Forsker: 3D-printet koronautstyr kan ende med søksmål

En ventil for en åndedrettsvernramme for en ansiktsmaske eller et dørhåndtak som lar døren åpnes med albuen. Det 3D-printes for harde livet for å finne løsninger på spesifikke problemer.

3D-printere har allerede et forsprang, fordi 3D-printere i utgangspunktet er født ut av en digital verden der modellene må bestå av data før de kan bli fysiske. Derfor deles filer, enten direkte fra bruker til bruker eller i gigantiske knutepunkter som thingiverse, der folk møtes og utveksler filer.

Her er noen eksempler:

Kanadiske CAD Crowd har startet en konkurranse om de beste prosjektene der deltakerne kan vinne en liten pris. Umiddelbart virker det ikke som om størrelsen på prisen trekker (fem priser på 4.000 danske kroner hver), men i mye større grad ønsket om å bidra. Akkurat nå er 64 forslag sendt inn til konkurransen. Blant annet en ventil for oksygenslanger og forskjellige versjoner av plastdeler for ansiktsmasker.

Tsjekkiske Prusa Research har designet et ansiktsvisir som de selv har produsert i 12.000 eksemplarer, men alle design kan lastes ned og brukes fritt.

Danske AM Hub har tatt opp hansken, og i samarbeid med DTU oppfordres alle med gode ideer til å henvende seg.

Bransjen vil også hjelpe

De store produsentene av 3D-skrivere har også sett sitt snitt til å rette søkelyset på mulighetene som ligger i 3D- printing.

Dette gjelder for eksempel Ultimaker, som har laget et nettsted der designere og personer med printere kan møte alle de som har gode ideer.

– Vi er stolte av å se at 3D-printsamfunnet samles for å umiddelbart skrive ut godkjente design for komponenter som sykehus trenger akkurat nå. Vi håper at disse initiativene vil hjelpe alle sykehus til å forstå hvor 3D-printere, kunnskap og materiale er tilgjengelig, slik at sykehuspersonalet kan fokusere på det som betyr mest: å redde liv, sier Siert Wijnia, medgründer av Ultimaker.

Utskriftsgiganten HP har også mobilisert sine 3D-printsentre i Barcelona, Oregon og California. Mer enn 1000 printere er sendt til sykehus rundt om i verden, og selskapets eksperter samarbeider med partnere for å være klar der det er behov. Dette inkluderer produksjon av ansiktsmasker, visirer, håndfrie døråpnere og ventilasjonsdeler, som kan lastes ned gratis fra HPs nettsted.

Advarsel fra DTU

På ing.dk har vi også presentert en hjemmelaget løsning for et ansiktsvisir. Mange av ideene i omløp er lignende ting som ligner veldig på originalen, men på ingen måte er det. Det kan være et problem, sier David Bue Pedersen, ekspert i 3D-printing og seniorforsker, ved DTU Mechanical Engineering.

Det er en grunn til at medisinsk utstyr må gjennom en veldig grundig godkjenningsprosess. Som et eksempel nevner han en 3D-trykt ansiktsmaske, der filteret var bomullspinner som ble brukt til å fjerne sminke:

– Det er et problem hvis helsepersonell tror at slike løsninger tilbyr samme beskyttelse som de opprinnelige og derfor senker guarden mot infiserte pasienter. Det er flott at vi har tilleggsutstyr for 3D-skrivere, men jeg synes det skal brukes som om du ikke hadde noe på – bare for å være ekstra sikker, sier han.

Når det gjelder de mange eksemplene på døråpnere som kan betjenes med albuen eller underarmen, er det også en utfordring. Her kommer David Bue Pedersen med nok en advarsel:

«Nå har vi blitt fortalt at vi må hoste og nyse i albuen, men hvis vi også trenger å bruke underarmen for å åpne dører, så er det stor risiko for at infeksjonen blir overført til et plasthåndtak. Når vi jobber med den typen 3D-trykt plast som de fleste bruker, har den en porøs overflate som lett beholder fuktighet – et ideelt sted for virus å overleve, sier han og påpeker at dørhåndtakene av metall er langt lettere å desinfisere.

Poenget er at vi må være forsiktige med å innføre en løsning som ganske enkelt gir et nytt problem.

Vil ha innsatsstyrke for fremtidens krise

Alt det private og industrielle initiativet kan også by på en annen utfordring, advarer David Bue Pedersen:

– Misforstå meg ikke. Jeg synes det er utrolig at så mange private og industrielle selskaper begynner å finne løsninger. Instituttet vårt samarbeider til og med den danske AM Hub. Men en hel serie spørsmål dukker opp, som er vanskelige å svare på fordi vi ikke er forberedt på denne situasjonen, sier han.

En av utfordringene han nevner er opphavsrett. For det kan godt hende at privatpersoner ser stort på opphavsretten når de vil trykke et ansiktsvisir eller maske. Men når industribedrifter trer inn og gjør det samme, kan det få konsekvenser:

– Akkurat nå har vi mange danske selskaper som tilbyr 3D-printmuligheter, noe som er fint. Men hva skjer hvis de skriver ut en copyright-beskyttet komponent og deretter blir gjenstand for et søksmål, spør han.

På DTU har de selv en ganske stor 3D-printkapasitet, i tillegg til en hel rekke andre muligheter til raskt å produsere plastkomponenter i relativt store antall. Det er en generell tendens hos mange danske selskaper at de er raske med å bytte produksjon. Derfor mener David Bue Pedersen at når krisen er over, må det opprettes en produksjonsoppgavestyrke som har laget regler på forhånd om hva produksjonsbedrifter kan og ikke kan gjøre:

– I utgangspunktet er det en positiv ting at selskaper stiller seg til disposisjon. Det viser at vi har et samfunn der mange ønsker å gjøre sitt beste i en kritisk situasjon. Men hvis et søksmål senere lurer, risikerer vi å miste det til neste gang krisen oppstår, avslutter Bue Pedersen.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.