Arven etter Tandberg lever i beste velgående: Slik ble Oslo Video Valley

Det går en over 40 år lang linje fra Gisle Bjøntegaards forskning på videokompresjon via Jan Christian Opsahls forretningstalent og etableringen av Tandberg, til dagens mange selskaper i Oslo som driver med videomøteteknologi. Kreative ingeniør i selskaper som Cisco, Pexip, Huddly og mange flere utvikler teknologien videre i Oslo og spenner over stadig større markeder.

Norge er selve episenteret innen videokonferanse. Årsaken er en blanding av kompetanse og teft for forretning. Videokonferanseselskapet Tandberg ble bygget av et profesjonelt team fra 80-tallet til det ledende selskapet i verden. I 2009 kjøpte Cisco opp Tandberg og har bygget selskapet videre.

I dag er langt flere ingeniører på Lysaker enn de 350 de fikk med for de 19 milliarder kronene de betalte.

Her utvikles fremdeles verdensledende teknologi. Delvis basert på kapitalen som kom fra Tandbergkjøpet.

En viktig grunn til utviklingen i Norge er at videokonferanse oppsto så tidlig her og at den ene videoknoppen har formert seg ut i et helt blomsterbed. Folk med erfaring og nye som kommer til gjør at det har oppstått ny teknologi som er utviklet i mange retninger og at dette fortsetter. Sett fra et internasjonalt perspektiv er det god tilgang på dyktige ingeniører, og de er både rimelige og stabile.

Tiden jobber for video

Programvare som Skype, Zoom, Webex Teams, og etter hvert et utall liknende løsninger, har gjort folk veldig vant til å benytte videokommunikasjon. Det tjener man på i Video Valley. For mens slike løsninger er ypperlige egnet for person-til-person-kommunikasjon, skal det mer til for å knytte sammen møterom og sørge for at et møterom kan hente inn alle slags videoforbindelser, enten de er fra andre møterom, eller fra enkeltdeltakere på mobiler.

Konkursen

Få selskaper har satt et så grundig fotavtrykk etter seg om Tandberg. Selv om selskapet, urettferdig mener mange, ble slått konkurs i desember 1978, har mange bedrifter direkte og indirekte aner til selskapet legendariske Vebjørn Tandberg startet i 1933.

Etter konkursen ble Tandberg overtatt av Norsk Data. De var spesielt interessert i Tandbergs ekspertise på båndopptakere og ville bruke den til datalagring. Så sprang det ut flere selskaper som tok Tandberg-navnet i nye retninger.

Det aller viktigste var selskapet som overtok det rene Tandberg-navnet og som startet med bildetelefoni som etter hvert utviklet seg til videokonferanse.

Det er kanskje å ta litt i å si at det som ble videokonferanseselskapet Tandberg var en videreføring av Tandberg radiofabrikk. Det hadde over ti år fra konkursen til det nye selskapet fikk investoren og sivilingeniøren Jan Christian Opsahl som sjef i oktober 1988. Selskapet hadde store verdier i form av bygninger, og de hadde jobbet sammen med TF – Televerkets Forskningsinstitutt i flere år.

– Det som var helt klart var at Tandberg hadde et bunnsolid navn ute i verden. Spesielt båndopptakerne var verdenskjent. Jeg så at samarbeidet med TF hadde potensial, dessuten hadde Tandberg Industrier et enormt fremførbart underskudd, ler Opsahl.

Gullgruve

– Skipsreder Tharald Brøvig hadde bedt meg sjekke om jeg kunne finne noe vi kunne bruke på TF, og gjett om jeg gjorde. Dette var jo rene gullgruva. Blant mye annet fant jeg at de var fremst i verden med digital videokompresjon, noe de allerede samarbeidet med Tandberg ASA om. Det var takket være videogeniet Gisle Bjøntegård og forskere som jobbet sammen med han. I 1987 hadde de utviklet videokodeken TT 4001. Den ble fundamentet vi trengte for å overføre lyd og video over ISDN som var den nye standarden for digital telefoni, sier han.

Opsahl var ikke sen om å se muligheter. Han kjøpte forskningen fra TF mot at Televerket fikk 11 prosent i aksjer i selskapet. Det tjente Televerket mye penger på. Her var det ikke bare muligheter til å utvikle videotelefoni, men også til å overføre TV-signaler digitalt via satellitter og digitale linjer.

– På slutten av 80-tallet ville Stortinget at Svalbard og oljeplattformene skulle få TV, og da trengtes videokompresjon. Det kunne vi løse, smiler han.

Videotelefoni

Så var det i gang, og det gikk fort. I 1991 ble Tandbergs første videotelefon «Vision» vist på verdens ledende telekommunikasjonsmesse i Genéve. En messe med større budsjett enn OL på Lillehammer.

– Det var ikke som i dag nei. Vi brukte to ISDN-linjer på til sammen 128 kbit/s og en 9 tommers fargeskjerm, men jeg skal si vi imponerte folk. I løpet av et år hadde vi halve markedet i Europa og en avtale med British Telecom. Og så fortsatte det i USA og andre land i et marked som økte innpå 50 prosent årlig. Da tjente vi mye penger og ekspanderte raskt. I snitt vokste vi 33,5 prosent årlig gjennom 20 år, sier han.

Fra å være den minste aktiviteten i Tandberg i 1992 var videotelefoni den største året etter.

– Nå handlet det om vekst og vi jobbet i tre retninger. For det første utviklet vi et større produktspekter fra billige til dyre modeller, og enheter som kunne utnytte flere ISDN-linjer. Husk at internett ikke hadde den stabile hastigheten vi trengte den gangen. Dernest ekspanderte vi geografisk. Vi ble raskt en av de største i verden og så størst. I tillegg jobbet vi med tjenester og kjøpte et engelsk selskap som drev med det vi kan kalle videoruting, sier han.

Ung ledelse

Opsahl er kanskje like godt kjent for å utvikle bedriftskultur og ta ukonvensjonelle avgjørelser som teknologibedrifter.

Da han, som styreformann i 2005, ansatte tre svært unge konsulenter fra McKinsey, og snart overlot selskapet til dem. Med Fredrik Halvorsen som sjef, var det mange om trodde han var litt vel dristig.

– Da Fredrik overtok løy vi litt på alderen hans og la på et par år. Han var bare 32, men gutta klarte det veldig bra og jeg passet jo på dem, ler Opsahl.

Cisco-kjøpet

– I 2009 skjønte vi for alvor at dette var et marked Cisco ville ha eierskap til. Med de ressursene de var villig til å sette inn, ville det blitt tøft for oss. Selv om vi hadde et bedre navn innen videokonferanse hadde de et verdensomspennende salgsapparat det ville blir vanskelig å konkurrere med så vi inviterte dem til en prat, sier han.

I november 2009 signerte Tandberg og Cisco avtalen om oppkjøpet og i april året etter ble den godkjent.

Konsekvenser

Da Cisco kjøpte Tandberg for snart ti år siden fikk de 350 utviklere på Lysaker med på kjøpet. De skjønte raskt at dette var et sted det var verd å satse. Cisco utvidet den norske aktiviteten rundt utvikling kraftig. Aktiviteten på Lysaker er nå mye større enn etter oppkjøpet. Cisco har anerkjent at norske ingeniører, designere og andre faggrupper er ledende på det de gjør i verden.

På Lysaker utvikler de fremtidens videokonferanseprodukter, og Cisco utgjør en enda tykkere stamme på det norske videokonferansetreet.

Nye grener på treet

Samtidig har det også skjedd en avskalling. Mange involvert i salg så nye muligheter innen videokonferanse etter at Cisco involverte sin globale salgsmaskin. De startet ny virksomhet. De fikk med seg masse ingeniørtalent som har ønsket å være med på nye selskaper.

– I Osloområdet er det nå mange selskaper som både samarbeider og konkurrerer i markedet for videokonferanse at vi kan snakke om en videokonferanseklynge, eller «Video Valley» som mange omtaler det, sier inntil nylig teknologidirektør i Huddly med bakgrunn fra kamerakonstruksjon i Tandberg og Tomra Systems, Anders Eikenes. Nå jobber han med å utvikle et AI-kamera for å identifisere og håndtere øyesykdommer.

I løpet av litt over fire år har Huddly vokst til 60 ansatte. Som navnet antyder retter de sitt intelligente kamera inn mot små møterom hvor folk huddle – klynger seg sammen. De regner med et rundt 40 millioner slike møterom trenger et AI-basert kamera som det de produserer ved Hapro på Hadeland.

Klyngen driver teknologien

Det at så mange selskaper har spunnet ut av Tandberg/Cisco har fått fart på teknologiutviklingen. De gikk ut fra det store lokomotivet med nye ideer om fremtiden til videokonferanse.

Det morsomste eksemplet er kanskje Acano, som ble startet av den gamle, men svært unge norske ledelsen. Sjefen for Ciscos videokonferansevirksomhet i Norge, Fredrik Halvorsen, sammen med kollegene Odd Johnny Winge, Geir Langfeldt Olsen og med Jan Chr. Opsahl som medinvestor så en mulighet som de mente kunne realiseres enklere om de startet et nytt selskap. En ide som ikke var så langt unna en annen oppstart Pexip baserte seg på.

I stedet for å utvikle videokonferanse langs det tradisjonelle sporet utviklet Acano de samme tjenestene til å kjøre på standard maskinvare i nettskyen. Her kunne de de bruke sin virtuelle videokonferansesentral og koble sammen brukere uansett hvilken videoplattform de ringte fra. En god ide tydeligvis, for kundemassen og omsetningen skjøt raskt fart. Det gikk ikke moder Cisco hus forbi. For å ta igjen det tapte bladde de opp seks milliarder og kjøpt Acano som ble en del av Cisco Collaboration Technology Group.

Cisco var svært fornøyd med det norske kjøpet sitt og Lysaker ble selve navet i IT-gigantens satsing på videokommunikasjon. Etter at Acano-gründerne gikk ut ble selskapet drevet videre av Snorre Kjesbu som hadde bakgrunn som teknologidirektør i Tandberg. Han fikk også ansvaret for den globale videodivisjonen til Cisco, som var et uttrykk for at Lysaker skulle være det stedet de utviklet teknologien videre. Under Kjesbus ledelse økte Cisco sin markedsandel på videokonferanse til over 54 prosent og nesten doblet antall ansatte. I tillegg rapporter mange utviklere i San Jose og andre steder i verden til Kjesbu i Norge.

Pexip

Et annet selskap som tidlig spant ut av Cisco før Acano var Pexip. Det var teknologisjef Håkon Dahle som to år etter oppkjøpet fikk med seg flere fra Tandberg-tiden og startet selskapet. Ideen var å bruke programvare basert på standardservere i stedet for å bruke kostbar maskinvare.

Pexip utviklet helt nye programvare som benyttet maskinvare i nettskyen og som kunne binde sammen alle slags klienter enten de var på mobiler, i nettlesere eller i store videomøterom. Ikke minst er det nyttig nå når både Microsoft og Google bygger video inn i sine samarbeidsløsninger. Skyløsningen og programvaren gjør at man ikke er begrenset når kundene trenger å skalere til veldig mange brukere.

Videxio og Videonor

Begge selskaper begynte ikke lenge etter Cisco-oppkjøpet å utvikle videokonferanse som tjenester. I stedet for at kunder skaffet seg masse utstyr så leverte de dette som en tjeneste. Videonor utviklet også en slags videokonferansekatalog, omtrent som Gule Sider for video.

Gründerne kom fra Tandberg og så at videokonferanse den gangen var utstyrskrevende for mindre selskaper og krevde kompetanse både til å drifte utstyr og sette opp samtaler. Siden har det blitt vesentlig enklere, men begge selskaper har utviklet seg videre til nye tjenesteområder i nettskyen og de vokser. Videxio, som har hatt et tradisjonelt tett samarbeid med Pexip har nå fusjonert med dem slik at de kan tilby en mer komplett ende til ende løsning.

Historien gjentar seg

Historien om Tandberg begynte med at Televerket investerte sin teknologi på videokompresjon mot aksjer i selskapet. De siste årene har Telenor utviklet sin egen web-baserte videokonferanseteknologi appear.in som en konkurrent/supplement til proprietære teknologier fra Microsoft, Google og andre. Nå har Telenor latt Videonor overta Appear.in mot 30 prosent i selskapet.

– appear.in i enkleste form har 10 millioner unike brukere, men vi har utviklet en mer avansert versjon som et abonnement til 9,99 dollar per måned og nå har vi 13.000 abonnenter. Det viser seg at veldig mange ønsker seg noe som er lett å bruke i mindre grupper, sier Videonorsjef Øyvind Reed.

Synergy Sky

IT-ingeniørene Ståle Reitan og Vemun Waksvik har begge lang fartstid fra Tandberg på tidlig 2000-tallet. I dag er de henholdsvis adm. dir. og markedssjef i videokonferanseselskapet Synergy Sky som har ansatt en rekke eksperter fra Tandberg og Cisco. De har spesialisert seg på å gjøre videokonferanser til en helt sømløs opplevelse.

Selskapet har utviklet programvare som skjuler kompleksiteten i de aller fleste videokonferanseløsninger og det er populært. Mange opplever at brukere plundrer med oppsett av møter. Ved å redusere hele oppsettet til et skjermtrykk får brukerne mer ut av investeringene sine.

Unik Tandberg-kultur

Etter å ha snakket med svært mange av aktørene i den norske videoklyngen er det en ting som stadig går igjen. Alle som har etablert egne selskaper, store og små, peker på Jan Christian Opsahl som selve krystallisasjonskjernen i bransjen. Det var han som la grunnlaget for teknologien og for Tandberg. Og det var han, og hans sterke fokus på bedriftskultur, som var vekstfaktoren.

For å sitere Videonor-gründeren Jørn Mikalsen: Hvis du spør folk som jobbet der om hva som var unikt med Tandberg, så tror jeg du vil få at 99 prosent treff på kulturen. Jan var «The man» når det kom til å sette denne standarden og INGEN ble ansatt uten å komme igjennom hans kultur-nåløye.

Gisle Bjøntegaard

Selv om Opsahl var selve forretningsdrivkraften er umulig å omtale historien rundt Tandberg uten å komme inn på kjerneteknologien, og mannen bak den, som var byggekloss nummer en.

Gisle Bjøntegaard jobbet ved Televerkets forskningsinstitutt fra 1974 til 2002. Det året ble han ansatt i Tandberg som da hadde utviklet selskapet med hans teknologi som grunnlag. Allerede i 1986 var Bjøntegaard en sentral person i utviklingen av den første standarden for overføring av lyd og video i sanntid. H.261 ble ratifisert i av ITU i 1988 og dannet fundamentet for utviklingen av videokonferanseindustrien. Bjøntegaard har sentral i alle senere varianter av standarder og spesielt i den som ble hetende MPEG4/H.264. Han har senere vært med på utviklingen av HEV/H.265, og har jobbet i Cisco til han i fjor pensjonerte seg i en alder av 74 år.

Få nordmenn har vært så viktige i utviklingen av en industri, som også omfatter måten vi overfører TV-bilder, og samtidig vært så lite kjent i hjemlandet. Bjøntegaard er en av få personer med tittelen Cisco Fellow, som er en slags vitenskapelig adelstittel. Dr.philos. Gisle Bjøntegaard er tildelt Norwegian Tech Awards hederspris av Teknisk Ukeblad i 2017.