Eksperter foreslår: Smitt de yngre og vern om risikogruppene

Man skulle tro at de har hatt nok å gjøre med å regne på både det ene og andre gjenåpningsscenariet.

Men foruten deres innsats for å betjene politikerne, har fem eksperter fra Københavns Universitet og DTU, som er en del av Staten Serum Instituts (SSI) såkalte ekspertgruppe, også funnet tid til å regne på sin egen idé:

En flokk immunitetsstrategi, som ifølge dem ikke innebærer at vi må akseptere at titusenvis av dansker dør av covid-19, så resten kan gå fri. De går i detaljer i en lengre kronikk, som er gjengitt på ing.dk.

Forskerne understreker at ideen, som kan settes i gang som et ekstra tiltak i den pågående gjenåpningen, står for egen regning. Verken SSIs ekspertgruppe eller deres forskningsinstitusjoner er avsendere.

Men ifølge forskernes beregninger vil en stragegi med flokkimmunitet ikke bare bety at risikogruppene kan komme ut igjen, selv om mange dansker – i hvert fall i København – gradvis har droppet de fleste retningslinjer for fysisk avstand.

Det vil også dramatisk redusere antall sykehusinnleggelser og dødsfall på grunn av det nye viruset, noe vi knapt har sett den siste tiden til tross for den nåværende stemningen.

– Strategien vår skal gi mulighet for at risikogruppene igjen kan komme ut i samfunnet og føle seg trygge, og forhåpentligvis redusere antall sykehusinnleggelser og dødsfall, sier seniorforsker Kaare Græsbøll ved DTU Compute, som er blant de fem forfatterne.

Del befolkningen i to grupper

Strategien går i sin enkelhet ut på å dele samfunnet i to befolkninger: de over 50 år – for herfra begynner komplikasjonene å øke – og de med særlig risiko utgjør høyrisikogruppen.

Resten av danskene utgjør lavrisikogruppen. Og de får mer eller mindre fritt fram. De skal smitte hverandre så snart som mulig. De må bare stort sett holde seg adskilt fra gruppen med de utsatte.

Høyrisikogruppen må til gjengjeld overholde helsefaglige retningslinjer på sin ferd for å sikre seg mot smitte. Og de prioriteres samtidig i myndighetenes forebyggings- og sporingsarbeid.

Begge grupper får muligheten til å ferdes ute i samfunnet, bare hver for seg. Vi kan for eksempel dele opp parker og arbeidsplasser, lage separate kinoforestillinger, målrettede åpningstider for hver gruppe på restauranter, museer og kafeer, og så videre.

Det vanskeligste kan være i helsevesenet. Her er det nødvendig å dele inn i avdelinger, og personalet må ha et stor oppmerksomhet om verneutstyr.

Flokkimmunitet med mindre dødelighet

På denne måten er det mulig å oppnå at 90 prosent av lavrisikogruppen blir smittet, mens smitten i høyrisikogruppen kan begrenses til 10 prosent.

Og da er faktisk Danmark i mål. Det er nemlig nok dansker utenfor risikogruppene til at immuniteten i befolkningen vil ha sneket seg over de nødvendige 60 prosent. Da vil viruset stadig bli bremset av ikke-mottakelige verter, i stedet for å spre seg eksponentielt.

De fem modellekspertene har beregnet at dette kan gjøres på ti måneder uten å få over 400 intensivinnlagte samtidig. Hvis immunitet skal oppnås gjennom den såkalte grønne bølgen, der hele samfunnet sakte blir smittet, vil den samme øvelsen ta 75 måneder, eller nesten syv år.

Strategien vil riktignok innebære at risikoen for lavrisikogruppen for å havne på intensiven dobles. Men det er fra et veldig lavt nivå, vanligvis under én prosent.

For høyrisikogruppen ville risikoen til gjengjeld falle med 80 prosent. Dette betyr at det totale antallet intensivinnleggelser kan reduseres med 70-80 prosent sammenlignet med den grønne bølgen.

Ifølge modellene vil resultatet være omtrent 400 ekstra innleggelser i lavrisikogruppen, og omtrent 15.000 færre innleggelser i høyrisikogruppen, sammenlignet med den grønne bølgen.

– Hvorvidt det vil være mulig å gjøre en slik separasjon er vanskelig å vite. Men vi synes at vi kommer med et ganske realistisk anslag, der det også er en viss kontakt mellom gruppene. Vi kan ikke vurdere hva infeksjonsdeteksjon vil bety, men du kan konsentrere den om høyrisikogruppene hvis det er kapasitetsproblemer, sier seniorforskeren.

Kan senke dødeligheten betraktelig

Det er fremdeles veldig uklart hva den reelle dødeligheten til covid-19 er, og kanskje er den også ganske landsspesifikk. Tidligere har danske myndigheter anslått at den kan være 0,2-0,3 prosent. Dette skyldtes en forventning om et veldig høyt mørketall av smittede.

Men i Norge er myndighetenes anslag på dødeligheten nylig blitt justert opp, fordi det nå anslås at svært få nordmenn er smittet uten at man vet om det. Nå antas den å være 0,7 prosent totalt, noe som er i tråd med studier i andre land.

En justering av den danske dødeligheten på covid-19 vil trolig også stå for tur. De første representative testene viser at i overkant av én prosent har antistoffer.

Med under 600 dødsfall blir det omtrent ett dødsfall per hundre smittede, hvis smittegraden er betegnende for alle 5,8 millioner dansker.

Det er nettopp frykten for en dødelighet i den størrelsesorden som tidligere har sendt tankene om flokkimmunitet i bakken. Direkte ganget opp i befolkningen, ville det nemlig koste 24.000–35.000 dansker livet, hvis over 60 prosent av oss skulle gjennom sykdommen.

Men ifølge modelleringsekspertene vil deres utgave med oppdeling trekke i en helt annen retning, og få dødeligheten vesentlig lenger ned enn det vi nå er på vei mot, som en direkte funksjon av færre innleggelser.

Nøyaktig hvor langt nede, har de imidlertid ikke regnet på.

– Poenget er at høyrisikogrupper har en betydelig høyere dødsrisiko enn andre grupper, og særlig unge mennesker. Så en bedre separasjon kan redusere antallet som kommer til sykehus og eventuelt vil dø, sier han.

På et tidspunkt går infeksjonstrykket opp igjen

Modelleringsekspertenes strategi for flokkimmunitet ble unnfanget før den siste utviklingen, der antallet innleggelser fortsetter med å falle, til tross for at flere og flere samfunnsfunksjoner blir åpnet og danskene har blitt langt mer nonchalante med forholdsreglene.

Men strategien forblir relevant, fastslår Kaare Græsbøll.

For viruset er fremdeles på sprang med sitt smittetall på 2,5, og det er vanskelig å forestille seg at vi slipper unna uten å måtte forholde oss til en runde to.

– Vi er mange som vil bli overrasket om det ikke på en eller annen måte kommer tilbake, selv om det kanskje kan ta noen måneder. Vi har sannsynligvis dempet det, men å tro at vi har slått viruset så langt ned at det ikke kommer tilbake når vi åpner igjen, jeg tror jeg er for optimistisk.

I mellomtiden har gjenåpningen etterlatt risikogruppene på et underlig sted hvor de i stor grad må vurdere selv om de tør å ferdes ute, mens vi har gått bort fra en tankegang om null smitte. Hensynet til individet er erstattet av behovet for normalisering og å få hjulene i gang igjen.

Mens mange av oss som er så heldige ikke å være i risikogruppene nyter friheten, er verden bare blitt mer usikker for de som har risiko for komplikasjoner etter at vi har begynt å slippe opp.

Risikogruppene er fanget i gjenåpningen

Et eksempel er offentlig transport, der retningslinjene ikke hindrer passasjerer i å smitte hverandre, og spesielt sårbare blir implisitt utelukket hvis de ønsker å være på den sikre siden. Et annet eksempel er skolene, som etter hvert har åpnet helt opp for at barna kan bevege seg fritt.

For mennesker i risikogruppen kan ikke skåne seg for alltid.

Mange er bare på den gode siden av middelaldrende, er overvektige, har diabetes eller høyt blodtrykk, og har en helt vanlig jobb med en sjef som snart vil spørre hvor de blir av.

Andre er i ferd med å bli veldig ensomme og lei av eneboertilværelsen, og begynner for alvor å savne barn og barnebarn.

- Det kan være veldig vanskelig for risikogruppene å se hvordan de skal komme seg ut i samfunnet og få plass i det offentlige rom på en trygg måte akkurat nå. Så det er stadig relevant å se på hvordan vi skal gi dem plass til det, sier Græsbøll.

Håper på kritisk oppmerksomhet mot strategi

I det siste har det imidlertid blitt mer enn tydelig at modellering er en usikker disiplin. Og seniorforskeren erkjenner da også at det ikke er noen garanti for at det går akkurat slik de fem fremskriver.

– Men sammenlignet med de fleste andre alternative scenarier jeg kan tenke meg fram til, vil det fortsatt være en fordel å gjøre det slik vi foreslår. Selv om du ikke blir immun og kan få viruset gjentatte ganger. For da vil det fortsatt være bra at vi har skilt ut risikogruppene slik at de kan delta i samfunnet uten å bli smittet, sier seniorforskeren.

Han håper at han og resten av gruppens forslag blir lest, debattert og foredlet. Og gjerne simulert og validert av andre som kan gå kritisk gjennom ideene.

Tross alt må strategien, hvis den får støtte, kunne fungere i en ufullkommen verden, der den menneskelige faktoren sannsynligvis vil forstyrre den, og for eksempel flytte smitten mellom gruppene, mens politikernes reaksjoner er uforutsigbare.

– Men kan strategien til og med føre til at smitten løper løpsk, hvis vi lar de fleste danskene være ganske frie og vi ikke klarer å skjerme risikogruppene slik du håper?

– Hvis det ikke er mulig å overholde adskillelsen, kan det i prinsippet løpe løpsk. Men hvis vi bare legger det vi foreslår på toppen av det vi gjør akkurat nå, kan det nesten bare bli bedre. Og hvis mange i lavrisikogruppene blir smittet, er det lettere å overbevise folk i høyrisikogruppene om å være mer forsiktige, sier Græsbøll.

Det eneste landet som har erklært at de går etter en flokkimmunitet er Sverige, som ved deadline for denne artikkelen hadde 380 dødsfall per million innbyggere – i Danmark er det 96.

Svenskene har imidlertid ikke hatt en separasjonsstrategi som modellekspertene foreslår, men har latt høyrisikogruppene isolere seg selv.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.