Hvorfor rammes menn vanligvis hardere av covid-19? Svaret kan finnes i forbudte pizzaesker

Mer enn en halv million mennesker har så langt mistet livet etter koronavirus-infeksjon, og selv om alle potensielt kan bli smittet, treffer covid-19 noen befolkningsgrupper hardere enn andre.

Forskere fra Syddansk Universitet (SDU) mener imidlertid at de har en god idé om hvorfor eldre blir rammet så hardt som de gjør, og hvorfor menn får mer alvorlige symptomer og dør oftere enn kvinner.

Lege og miljøprofessor Philippe Grandjean og hans kolleger ved SDU analyserer for tiden blodprøver fra korona-infiserte dansker for å undersøke sammenhengen mellom alvorlighetsgraden av sykdomsforløpet med COVID-19 og de nå delvis forbudte perfluorerte stoffer eller fluorider, som skader immunsystemets evne til å danne antistoffer.

– Vi vet ikke om fluoridene spiller en rolle, men vi vet at fluoridene skader immunforsvaret, og derfor jobber vi på høygir for å finne ut av det så snart som mulig, sier Grandjean.

Dansk fluoridforbud

I 2015 og 2018 undersøkte Fødevarestyrelsen en rekke emballasjeprodukter av papp og papir på det danske markedet, og fant fluorider i nesten halvparten av prøvene. Dette førte til forbud mot papp, mat og bakepapir med tilsatt fluor, som trådte i kraft 1. juli i år. (Forbudet gjelder i hele EU, inkludert EØS og dermed Norge, red.)

– Når vi finner stoffer som er helseskadelige og farlige for miljøet i nesten halvparten av analysene, er det for meg som statsråd ingen annen vei enn å sette i verk et forbud, sa matminister Mogens Jensen (S) i en pressemelding 28. mai.

Fluoridene er blitt brukt i blant annet pizzaesker, burgerpapir, muffinsformer og poser til mikrobølgepopkorn på grunn av fett- og vannavstøtende egenskaper, men de hoper seg også opp i menneskelige organer, hovedsakelig lever og nyrer.

De mistenkes å være kreftfremkallende og hormonforstyrrende, og i tillegg til å skade immunforsvaret, kan de også føre til forhøyet kolesterol, lavere fødselsvekt og bidra til utvikling av diabetes type 2 og fedme.

Fluorider skader immunforsvaret

I 2012 demonstrerte Grandjean og kolleger at jo høyere innholdet av fluor barn hadde i kroppen sammenlignet med jevnaldrende, desto dårligere var barna til å danne antistoffer etter en vaksinasjon.

Antistoffene er et av de viktigste elementene i immunforsvaret fordi de bidrar til å beskytte organismen mot patogener, for eksempel en COVID-19-infeksjon.

Derfor er fluorider ifølge Grandjean også en «god kandidat» til å forklare hvorfor menn, som generelt har et høyere innhold av fluorider i kroppen enn kvinner, rammes hardere og dør oftere enn kvinner.

I tillegg akkumuleres fluoridene i kroppen med alderen, og de kan derfor også være en del av forklaringen på hvorfor eldre, som også lider av andre sykdommer og derfor er mer skrøpelige, blir spesielt hardt rammet av en COVID-19-infeksjon.

– Selv noen av de disponerende sykdommene, som diabetes, kan til og med forklares delvis av fluorider, sier Grandjean.

Men det trenger ikke nødvendigvis være slik, forklarer han, at et høyere innhold av fluorider forverrer et sykdomsforløp med COVID-19.

– Det er en plausibel hypotese, men koronavirus er litt forskjellig fra patogenene vi ellers er utsatt for, og immunforsvaret har flere forskjellige måter å reagere på.

Han legger til at spesialiserte hvite blodlegemer, makrofager og såkalte «naturlige morderceller» kanskje overtar noen av funksjonene til antistoffene, og at en lavere produksjon av spesifikke antistoffer derfor ikke nødvendigvis forklarer hvorfor noen rammes hardere av COVID-19.

– Men hvis det stemmer at fluoridene medvirker til at COVID-19-infeksjonen blir livstruende, så er det litt av en bombe,» sier Grandjean.

Alle apene døde

Ifølge Grandjean er fluorider noen av de industrielle kjemikaliene vi bør være mest bekymret for. Historien går helt tilbake til 1938, da den amerikanske kjemikeren Roy Plunkett tilfeldig oppdaget stoffet PTFE på laboratoriet sitt.

Deretter kom flere produkter på markedet. I 1949 patenterte det amerikanske selskapet DuPont vannavvisende Teflon, som brukes som belegg på panner og gryter. I 1956 lanserte selskapet 3M produktet Scotchgard med det fluorholdige stoffet PFOS, som ble populært for behandling av klær, tepper og møbler som blir skitt- og vannavstøtende.

DuPont og 3M har historisk sett vært de største produsentene av fluorholdige stoffer, som i 1967 også begynte å bli brukt i matemballasje under navnet Zonyl. Fra emballasjen kan stoffene smitte til maten. Tidligere studier har vist at vi inntar ca. 75 prosent av de skadelige fluoridene som finnes i kroppen, gjennom mat.

I 1968 fant farmakologen Donald Traves fra New York fluorider i blodprøver fra mennesker, inkludert ham selv, og i dag er alle mennesker i den moderne vestlige verden eksponert for fluorider.

I 1978 ble fluorstoffet PFOA funnet i høye konsentrasjoner hos arbeidere ved 3M, som samme år gjorde eksperimenter med fluorider og aper. I det ene eksperimentet viste fluoridene skade på apenes immunforsvar, og i det andre eksperimentet døde alle apene.

Men 3M holdt resultatene hemmelige for myndighetene, sier Grandjean, og det var først i 2000 at 3M leverte dataene sine til det amerikanske miljøvernbyrået (EPA) etter å ha blitt bedt om informasjon om helseeffektene av fluorider.

Denne alvorlige forsinkelsen resulterte i en stor bot for 3M, og i et senere søksmål der staten Minnesota saksøkte 3M for miljøforurensning, måtte selskapet betale 850 millioner amerikanske dollar (tilsvarer drøyt 8 milliarder kroner etter dagens kronekurs) i et forlik.

Fluorstoffer er både helseskadelige og veldig vanskelige å bryte ned, forklarer Grandjean. Det betyr at de vil finnes i miljøet og at mennesker vil fortsette å ha dem i blodomløpet og organene – selv om 10 år.

– De forsvinner ikke bare, men skilles ut veldig sakte, forklarer han.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom TUs samarbeidsavtale med Ingeniøren.