Anbefaler «omvendt auksjon» for å få fart på karbonfjerning

I dag finnes ingen offentlige virkemidler som gir insentiver til karbonfjerning, ofte kalt negative utslipp. Det er fangst av CO₂ fra biologiske kilder eller direkte fra lufta.

Oslo Economics har på oppdrag fra Miljødirektoratet nylig ferdigstilt en rapport om hva slags virkemidler som kan fungere best for å få fart på satsingen.

Der anbefales en ordning med såkalt omvendt auksjon. Det vil si at aktører med fangstprosjekter konkurrerer om midler fra staten, og kan tildeles kontrakter om utbetaling av støtte i et visst antall år.

– Rapporten er viktig i arbeidet med å vurdere virkemidler. Vi vil se grundig på anbefalingene og vurdere hvordan virkemiddelbruken kan justeres, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til TU.

Betaling for å kutte utslipp

Karbonfjerning skiller seg fra vanlige klimatiltak ved at det ikke er noen «forurenser som skal betale», men at prosjektene heller gir en positiv klimaeffekt de bør betales for.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Oslo Economics tatt for seg hvilke virkemidler som vil kunne fungere best for å utløse industriell karbonfjerning i Norge. I tillegg har de ferdigstilt en annen fersk rapport om virkemidler for CO₂-håndtering i industrien, med samme konklusjon:

En ordning som sidestiller fossile og biogene utslipp, hvor staten tar risikoen for utviklingen i CO₂-priser, utformet som en omvendt auksjon – vil være det mest treffsikre tiltaket.

I auksjonene konkurrerer fangstaktørene om tildelinger ved å by inn hvilket garantibeløp de vil trenge for å realisere CO₂-håndtering ved sitt anlegg, inkludert kostnader til transport og lagring.

Prosjektene som vinner frem i auksjonen tegner en differansekontrakt med staten, der mellomlegget mellom prisen de har lagt inn bud om og den gjeldende karbonpriser for det aktuelle prosjektet, utbetales som en løpende støtte per tonn fanget og lagret CO₂.

Både Sverige og Danmark har fra før besluttet å innføre omvendte auksjoner for karbonfjerning.

– Haster å få på plass

Miljøstiftelsen Zero har jobbet mye med karbonfjerning, og har tidligere etterlyst klare mål og rammeverk for dette i Norge.

Finansieringsløsninger er noe av det organisasjonen har trukket frem som det viktigste for å komme i gang med CO₂-fjerning i Norge. De har pekt på fordelene ved omvendte auksjoner, blant annet at det vil gi konkurranse mellom prosjektene og bidra til kostnadseffektivitet.

– Dette haster det å få på plass. Og det bør styres mot et mål i klimapolitikken, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri, til TU.

Hun understreker at det bør sikres at karbonfjerning ikke går på bekostning av faktiske utslippskutt.

– Det var også IPCC tydelige på. Men hvordan gjør man det i praktisk politikk? Vi mener det beste er at sette et mål for CO₂-fjerning og fastslå hvilken rolle det skal spille for å nå klimamålene. Det er en måte å håndtere den risikoen på, sier hun.

Etterlyser økonomiske virkemidler

Ved Hafslund Oslo Celsio etterspør de nettopp slike økonomiske incentiver, for den biogene CO₂-en de planlegger å fange fra avfallsanlegget på Klemetsrud. Det samme har Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, gjort.

CCS-direktør i Celsio, Jannicke Gerner Bjerkås, har tidligere uttalt til TU at en form for statlige virkemidler vil være avgjørende for at de skal få lønnsomhet i prosjektet.

For snart et år siden trakk prosjektet i nødbremsen, og tok et års pause for å redusere kostnadene, som de så ville gå langt utover de rammene de var gitt. En ny investeringsbelsutning er ventet i løpet av sommeren i år.

Samtidig er det en rekke aktører som etterspør rammeverk og mål for karbonfjerning i Norge, deriblant Climeworks, som tidligere har lansert et ønske om å bygge anlegg for å fange CO₂ fra luften i Norge.

Venstre foreslo i sitt alternative budsjett i høst å innføre et annet virkemiddel for karbonfjerning – omvendt CO₂-avgift. Det vil si at staten speiler CO₂-avgiften, og aktørene får betalt for hvert tonn som fjernes. Miljdirektoratet har tidligere anbefalt å innføre dette.

I forrige uke ble det kjent at Eriksen har sendt et brev til EU-kommisjonen, for å få dem til å snu om karbonfjerning. De mener det ikke kan føres som negative utslipp i utslippsregnskapet, og nærmere en million tonn CO₂ i norske utslippskutt vil dermed ikke telle med.