Videomøter gir voldsom effektivisering av helsevesenet

Tirsdag fikk helseminister Bent Høie (H) og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) overvære et møte på Radiumhospitalet mellom hjernekreftspesialistene der og nevrokiruger nevropatologer og nevroradiologer ved Ullevål Sykehus, ved Sykehuset Østfold Kalnes og ved Sykehuset i Gjøvik.

I møtet diskuterte legene situasjonen til fire ulike pasienter med hjernesvulst og fattet beslutninger og om videre behandling. Dette dreide seg om fire menneskers skjebne og Teknisk Ukeblad fikk være med. Alle pasientene hadde gitt samtykke.

Leger med forskjellig bakgrunn og erfaring kunne i felleskap bla seg gjennom ulike snitt i hjernen fra forskjellige tidspunkter, for å vurdere hvordan de best mulig skal få has på hjernesvulstene.

Superspesialister

På Radiumhospitalet sitter landets fremste ekspertise på kreft. Legene er høyt spesialisert. De som driver med hjernekreft gjør ikke annet. Andre eksperter tar seg av brystkreft, tarmkreft og alle de andre variantene som rammer så mange av oss. Rundt om i landet er antallet pasienter som behandles veldig mye mindre og erfaringen med den enkelte kreftform langt fra så stor. Da gjelder det å dele på den aller beste kunnskapen uten at legene og de diagnostiske bildene må farte rundt i drosje.

• Bare 0,01 prosent av cellegiften når fram til kreftsvulsten. Nanoteknologi og ultralyd skal gjøre noe med problemet

Norsk teknologi

Løsningen er selvfølgelig videokonferanse slik det har vært i næringslivet i over 20 år. Oslo Universitetssykehus har i samarbeid med Cisco utviklet et spesielt videokonferansesystem til det medisinske formålet. Her brukes en skjerm til møtet mellom legene på de fire sykehusene, eller flere sykehus om det trengs. De to siste skjermene brukes til å ta opp MR-bildene, eller andre diagnostiske bilder, som skal diskuteres.

Vi fikk se hvordan legene kunne vurdere MR-bilder, som gjerne tas mellom tre og fire måneders mellomrom, og diskutere hvordan svulstene har utviklet seg. De som har ansvar for pasientene fikk assistanse av landets fremste eksperter. Det kommer pasientene til gode, men legene rundt om i landet får også innsikt i den fremste kunnskapen.

Teknologien er basert på den Cisco skaffet seg da de kjøpte Tandberg i 2010. Nå jobber det 400 ingeniører med å utvikle ulike former for videokonferanse på Lysaker enn før kjøpet inklusive det de har bygget sammen med OUS. Bruken av slik medisinsk videokonferanse over flere skjermer er faktisk svært kortreist teknologi som norsk helsevesen og norsk IT-industri utvikler i felleskap.

– Mens vanlige videokonferansesystemer gjerne har to skjermer, en til personene som skal møtes og en til dokumenter, skiller dette systemet seg ut ved å ha tre som overfører møtet som en digital strøm. Når vi overfører bilder fra røntgen og MR er det helt avgjørende at legene kan se detaljerte gråtoner for å kunne vurdere pasienten korrekt. I tillegg må overføringen av data selvfølgelig være helt sikker, sier administrerende direktør i Cisco i Norge, Trine Strømsnes.

Pakkeforløp

Det har vært viktig for regjeringen å etablere et såkalt pakkeforløp for de som får en kreftdiagnose. De skal slippe å vente lenge på undersøkelser og behandling og de skal være informert om hva som skjer. Utfordringen for sykehusene er at pakkeforløp båndlegger ressurser og det presser andre aktiviteter.

– Jeg må understreke hvor viktig det å få informasjon om situasjonen og hva som skal skje så hurtig som mulig når man får en diagnose som hjernekreft. Det skjedde meg for to år siden fra en dag til en annen og rammet ikke bare meg, men hele familien som plutselig havnet i et slags ingenmannsland. Kan bruk av teknologi både gi bedre vurderinger og korte ned tiden det tar har det enorm betydning for pasientene og familiene deres. Da jeg fikk hjernekreft hadde jeg flaks som bodde i nærheten av den tunge ekspertisen. Det er det ikke alle i Norge som opplever, men slik videoteknologi hjelper til å fjerne geografisk avstand og sikre likebehandling, sier Lars Bestum som nå leder hjernesvulstforeningen.

• Norsk velferdsløsning fikk innovasjonspris på CES

Mye raskere

– Denne teknologien gjør det mye lettere for oss å holde fristene som pakkeforløpene krever uten at det belaster alle som skal involveres. Nå kan ekspertise som nevropatologer, nevroradiologer, nevronkologer, nevrokirurger og nevrologer ved flere sykehus møtes og vurdere det samme materiale. Det er svært effektiv bruk av legenes tid og det kommer andre pasienter til gode, sier leder ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, Stein Kaasa.

Han mener teknologien de har tatt i bruk er nesten like bra som om alle var samlet i samme rom rundt det samme materialet. Men det er i praksis veldig vanskelig, selv når to sykehus i Oslo noen kilometer fra hverandre skal komme sammen. Ikke minst når man trenger å få med leger på andre sykehus som ligger mye lenger unna. Ikke bare gir det store besparelser i tid. Leger på andre sykehus som ikke har så mange spesialister som på Radiumhospitalet, får også mulighet til å høste erfaring.

– Vi har brukt slik medisinsk videokonferanse på mange ulike krefttyper en stund internt i Oslo, og dette er kommet for å bli. De bildene vi får opp på de to skjermene som er avsatt til det, har god nok oppløsning til at vi kan gjøre beslutninger, sier Kaasa.

• Gründer har sett seg lei på at sykehusbyggerne velger gammel teknologi

Tjenesteinnovasjon

Pakkeforløp er et eksempel på tjenesteinnovasjon som er en driver for bruk av ny teknologi som denne. Vi tror vi kommer til å se mer av dette og annen teknologi som vil komme både pasienter og sykehusene til gode i årene som kommer, mener statsråd Høie.

– Vi ser hvor effektivt det er å ta i bruk slik videoteknologi, men vi trenger flere videomøterom rundt om i landet. Når vi ikke har det, forsinker det diagnoser og terapi for pasientene, og det betyr merarbeid for oss. Jeg håper dette ikke bare blir nasjonalt, men også vil fungere over landegrenser. Vi sender en del pasienter til protonstråling i f. eks. Tyskland. Å kunne delta delta i vurdering av stråleplaner sammen med de tyske legene uten å reise dit selv vil gi bedre terapi for pasienten. Det sier overlege ved avdeling for kreftbehandling ved OUS Radiumhospitalet, Petter Brandal.

• 5 spørsmål og svar: Hva trengs for å ta i bruk telemedisin?

Vil ha teknologinøytral finansiering

– Pengene fra departementet går ikke direkte til slik teknologi, men vi regner med at dette får høy prioritet. Det er ikke teknologien her som er dyr, det er legenes tid. Derfor jobber vi også med at finansieringssystemet skal bli teknologinøytralt, sier Høie.

– Det vi er vitne til her er et godt eksempel på at digitale verktøy gir store fordeler for pasientene. Dette er bare ett av mange eksempler fra helsesektoren på hvordan digitalisering gir bedre og raskere behandling også på tvers av landegrenser. Det jeg har sett i dag er et godt innspill til strategien vi jobber med rundt digitalisering av offentlig sektor, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

– Det er ikke teknologien som er utfordringen. Vi har den bildekvaliteten legene trenger for å betrakte så viktige bilder på to skjermer, sammen med den som brukes til selve møtet mellom alle sykehusene. Vi har også klart å gjøre dette enkelt nok å bruke for fagspesialistene som har nok annet å tenke på, enn å lære seg avansert bruk av telekommunikasjon. Nå handler det mer om juss og personvern, sier Strømsnes.

Kaasa understreker at Norge er et godt utgangspunkt for å utvikle teknologi til helsevesenet.

– Vi er et lite land og er gode på samarbeid. Teknologer og det offentlige helsevesenet er preget av både tillit og kompetanse som trengs for å utvikle og ta i bruk teknologi som den vi ser her i dag, sier Kaasa.

• På fremtidens sykehus vil teknologene nesten være like viktige som legene