Bygget moderne industri fra forfallen rønne

Hamar: For Optimera fremstod derimot dette sørgelig utseende vrakgodset som ingen ville ha som en ren innertier. Tirsdag 10. mars åpner en nyrenovert fabrikk som skal produsere forskjellige prefab-produkter til byggenæringen.

– Våre beregninger viste at et nybygg på 5.000 m² og 25 mål tomt ville koste oss 75 millioner. Nå har vi 8.300 m² og 45 mål tomt og det har kostet oss 45 millioner kroner. Begge er regnet uten produksjonsutstyr og innredning, forteller Stene Bergsløkken, direktør for Optimera byggsystemer.

Det inkluderer tilkobling til både offentlig vann og kloakk og fjernvarmenett. Det er lagt 17 km rør til vannbåren gulvvarme.

Global vekst i prefab

Hovedgrunnen til at Optimera utvider kapasiteten med nok et anlegg er forventninger om sterk vekst i bruken av prefabrikkerte bygningselementer. I år venter Bergsløkken en produksjon på 70 millioner kroner fra Hamar-anlegget. Kapasiteten, med dagens utstyr er en årsproduksjon på 150 – 200 millioner kroner.

– Med ytterligere utstyr kan vi nå opp mot 300 millioner i omsetning herfra, vi har allerede tegnet inn et nybygg. Slik det nå står har vi økt kapasiteten vår med 50 prosent.

Bergsløkken ser en global trend i retning økt bruk av industrialisert prefabrikkering, og den er ledet av amerikanerne.

– I byggenæringen omstiller vi oss ikke, vi blir omstilt av ytre faktorer. Vi ser at amerikanerne støvsuger markedet for produksjonsutstyr. Vi har kjøpt fra en tysk produsent, for enkelte maskiner er det en ventetid på 12-13 måneder. Det var i 2013 vi innså hvor stor veksten ville bli, og vi har brukt de siste syv årene på å styrke denne delen av virksomheten vår.

Tre drivere

Det er tre viktige drivere for bruk av industriell prefabrikkering internasjonalt. Den største driveren både i USA og andre land er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Den andre driveren er økonomi, og den siste er miljø.

– Byggenæringen er storprodusent av avfall. Det snakkes en del om at svinnet ligger på rundt ti prosent. Min erfaring er at det er langt høyere, jeg tror det reelle svinnet er minst 15 prosent, kanskje høyere.

Bergsløkken mener de største årsakene til svinn ligger i kapp, feil lagring eller utførelse, fuktskader og tyveri. For industriell produksjon ligger svinnet lavere, Optimera selv sier de har 3-4 prosent.

– Vi jobber for å få den andelen ytterligere ned. For å få det til er vi avhengige av at kundene våre standardiserer mer.

I det nye anlegget utenfor Hamar suger de opp all sagflis, den fraktes så inn i en liten presse og kommer ut som pellets. Sammen med kapp går pelletsen til den lokale fjernvarmeleverandøren.

Digitalisering letter industrialisering

For hjemlige forhold vurderer Optimera innføringen av bygningsinformasjonsmodeller som en av de viktigste driverne. Digitaliseringen har ført til at mer at detaljprosjekteringen skjer tidligere, og da blir det lettere å bestille prefabrikkerte elementer.

En annen åpenbar fordel er at takstoler, veggelementer og annet som er produsert inne, i tørre, varme lokaler og utstyr tilpasset industriell produksjon, nødvendigvis får betydelig lavere feilrate.

– Man får tørre og tette bygg etter få dager. Flere av våre kunder, spesielt byggmesterfirmaer med få ansatte, forteller at det blir stadig vanskeligere å få ansatte om de jobber på gamlemåten. Yngre fagarbeidere vil ikke stå ute i regn og kulde når de kan jobbe tørt, sier Bergsløkken.

Han anslår at for småhus og leiligheter har prekutt, takstoler og elementer rundt 20 prosent markedsandel i dag. Dette fordeler seg omtrent likt mellom småhus, rekkehus og eneboliger.

Optimera venter at siden andelen eneboliger synker og andelen blokkleiligheter øker vil det også øke markedsandelen til prefabrikkerte produkter.

Byggherrene tar mer kontroll

Bergsløkken undrer seg over kommunenes praksis og han bruker bygging av barnehager som et eksempel på unødvendig dyre byggeprosesser. Nesten hver gang en ny barnehage skal bygges bruker man store summer på prosjektering. Hvorfor i all verden kan ikke kommunene i større grad bruke copy-paste, undrer Bergsløkken.

Optimera ser en trend mot at byggeri går fra å være arkitektstyrt til å bli byggherrestyrt.

– Da kommer også større fokus på kostnader. Mange spør oss om vi er avhengige av fortsatt vekst i byggenæringen. Vi tror det er omvendt. Om det blir nedgang og dårligere tider vil flere av de som plassbygger komme til oss for å kjøpe prefab. Det vil alltid være en gruppe som skal ha spesialdesign, men den andelen går ned.

Byggenæringens Lego

Optimera har så langt valgt en forsiktig industrialisering. Produktene deles i tre hovedgrupper, prekutt, ferdige takstoler og elementer.

Prekutt omtaler de selv som byggenæringens svar på Lego. Alle deler er ferdig kuttet, delene er tydelig merket. På bilen lastes de opp slik at lossing på byggeplass gir tilgang til delene i riktig rekkefølge.

Det neste er ferdige takstoler levert på mål fra tekniske tegninger. I den siste gruppen er vegger som blir ferdigstilt fra ytterkledning og et stykke, men ikke helt, inn til ferdig vegg.

– I Norge bruker vi skjult elektrisk anlegg, det gjør det mindre hensiktsmessig å ferdigstille veggene helt. Dessuten er gipsplater svært sårbare, de egner seg ikke i samme grad til prefabrikkering, sier Bergsløkken.

Han forteller likevel at fullstendige vegger, med til og med kjøkkenskap montert, har vært vurdert. Gevinstene ble ikke store nok.

– Vi har satt en grense ved at alt vi lager skal kunne transporteres med bil til byggeplass.

Maskinparken er også kun delvis automatisert. Det er et valg. Utstyr til helautomatisk produksjon er i dag ennå ikke tilstrekkelig fleksibelt til at det lønner seg for et så lite marked som det norske. Til produksjon av takstoler er det en rekke delvis automatiserte bukker utstyrt med elektromagneter. På gulvet er det lagt store stålplater. Når en ny takstol skal settes sammen flyttes alle bukkene til riktig posisjon, og elektromagnetene aktiveres. Malen er klar, og alle takstolene blir like og korrekte.

– Vi kunne kjøpt utstyr som selv går til korrekt posisjon basert på digitale tegninger, vi har det på fabrikken i Andebu. Det ville kostet 20 millioner kroner ekstra, og for produksjonen her er det ikke verdt merkostnadene. Høyst sannsynlig vil vi ta slike i bruk en gang i fremtiden.