– Lederne har sagt at det vi opplever nå er historisk. Dette vil vi huske for resten av livet

– Lederne våre har sagt at det vi opplever nå er historisk. Dette vil vi huske for resten av livet.

Øyvind Sebusæter er bioingeniør og for tiden omdirigert internt i Avdeling for mikrobiologi, Ullevål ved Oslo universitetssykehus, til Enhet for molekylærdiagnostikk og virologi (viruslaboratoriet), hvor de jobber på spreng for å analysere koronaprøver.

Per 4. april hadde denne enheten analysert 19.725 prøver for koronavirus, 1711 positive var positive. Det tilsvarer drøyt en femtedel av det totale antall analyserte prøver i Norge.

– Bioingeniørene føler seg som den usynlige arbeidsgruppen her på Ullevål. Alle takker leger og sykepleiere for innsatsen de gjør, vi mener vi også bør nevnes. Jeg vet at mange bioingeniører rundt om i Norge jobber like hardt nå, sier Sebusæter.

Teknologer i sykehusene

Medier verden over formidler utallige artikler om helsepersonell som jobber på spreng for å behandle og redde koronasmittede. Men i helsevesenet jobber det også tusenvis av

teknologer, som gjennom høyst ulike arbeidsoppgaver og funksjoner sørger for at leger og sykepleiere kan gjøre jobben sin og sykehusene kan opprettholde driften i en ekstraordinær situasjon.

I miniserien «sykehusteknologene» snakker Karriere360° med ingeniører og andre teknologer som i disse dager står midt i stormen og sørger for sykehusene fungerer og helsepersonell får gjort det de skal.

– Uten våre analyseresultat får ikke legen gjort stort. Feber og hoste kan skyldes veldig mye, det er først når en bioingeniør kommer inn i bildet at du kan finne årsaken og om pasienten sikkert har covid-19 eller ikke, sier Sebusæter.

Arbeidsmengden for bioingeniørene som jobber på viruslaboratoriet er for tiden svært uforutsigbar. Prøvemengden knyttet til korona varierer stort, fra 500 til 1500 om dagen.

– Vi vet aldri hvor hektisk dagen blir.

Koronatestene kommer på toppen

Koronaprøvene som analyseres i viruslaboratoriet kommer i tillegg til de ordinære prøvene avdelingen vanligvis får inn. Laboratoriet har hatt en kraftig økning i antall prøveanalyser de siste årene, forteller Sebusæter. Etter at de overtok alle veneriaprøvene fra Olafiaklinikken i 2015, består en vesentlig del av det daglige arbeidet av PCR-diagnostikk knyttet til seksuelt overførbare infeksjoner, som klamydia, gonore og mykoplasma.

I disse dager er det færre av disse analysene. Kanskje ikke så merkelig ettersom folk har mindre kontakt med hverandre når samfunnet stenger ned. Enheten har også en del prøver til HIV og hepatitt PCR og i tillegg mange andre molekylære analyser. Prøvemengden på de vanlige analysene har blitt noe redusert de siste ukene pga mindre aktivitet på sykehusene.

– De 19.725 koronaprøvene vi har analysert hittil, er prøver som kommer på toppen av den daglige driften. Og det til tross for at regjeringen har vært restriktive og strenge med hvem som skal bli testet for koronasmitte og ikke. Norge har testet mange flere enn andre land, også mer enn Danmark, sier Sebusæter.

Utvider fra dag til døgnbemanning

Normalt jobber det 15 ansatte på viruslaboratoriet (MoV), men nå har de lånt flere ansatte fra andre enheter ved OUS. I tillegg er studenter hentet inn for å klistre prøver og scanne rekvisisjoner og hjelpe til i den spesielle situasjonen vi er i.

Vanligvis er det bare dagbemanning på viruslaboratoriet. Nå jobber teamet dag og kveld. Så fort flere personer har fått opplæring, blir aktiviteten utvidet til døgndrift med nattevakter.

– Totalt er vi opp mot 27 ansatte nå, inkludert enhetsleder. Vi har også en lang liste med mennesker som er interessert i å bidra, og vi er inne i en prosess hvor vi skal ta inn og lære opp flere på instrumentene vi bruker slik at de kan hjelpe til.

De fleste som kommer inn og bidrar fra andre avdelinger i OUS og også fra interne seksjoner er bioingeniører.

Da koronaepidemien slo til ble Sebusæter raskt hentet inn til viruslaboratoriet fra naboenheten, Enhet for serologi. Her jobber han vanligvis med å analysere serum fra blodprøver for blant annet å se etter antistoffer som kan avdekke om du har eller har hatt en infeksjon tidligere.

Dette arbeidet blir viktig framover, for å avdekke om personer har vært koronasmittet uten å vite om det, og sjekke om de har blitt immune mot viruset. I øyeblikket er imidlertid hovedinnsatsen rettet mot å analysere flest mulig koronaprøver for pågående infeksjon.

– Jeg har vært imponert fra dag en etter at jeg kom hit til Enhet for molekylærdiagnostikk og virologi. Alle sammen har stått på, det er mange ildsjeler her. De er raske til å omorganisere, tilvenningsfasen gikk fort unna. Det er ikke bare bare å plutselig få inn opptil 1500 koronaprøver hver dag, i tillegg til andre prøver.

• Hvordan finner laben ut om du har koronavirus? Bioingeniør Silje Nysted forklarer: Det kan gjøre mer skade enn godt å teste friske folk uten symptomer

Nytt instrument øker testkapasiteten

Andre avdelinger i Klinikk for laboratoriemedisin bidrar også i dugnaden. Det nye og mye omtalte instrumentet Cobas 6800 som øker testkapasiteten til OUS betraktelig, er for eksempel plassert i lånte lokaler fra Avdeling for immunologi og tranfusjonsmedisin.

Cobas 6800 er et helautomatisk sanntids PCR-instrument levert av Roche, som kan ha analyseresultatene klare etter ca 3,5 timer. Instrumentet har større kapasitet enn tidligere manuelle rutiner og kvalitetssikrer prøveprosessen.

Instrumentet gjør at bioingeniørene slipper mye manuelt arbeid, og øker testkapasiteten med inntil 1440 tester i døgnet.

Det hjelper godt i koronakrisen, hvor en av de største bekymringene er mangel på sykehuspersonell til å utføre de avgjørende oppgavene.

– Men 1440 tester i døgnet er en teoretisk kapasitet. For å komme opp i det antallet må ansatte stå klar med nye prøver og mate dem inn hele dagen. Det lar seg ikke gjøre, men på en veldig god dag kan vi kanskje klare 1200 koronaprøver med Cobas 6800, anslår Sebusæter.

Maks 3000 tester i døgnet

Fra før har Ullevål et Cobas 6800-instrument, men dette brukes til andre tester, som HIV, hepatitt B og C. Når disse daglige testene er unnagjort, kan også dette instrumentet brukes til å ta unna koronatester.

Makskapasitet ved Avdeling for mikrobiologi, Ullevål, inkludert alle instrumenter, anslår han i øyeblikket til å være 3000 koronaprøver i døgnet. Hvis alle ansatte er på plass, ingen maskiner krasjer og alle instrumenter er tilgjengelige. – Men anslaget er med mange forbehold, understreker Sebusæter.

Per 31. mars har Cobas 6800 analysert 4550 koronaprøver. Sebusæter sier at selve instrumentet er enkelt i bruk, men påpeker at bioingeniørenes arbeidet handler om mye mer enn å mate koronaprøver inn i maskinen:

• Prøvematerialet (nese/halssekretet) skal føres over til rør som passer til instrumentet
• Etiketter som instrumentet kan lese skal klistres på, slik at maskinen vet hva den skal gjøre med prøven.
• Arkivering
• Generelt vedlikehold
• Påfyll av reagenser og forbruksvarer som pipettespisser, PCR-brett, magnetiske glasspartikler som binder arvemateriale, og egnede bokser der prøvemateriale kan blandes med reagenser

Frykter materiellmangel

På toppen av frykten for mangel på helsepersonell, kommer mangel på testmateriell. Produsenten Roche har for eksempel stoppet leveranser av reagenser og annet testmateriell til en del andre genprøver, med henvisning til at verdenssamfunnet trenger dette til diagnostikk av Covid-19.

– Det er vanskelig å være sikre på at vi har alt vi trenger framover, når hele verden etterspør dette samtidig. Før vi fikk en Cobas 6800 til, var det stor usikkerhet om hvor lenge vi hadde nok reagenser og materiell til det gamle testutstyret. Den nye maskinen bruker andre forbruksvarer, så den hjelper også på materiellmangelen, forteller Sebusæter.

Men også til Cobas 6800 har det nå blitt leveranseproblemer av reagenser.

– Dere jobber med koronaprøver hele dagen. Er du redd for å bli smittet?

– Bestemor ringte og var livredd og ville jeg skulle slutte i jobben. Men smittevern er jobben vår. Fra før jobber jeg med å analysere både hepatitt, HIV og syfilis-tester, og jeg har ikke blitt syk tidligere. Vi følger de samme prosedyrene og risikovurderingene ved koronatestingen som ved annen dråpesmitte.

Redd for å smitte kollegaer

Smittevernutstyret bioingeniørene har på seg varierer. Håndterer de åpne prøver, har de på seg fullt verneutstyr og står under luftavsug. Hva slags verneutstyr bioingeniørene har på seg varierer ut i fra hva slags instrument de bruker og hvor i løpet prøven er i, men generelt går det i smittefrakk, maske, visir og hansker. Prøvene håndteres i sikkerhetsbenk.

– Jeg har absolutt gjort meg noen tanker om å bli smittet, spesielt etter at det kom fram at koronaviruset også kan være farlig for unge. Men den store frykten er mest at jeg skal være smittet selv uten å vite om det, og smitte kollegaer.

– Det er en skrekk blant mange ansatte her på sykehuset for at de skal smitte helsepersonell det er kritisk behov for akkurat nå. Og for så vidt også pasienter, men hos oss i laboratoriebygget er det ingen direkte pasientkontakt.

– Har du angret på at du ble bioingeniør etter at koronapandemien slo til?

– Nei. Det er det beste valget jeg har gjort, ikke minst med tanke at jeg kan jobbe med meningsfylt arbeid. Jeg har spennende og varierte oppgaver, gode kollegaer jeg trives med å jobbe med, og en god ledelse som ser sine ansatte.

– Hva tenker du om koronapandemien og situasjonen Norge er i nå?

– Jeg har egentlig litt vanskelig for å ta det innover meg. Jeg føler jeg lever i en boble. Jeg drar på jobb, drar hjem, sover og drar på jobb igjen. Men bildene fra situasjonen på mange sykehus i utlandet gjør stort inntrykk. I Norge er det heldigvis litt roligere, enn så lenge.

– Hvordan blir situasjonen framover, tror du?

– Vi snakker mye om det. Vi skal ikke utelukke at det blir en økning i antall tester. Nå er det kun folk med symptomer som testes, men det kan endre seg. Men, det igjen avhenger av at vi har nok utstyr og ansatte.