hyperloop

Finland lager hyperloop-senter i tidligere Nokia-lokale. Norske eksperter presser politikerne om å følge etter

Mårten Fröjdö i FS Link viste frem dette bilde over en mulig hyperloop-trasé mellom Oslo og Stockholm.
Mårten Fröjdö i FS Link viste frem dette bilde over en mulig hyperloop-trasé mellom Oslo og Stockholm.

– Det er nå kapselen går, og vi vil være med, sier Hilde Nordskogen, direktør for markedsenhet samferdsel og byutvikling i Rambøll.

Tirsdag var det høy hyperloop-aktivitet i Oslo, om enn uten stålrør, vakuum og kapsler. Rambøll og Sintef inviterte til et industrirettet Hyperloop-seminar, før Miljøpartiet de grønne (MDG) samlet interessenter om det samme i Stortinget.

Rambøll og Sintef er involvert i Hyperloop-undersøkelsene i Finland, og ønsker i likhet med MDG at man gjør en mulighetsstudie for hyperloop i Norge. En slik studie kan ta for seg om og hvor det kan lønne seg å bygge hyperloop i Norge, samt hva den eventuelt skal frakte: personer eller varer.

– Vi ber bare om en mulighetsstudie. Det koster 10-15 millioner, det merkes ikke i budsjettet. Men den potensielle oppsiden er enorm, sier Thor Myklebust i Sintef.

Finske fremstøt

Mårten Fröjdö er en av initiativtakerne til FS-Links, som utreder hyperloop-mulighetene i Finland. De har samarbeidet med Virgin Hyperloop One i flere år. Det finske mulighetsstudiet fra 2016 viste at turen fra Helsingfors til Stockholm ville ta 28 minutter – da med trasé gjennom flere finske og svenske byer. Prosjektet har en kostnad på omtrent 19 milliarder euro.

Etter at Microsoft kjøpte Nokias mobiltelefondivisjon i 2014, la IT-giganten ned den tidligere mobilkjempens lokaler i den finske byen Salo. Myndighetene i byen kjøpte da lokalene på 125.000 kvadratmeter. To etasjer i dette bygget reserveres til et såkalt «proof of operations facility». Formålet er å bevise at hyperloop er teknisk mulig å kommersialisere, å lage en testbane og å utvikle et regelverk tilpasset hyperloop.

Mårten Fröjdö i FS-Links. Bilde: Mathias Klingenberg
Mårten Fröjdö i FS-Links.

– Nå leter vi etter kompetansen vi trenger. I år vil rundt 100 personer arbeide med prosjektet i Salo, sier Fröjdö.

Fröjdö forteller at gjennomføringen av prosjektet er avhengig av private investorer i samarbeid med myndighetene. Salo vil også søke EU om midler. Den beregnede totalkostnaden for hele proof of operations-prosjektet er på 780 millioner euro, ifølge Fröjdö. En testbane på overflaten mellom byene Salo og Turku (rundt 50 kilometer) er estimert til å koste 340 millioner euro.

Slik ser FS Links og Hyperloop One for seg en trasé mellom Stockholm og Helsingfors. Foto: Mårten Fröjdö/FS Links/ Skjermbilde
Slik ser FS Links og Hyperloop One for seg en trasé mellom Stockholm og Helsingfors.

Testbanen skal etter planen bygges i 2019 og foregå frem mot 2020.

Jarmo Heimo, arkitekt og sjef for urban planlegging i Salo, forteller at de siste to års undersøkelser gjør at de ønsker å utvikle hyperloop videre i byen.

– Byggingen av testbanen vil gi rundt 2000 arbeidsplasser i fem år. Skatteinntektene alene vil være på én milliard euro, sier Heimo.

Jarmo Heimo, arkitekt og sjef for urban planlegging i Salo. Bilde: Mathias Klingenberg
Jarmo Heimo, arkitekt og sjef for urban planlegging i Salo.

Salo er en av flere aktører som fremhever hyperloops fordeler over kortere distanser. Hovedlinjen, som går over lengre distanser, skal være nær lufttett, slik at man kan komme opp i 1200 kilometer i timen. De regionale linjene, som ikke skal holde så høye hastigheter, kan ha mindre grad av vakuum.

– De ulike stoppestedene separeres fra hovedlinjen. Dermed forsinker ikke stoppestedene hovedlinjen, sier Heimo.

– En oppgave for norsk industri

Rambølls Malcom Sjødahl sier at kompetansen og teknologien som trengs for å utvikle hyperloop allerede finnes i dag, men at den må kombineres på nye måter. Dette er en oppgave for norsk industri, mener Sjødahl.

Klikk på bildet for å se oversikten over kompetansene FS-Links er på utkikk etter når de skal utvikle hyperloop-systemet og bygge testbanen. Bilde: Mathias Klingenberg
Klikk på bildet for å se oversikten over kompetansene FS-Links er på utkikk etter når de skal utvikle hyperloop-systemet og bygge testbanen.

– Hyperloop One kommer ikke til å levere komponenter, men know-how-lisens. Man må dermed finne folk og bedrifter som kan produsere og levere komponentene, sier han.

– Sikkerhetsarkitektur, mobilapp, programvareutvikling, elkraftmotorer og kraftelektronikk – denne kompetansen finnes i Norge og Norden. Stålrør og aluminiumsrør kommer ikke til å fraktes over lange distanser. De vil produseres lokalt. Kapsel-designen likner på tradisjonell flyplassteknologi, sier Sjødahl.

– I Norge jobber vi allerede med programvareutvikling, rørteknologi, tuneller, autonome systemer, grønnenergi, digitalisering, kontrollsystem sikkerhet og sikring. Dette trengs også i utviklingen av hyperloop, sier Myklebust i Sintef.

Thor Myklebust i Sintef. Bilde: Mathias Klingenberg
Thor Myklebust i Sintef.

– Så å si all kompetanse som trengs for å bygge hyperloop, finnes i Norge. Norden har stort potensial for å bygge opp en industri som eksporterer dette, sier Fröjdö.

Flere utfordringer

Det finnes imidlertid fortsatt mange utfordringer, både tekniske og organisatoriske.

Til tross for at Virgin Hyperloop One i sine tester har kommet opp hastigheter på nesten 400 kilometer i timen, er det fortsatt langt unna topphastigheten på rundt 1200 km/t.

En praktisk utfordring ved oppføring er at rørene må bygges i en nokså rett linje.

Mars Geuze er forretningssjef i Hardt Hyperloop, som har vokst ut av nederlandske Delft Hyperloop, selskapet som i fjor vant SpaceX Hyperloop Pod Competition. Geuze sier noe av det mest utfordrende er å bevare det svært lave lufttrykket i lengre rør.

– Vi må bevise at det fungerer på en sikker måte. I tillegg er det viktig å finne ut hvordan kapslene bytter fil, helst uten bruk av bevegelige deler. Vi utvikler et magnetisk system som leviterer kapselen inn på riktig fil, forteller Geuze.

Mars Geuze, forretningssjef i Hardt Hyperloop. Bilde: Mathias Klingenberg
Mars Geuze, forretningssjef i Hardt Hyperloop.

Han mener en mulighetsstudie i Norge er en god idé, og håper de mange ulike hyperloop-aktørene kan samle seg om ett system, slik at man ikke får ulike spesifikasjoner ulike steder.

– Det er viktig å finne ut hva slags system vi virkelig trenger – ikke bare bygge det fordi det høres tøft ut. Her snakkes det både om person- og laksetransport. Men hva trenger man egentlig? spør Geuze.

En annen utfordring Myklebust i Sintef fremhever er at det er mye politisk kapital investert i å forbedre eksisterende transportløsninger og bygge konvensjonelle toglinjer. Han er likevel positiv på hyperloops vegne.

– Er dette science fiction? Nei, det er science, sier Myklebust.

Avventende minister

I desember fremmet MDGs Per Espen Stoknes et representantforslag om å gjennomføre en mulighetsstudie for bruk av hyperloop til transport av fisk og personer. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen svarte at transportetatene må følge utviklingen tett, og at de kan vurdere nærmere når vi vet mer om erfaringene som gjøres i andre land.

– Min vurdering er at vi nå må prioritere utbygging av en jernbane som løser de utfordringene folk opplever i hverdagen, fremfor hyperloop som trolig kan egne seg mindre på kortere strekninger med en relativt tett stasjonsstruktur, skriver Solvik-Olsen i svaret.

Solvik-Olsen var ikke tilstede på tirsdagens seminar.

– Det viser bare at han ikke forstår hva som skjer, sier MDGs Stoknes.

Forslaget skal etter planen behandles i Stortinget 20. mars.

Powered by Labrador CMS