Membran fra norske egg blir til medisin mot kroniske sår

Sophia Antipolis: Biovotec – som ble kåret til «Årets grunder» av DN i 2019 – har hovedkontor i Oslo. Men teknologiparken utenfor feriebyen Nice er basen når Biovotec skal kapre det europeiske markedet. Produktet er et slags plaster laget av membranen innenfor eggeskallet, hinnen som klistrer seg til egget etter at du har kokt det. Målgruppen er mennesker med kroniske sår.

– Det er en lidelse som særlig rammer eldre og folk med diabetes, sier Schmidt i det han tar imot.

– De fornyer ikke celler på samme måte som de unge og friske.

Kontakt med blod

Biovotec stiller mannsterke i møtet med Teknisk Ukeblad. Her er Jevgenija Purane fra Latvia, Henri-Pierre Suso fra Frankrike og CEO Ralf Schmidt, en tysk-sveitser med bosted i Norge. Biovotec teller fem nasjoner, syv ansatte og syv Phd-grader. I Sophia Antipolis er de godt plassert. Kontoret ligger sentralt i klyngen for helseteknologi og nabobyen Nice har Europas eldste befolkning.

– Alle rundt oss gjør R&D på vår målgruppe, det byr på både kompetanse og inspirasjon, sier Schmidt.

I Europa spiser vi en milliard egg, hver dag. En tredjedel av dem blir knust med maskiner før de puttes i produkter som nudler og spagetti. Biovotec samarbeider med Norges største eggprodusent Nortura, og skiller ut membranen. Av det lages PEP, purified eggshell protein. Det er et biologisk stoff, som kan sammenlignes med en morkake – som tidligere ble brukt til å lege sår inntil det ble forbudt av hygieniske årsaker.

– Det er en fordel å høste fra et land som Norge, hvor det er ekstremt bra matkontroll, sier Schmidt.

– Likevel bruker vi gamma-stråling til å sterilisere egghinnene.

Siden den gang har Biovotec gjennomført kliniske tester på dyr og mennesker for å undersøke sikkerheten av produktet, og til hvilken grad det inneholder virus eller bakterier som kan skade en organisme.

– Plasteret har blitt brukt til medisinsk behandling av 30 personer, sier Schmidt. - Resultatene er som forventet, vi har ikke funnet noen problemer.

Optimismen råder rundt bordet. Selskapets plaster står foran sin endelige godkjenning for å rulles ut i markedet. Men det har vært en tålmodighetsprøve. Etter en skandale i UK, hvor pasienter ble sykere av hjelpen de fikk, la EU om regelverket for medisinsk utstyr.

– I det gamle direktivet trengte man ikke kliniske tester på mennesker, det gjør man nå. Dermed ble innovasjon i vår bransje brått ti ganger dyrere enn det var før. I tillegg må alle som allerede er på markedet resertifiseres. Det betyr lang kø, og at vi som er nye i bransjen må vente.

For å kunne plastre de kroniske sårene må Biovotec ha stempelet CE, Conformité Européenne, som er garantien for at sikkerhetsdirektivene er oppfylt.

– Vi lanserer et helt nytt bio-materiale som skal i kontakt med menneskeblod, det blir sett på som risikabelt, sier Schmidt.

– Men testene har gjort oss sikre på at vårt plaster er trygt.

Gamle skal ikke glemmes

Purane tar frem et plaster mens Suso henter et glass vann. Plasteret minner om et stykke rispapir, det er tynt og skjørt, lett å rive i stykker.

– Når man heller på vann blir det som flytende plaster, sier Suso og demonstrerer hvordan behandlingen virker.

Plasteret løser seg opp til en blank veske som kan fylle og tette et sår. Men det er ikke noe vi kan prøve her, siden plasteret enda ikke er godkjent kan det bare brukes som del av klinisk testing.

– Du kan se her hvordan det fungerer, sier Schmidt.

Han legger frem en bildeserie av leggen til en pasient. Man ser et åpent sår som eter seg inn i leggen, så dypt at man ser hvitt bein. Det har fått utvikle seg i åtte år. Men plasteret fra Biovotec virker legende, såret blir gradvis mindre gjennom bildeserien.

– Vårt plaster lukker ikke såret, det fyller såret nedenfra og opp, forklarer Schmidt, og peker på rødt vev som vokser frem fra bilde til bilde.

– Det kalles granulering, man får blodomløp i såret og kroppen begynner å bygge kjøtt. Når kjøttet er på plass, kommer huden automatisk og lukker igjen. Kroppen er ganske smart sånn.

– Hvordan pleier man kroniske sår i dag?

– Hvordan såret blir behandlet kommer an på hvor du bor, det er forskjellige metoder i ulike land. I Tyskland renser man såret og skjærer vekk det døde vevet. I UK får ikke legene betalt for å skjære, så de legger bare noe over. Det finnes ikke noe dedikert fokus.

Brorbarten av dem som sliter med kroniske sår er eldre mennesker. Lidelsen kan virke sosialt hemmende. Schmidt sier:

– Hvis såret ikke blir behandlet riktig begynner det å lukte. Mange eldre sjeneres av det og holder seg for seg selv. Det kan føre til ensomhet, i tillegg til store smerter. Det er en miserabel avslutning på livet.

50 milliarder kroner

Schmidt bruker hendene til å illustrere det han sier, engasjementet bak ordene synes sterkt. Ved siden av å hjelpe pasienter ønsker han å revolusjonere måten man jobber på.

– På sykehus er leger og sykepleiere faste kostnader, deres tid er ikke verdsatt når controllerne gjør sine overslag. Når man skal redusere kostnader i helsevesenet ser man på prisen av medisiner. Men med riktige legemidler sparer de ansatte tid, dermed kan de gjøre flere oppgaver.

Ifølge Biovotec brukes det årlig femti milliarder kroner på sårbehandling i dag, men den summen er et lavt anslag.

– Det er bare 20 prosent av kostnadene, sier Schmidt. – Man regner ikke inn prisen på innleggelser og tiden sykepleierne bruker på pasientene.

Biovotecs forretningsidé er å senke prisen på behandlingen, deres plaster skal være innen rekkevidde uavhengig av hvor man bor.

– Det er rundt 9000 «dressings» der ute, men de sammenlignbare biologiske produktene høster de legende stoffene fra storfe og svin. Vi tror at våre konkurrenter har feilet på grunn av prisen, som regel koster det 25 euro per behandling. Men knuste eggeskall er en billig råvare, vårt plaster koster bare fem euro. Du kan si dette er ønsketekning, men vi mener dette er en realitet.

Så langt har Biovotec mottatt pengestøtte fra Forskningsrådet, EU og Universitetet på Côte d'Azur. I tillegg har de med en spansk investor, som eier 20 prosent av selskapet. Grunnen til at de bruker Frankrike som base for lanseringen er ikke bare at folketallet er 12 ganger så høyt.

– I Norge er det sentrale innkjøp, et enkelt sykehus kan ikke kjøpe vårt plaster. De får ikke pengene tilbake. Men i Frankrike har man en åpning. Sykehusene står friere til å velge selv, og hvis det viser seg at de sparer penger er det gode muligheter for at løsningen brer seg ut.

– Er målet deres å bli rike?

– Absolutt ikke! Svarer Schmidt, lett indignert over spørsmålet.

– Jeg er ikke religiøs, men jeg tror at hvis du er så heldig at du har muligheten til å gjøre verden til et litt bedre sted, så har du en moralsk forpliktelse til å prøve på det. Jeg kan ikke garanterer at vi lykkes, men vi vil i alle fall forsøke.