Dømt til fengsel for sanduttak i vernet område

Det er fortsatt aktivitet i Repparfjord Sands anlegg når TUs fotograf flyr dronen over deltaet i Finnmark.

I midten av mai ble daglig leder dømt til 30 dagers fengsel for ulovlig uttak av masser fra det vernede deltaet ved utløpet til Repparfjorden.

Styreleder fikk 24 dagers betinget fengsel, og selskapet fikk bot og inndragning på til sammen 570.000 kroner.

IFinnmark omtalte den knusende dommen først.

Dommen er anket til Høyesterett, ifølge Trond Biti, forsvarer for både selskapet og daglig leder.

Daglig leder i Repparfjord Sand sier til TU at de har sluttet med uttak av sand og at det de driver med nå, er bearbeiding av masser som er tilført fra lovlige uttak andre steder.

Kun uttaket som er ulovlig

Politiinspektør Morten Daae i Finnmark politidistrikt bekrefter at det ikke er noe i veien med å bearbeide andre masser på anleggsområdet.

– Nei, det er kun uttaket denne dommen handler om, sier han.

Sanduttaket startet i 1985, da det ikke var behov for konsesjon, men etter hvert ble det konsesjonspliktig å hente masser fra området. Selskapet har hatt tidsbegrenset konsesjon, men den ble trukket tilbake.

Siden da har eierne trosset myndighetenes krav og fortsatt uttaket, også etter at selskapet ble dømt for samme forhold i 2021.

Den siste saken kom opp fordi det var noen som rapporterte inn at det skjedde uttak fra området også etter dommen i 2021.

Daae sier at politiet ikke kommer til å følge med på om det skjer uttak fra området også etter denne dommen, men at de vil ta tak i det om andre rapporterer inn at det skjer.

– Vi er ikke en kontrollmyndighet på den måten. Så vi vil ikke gjøre noe for å følge opp dette. Det er det i så fall NVE og andre som må gjøre, sier Daae.

Mangler respekt

I dommen forklares den strenge straffen med at uttaket skjedde forsettelig og pågikk over lang tid. Uttaket av sand viser en grunnleggende mangel på respekt for vannressursloven og reglene om konsesjonsplikt, heter det.

I perioden 2021 til 2023 skal selskapet ha tatt ut minst 6000 kubikkmeter sand.

Uttaket skjedde fra deltaet mens det var lavvann. Massene ble så bearbeidet og lagt i hauger på et anleggsområde på land. Det er dette anleggsområdet som fortsatt er i drift.

Stadig større verdi

NVE mener området har stor naturverdi og at masseuttaket utvilsomt skader naturen. Måker, ender og vadere hekker i området, og en større koloni av rødnebbterner holder til i området rundt deltaet.

Vassdraget er også et nasjonalt laksevassdrag, og myndighetene anbefaler at grustaket i området avsluttes.

At uttaket skjer på stadig nye områder, betyr at stadig nye verneverdige områder blir berørt, mener myndighetene.

Ikke enig

Elvedeltaet er ikke en del av vassdraget, mener selskapet. Ifølge NVE er deltaet en viktig årsak til at vassdraget i sin tid ble vernet – og helt tydelig en del av vassdraget.

– Det er det vi er ringende uenige om. Det er et delta, men ikke en del av vassdraget, sier daglig leder.

Ifølge ham er det ikke noe spesielt med massene som gjør at de må hentes fra akkurat dette området. De har hentet ut masser derfra fordi det har vært etterspørsel etter massene i lokalsamfunnet, forklarer han.

– Kommer dere til å legge ned?

– Alternativet er jo å legge ned, men vi har ikke konkludert ennå. Mest sannsynlig kommer vi til å legge ned, men det kan hende at vi kommer på noe annet, sier han.