Annonse
helseteknologi
Skal avsløre kreft raskere med kontrastvæske og dataanalyse
Forskerne Kjell-Inge Gjesdal og Endre Grøvik mener de har utviklet en metode som gjør at kvinner kan slippe å vente to uker på diagnose ved funn av svulst i brystet.
– Vi holder til i en «fiskerlandsby» på kysten av Norge, med et lite, men aktivt forskermiljø. Det er ikke lett for oss å nå gjennom med funnene våre i de store miljøene, men vi er overbevist om at vi sitter på gull. Potensialet til metoden vi har utviklet, er blant annet at kvinner kan slippe å utsettes for en to uker lang påkjenning med å vente på resultat fra celleprøver etter funn av tumor i bryst. I de fleste tilfeller er svulsten godartet, sier Kjell-Inge Gjesdal.
Gjennom selskapet Nordiccad AS (computer aided diagnostic) forsøker han sammen med Endre Grøvik å ta metoden Split Dynamics inn i markedet.
De forklarer sin rolle i systemet slik:
– Vi utvikler metoden og plasserer den på en MR-maskin. En radiograf kjører maskinen, en radiolog tolker bildene.
Foreløpig har de rettet forskningen i størst grad mot brystkreft, men de har også sett om funnene kan overføres til endetarmskreft. De tror metoden kan overføres til andre kreftformer.
Startet som veileder og stipendiat
Gjesdal har jobbet med MR siden han dro til Stavanger i 1987 etter sivilingeniørstudier i Wisconsin. Det var i USA han første gang møtte faget medisinsk fysikk. Gjesdal var veileder da Grøvik tok doktorgrad i samme fag ved Universitetet i Oslo. Nå jobber de sammen med base i Ålesund.
Kombinert med at de jobber med å få metoden Split Dynamics inn i medisinfaget til klinisk bruk i forbindelse med diagnostisering av kreft, har de andre jobber. Gjesdal har deltidsstillinger som førsteamanuensis ved NTNU Ålesund og som seniorforsker ved Ahus, samtidig som han driver klinikken Sunnmøre MR-klinikk. Grøvik er ansatt som medisinsk fysiker i Helse Midt-Norge med base på sykehuset i Ålesund og har også en 20 prosent stilling som forsker ved NTNU Trondheim.
Annonse
Måler kontrastvæske
De starter med å injisere kontrastmiddel i armen på en pasient. Væsken ender opp i svulsten og gjør at den blir godt synlig på bilder. En kreftsvulst vil typisk ha forgreininger. Med metoden deres kan en måle blodgjennomstrømningen i svulsten, og der har forskerne funnet en forskjell mellom godartede og ondartede celleendringer.
– Når signalvæsken «flusher» gjennom, ser vi en rask signalendring på en ondartet svulst. Det gir en kurve med et tydelig utslag vi ikke finner på godartede svulster. Celleprøver viser at det bare er kreftceller som har denne formen for signalendring, sier Grøvik.
I fjor fikk de publisert en artikkel om temaet i det internasjonale fagtidsskriftet Radiology.
Hjelper både erfarne og uerfarne
En studie de har gjort i samarbeid med Sykehuset Østfold, viser at diagnostiseringens nøyaktighet med bruk av metoden øker fra 83 til 96 prosent hos en uerfaren gransker og fra 89 til 96 prosent hos en erfaren gransker.
– Det forteller oss ikke bare at nøyaktigheten øker, men at forskjellen mellom en uerfaren og en erfaren gransker utviskes. Kine M. Bakke har tatt dataene videre i sin doktograd på Akershus universitetssykehus og funnet at med blodgjennomstrømning over en viss terskel går det stort sett bra med kreftsyke etter fem år. Med lavere blodgjennomstrømming går det dårligere, noe som viser at de i utgangspunktet burde hatt annen og tøffere behandling. Det er viktige funn som kan ha effekt på overlevelse, mener Gjesdal.
– Hva er grunnen til at metoden ikke allerede er brukt til diagnostisering av pasienter?
Annonse
– Metodeendringer innen medisin er krevende. Man må legge frem vitenskapelig dokumentasjon for funnene over en lang periode, der flere forskergrupper viser de samme funnene. Vi er et lite miljø med avgrensede midler. Vi gir oss ikke og satser med det vi har fordi vi vet at det vi sitter på, er viktig, sier Grøvik.
– Vi er forskere og ikke forretningsfolk. Vi trenger investorer for å ta metoden videre. Vi jobber mot det internasjonale forskermiljøet for at de skal se oss. Vi har blant annet hatt møte med maskinutvikler Philips og professor Christiane Kuhl ved Universitetet i Aachen, regnet som den fremste på feltet, sier Gjesdal.
Har potensial
– De er flinke folk. Metoden har spennende potensial.
Det sier Atle Bjørnerud, professor II ved Universitetet i Oslo og forsker ved CRAI Research Group på Rikshospitalet (Computational Radiology & Artificial Intelligence). Han har jobbet sammen med Gjesdal og Grøvik i mange år og kjenner forskningen bak metoden Split Dynamics.
Bjørnerud har hjulpet dem å utvikle en pilot-software som kan lese og tolke data.
– Det er alltid krevende å endre medisinske rutiner. De blir nok sett på litt som outsidere siden de ikke er etablert i de store miljøene, og de jobber mer mot diagnostisk metode. Men de er nytenkende, og arbeidet deres er solid. De er knyttet opp mot de etablerte miljøene siden Endre har vært hos oss tidligere, før han flyttet hjem til Sunnmøre, og Kjell-Inge har en forskerstilling på Ahus. Og de er jo sunnmøringer, så de gir seg aldri.
Bjørnerud tror det blir avgjørende for Gjesdal og Grøvik å få med en eller flere store aktører videre.
Annonse
– For at metoden skal tas i bruk klinisk, må det lages en mer profesjonell programvare, og det blir avgjørende å knytte kontakter mot de store. Det vil vise seg om de kan beskytte patentet om metoden blir utbredt.
Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 11/2021
