstatte fyrgass med elektrisk kraft direkte. Da eliminerer vi CO₂-utslipp fra dette trinnet. Vi håper å kunne bruke denne teknologien i andre crackere også. Dermed er potensialet stort, sier Stamland til TU.

Industriland?

Han sier at de økte strømprisene ikke har påvirket deres interesse for å utvikle teknologien, men at situasjonen med krafttilgang og prisutvikling bekymrer.

Stamland etterlyser mer hensiktsmessige rammer for kraftutveksling med utlandet, der vi både ivaretar konkurransekraften til industrien i Sør-Norge og tilbyr det Europa egentlig etterspør fra Norge. Han mener at det Europa trenger, er effektstøtte for å kunne kontrollere frekvensen i nettet etter at produksjonen ble ganske ukontrollerbart lagt om til et vind- og solavhengig system.

– God tilgang på vannkraft har gjort det mulig å bygge ut industri i Norge. Utviklingen i kraftmarkedet kan true eksisterende kraftkrevende industri og hindre elektrifisering av industrien som nå benytter fossil energi, sier han.

Stamland er absolutt ikke imot kabler til utlandet og kraftutveksling.

– Det er ikke kablene og kraftutveksling som er hovedproblemet, men mangelfulle regulatoriske rammer som gjør at vi setter egen forsyningssikkerhet i fare og importerer prisbildet fra kontinentet. Om vi ikke treffer tiltak, vil prisområde NO2 i Sør-Norge kunne ende opp med de høyeste gjennomsnittlige kraftprisene i Nord-Europa fordi vi konstant får full prissmitte fra Nord-Europa når det ikke blåser der, mens vi ikke får glede av de lave prisene når det blåser og er overskuddskraft på kontinentet.

– Prisområde NO2 har grunnleggende sett et stort kraftoverskudd, og de største regulerbare kraftmagasinene ligger i Norge. De fundamentale forutsetningene for at prisområde NO2 burde ha svært konkurransedyktige tilgang på kraft, er derfor fortsatt til stede, sier han.

Krever regulering

Han sier at kraftselskapene ikke kan kritiseres for at de maksimerer egen inntjening gjennom høye kraftpriser. Problemet er at politikerne ikke har sørget for å justere rammene for strøm- og kraftmarkedet slik at det er tilpasset et fullstendig endret energibilde i Europa, der stabil basiskraft i stadig større grad erstattes av væravhengig og sterkt varierende vind- og solkraft.

– Jeg håper norske politikere vil ta til vettet og at markedet underlegges reguleringer så det fungerer til det beste for nasjonen og for Europa. Vi er overhodet ikke ute etter subsidier, men klare regler og ordninger som sikrer at industrien er sikret fornybar energi til en fornuftig pris som reflekterer at vi er lokalisert i et område der det både er kraftoverskudd og store regulerbare kraftmagasin, sier Stamland.

Han sammenlikner kraftmarkedet med transport på veinettet.

– Driver du transportfirma som er avhengig av veiene, vil ingen si at du kan oppføre deg som du vil, uten trafikkregler. Kraftmarkedets manglende reguleringer gir kraftprodusentene incitament til å holde lave magasinnivåer slik at prisbildet i Europa slår fullt inn i Sør-Norge, sier Stamland.

Kortsiktig

Han mener norske myndigheter må ta grep.

Dersom det dysfunksjonelle markedet fortsetter å rå alene, vil vi selge ut norsk vannkraft, og over tid legge ned norsk høykompetanse arbeidsplasser i kraftforeldende industri og heller overlate produksjonen til land som fortsette å bruke fossil energi i produksjonen, mener han.

– Det er altfor kortsiktig tankegang. Norge vil avindustrialiseres. Sakte, men sikkert vil bedriftene stenge ned. Arbeidsplasser og verdiskaping vil forvitre, sier han.

Stamland har forståelse for at kraftselskapene selger strøm til høystbydende i Europa nå, men mener det ikke er en langsiktig fornuftig strategi at dette fortsetter uten forbedrede rammer.

– Det er helt vanvittig risikabelt. Samfunnsøkonomisk er det ufornuftig. Vi må ikke satse på å være en «dum» råvareprodusent i form av strøm til kontinentet. EU er inne i et energiskifte over til fornybart. De vil over tid lykkes, og antagelig vil kraftprisene om 10 til 20 år relativt sett falle igjen. Når det skjer, og om vi ikke lager fornuftige reguleringer av markedet raskt, forsvinner store deler av industrien i mellomtiden. På sikt vil det også skade kraftbransjen og forsyningssikkerheten i Norge, som har stor nytte av et stort, stabilt kraftforbruk som også kan reduseres hurtig i krisesituasjoner, påpeker han.

Stamland mener Norge må tenke langsiktig og utnytte kraftnettet og utenlandskabler til felles nytte.

– Heldigvis er fornuftig bruk av utenlandsforbindelsene også det Europa egentlig trenger Norge til. Det vi kan tilby, er regulerbar kraft og effektstøtte. Vind og sol er ikke mulig å styre, men det er vår vannkraft, sier han.

REC-eksempelet

Et av selskapene som har ropt varsku, er REC Solar. Selskapet har varslet permittering for 250 ansatte og produksjonsstans i Kristiansand og Porsgrunn. REC Solar har forhandlet med Agder Energi og Statkraft om langtidsavtaler etter at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) møtte ledelsen i Kristiansand på mandag.

Torsdag 25. august opplyste administrerende direktør Jan Enno Bicker i REC Solar at de ikke kan leve med fastprisavtalene de har fått tilbud om.

– Konklusjonen etter møtet var at vi skulle jobbe videre med mulige strømleverandører. Men det vi er blitt tilbudt av Agder Energi og Statkraft, er kun svært langsiktige avtaler, minimum syv år, til høye priser som gjør oss ute av stand til å konkurrere, sier Bicker til DN.

Han sier til avisa at konkurrentene i Kina betaler 40–50 øre per kWh, mens REC betaler over fem kroner per kWh.