grunder
Den nye gründergenerasjonen: – Vil bidra til å redde verden
Gründertrenden har dreid fra IT mot klimasmarte løsninger hos Startuplab. Spesielt én bransje er i kraftig vekst.
– Vi har nå en generasjon gründere med et sterkt samfunnsengasjement. De vil bidra til å redde verden, konstaterer Per Einar Dybvik, som leder Startuplab.
Inne i lokalene i Gaustadbekkdalen i Oslo syder det av liv. Hver dag er det håpefulle gründere på vei inn. Andre flytter ut, enten for å vokse videre eller fordi gründerdrømmen er knust.
Enkelte av de modne selskapene flytter oppover i etasjene. Mens mange av disse er IT-selskaper, kommer en stor andel av de som flytter inn fra andre bransjer.
Dybvik forteller at mobilitet og elbillading har vært store trender de siste årene.
– Det har bidratt til at Norge er ledende innen elbil-lading, og har selskaper som lykkes internasjonalt.
Klima, energi og bygg
Den siste tiden har han imidlertid sett en klar dreining mot to andre områder.
– Vi har fått inn veldig mange svært dyktige gründere innen såkalt Cleantech, det vil si klima, miljø, fornybar energi og resirkulering. Men den raskest voksende trenden akkurat nå er selskaper innen bygg, anlegg og eiendom, påpeker han.
Karl Liapunov, som leder energi-satsingen, påpeker at de nylig har gjort en studie av 320 oppstartsbedrifter i Norge på dette feltet.
– Siden 2012 har disse hentet 12 milliarder kroner, og bare i fjor ble det investert 5 milliarder kroner i disse selskapene, sier han.
Økte investeringene med 25 prosent
Selv om investorene generelt sitter tettere på pengesekken nå, så opplever ikke Startuplab at det gjelder oppstartselskaper innen fornybar energi og klima.
– Totalsummen som ble investert i norske selskaper på dette feltet økte med ca 25 prosent fra 2021 til 2022, og mange av dem var internasjonale investorer, sier Liapunov.
Selv om dette er ung bransje påpeker han at det allerede har dukket opp flere spennende selskaper, som for eksempel Zaptec og Tibber.
– Vi har investert i solcelleselskapet Otovo og Zeg Power som utvikler teknologi for hydrogenproduksjon. I tillegg er det mange gründere som kommer fra industrien.
Han påpeker at Startuplabs oppgave ikke minst er å løfte fram de små selskapene.
– Vi trenger også en leverandørindustri innen fornybar energi, sier han.
Gründerne skal løse «klimahodepiner»
Liapunov forteller at Startuplab i september vil arrangere Clean Tech Summit, som er et stort arrangement hvor man blant annet vil koble de store aktørene med de små i verdikjeden.
Industrien har på forhånd presentert en del «klimahodepiner». Startuplab finner oppstartselskaper som skal prøve å løse disse i løpet av sommeren.
– Målet er å få på plass så mange pilotprosjekter og konkrete tiltak som mulig. Og alt skal skje på gründernes premisser, sier Liapunov.
Han legger også til at en rekke utenlandske aktører har meldt sin ankomst.
– Vi merker at utenlandske investorer i økende grad ser til Norge. Ikke minst har interessen fra USA vært stor. Norge vil bli stor på cleantech, og vi ønsker å kickstarte det hele.
Tredobling av bygg-selskaper
Ronny Liverød, som leder satsingen på bygg og anlegg, sier at antall teknologiselskaper som retter seg mot denne bransjen er tredoblet siden årsskiftet 2016/2017.
– Selv om den norske byggebransjen blir kritisert for å være sidrumpet når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, har den kommet langt i forhold til utenlandske selskaper, sier Liverød.
Han påpeker at det har kommet opp mange selskaper. En av dem er Spacemaker, som ble solgt til amerikanske Autodesk for 240 millioner dollar høsten 2020.
BIM og maskinstyring
Han mener noe av grunnen til at Norge er i front, er at Statsbygg innførte et krav om BIM (bygningsinformasjonsmodellering) i sine prosjekter i 2010 og at Veivesenet innførte maskinstyring på 90-tallet.
– Nå ser vi at ingeniører fra NTNU, som har fiklet med BIM i årevis og irritert seg over problemene, starter selskaper og lager teknologi som løser disse, smiler han.
– Stadig flere studenter jobber med byggebransjen, som er den største fastlandsnæringen i Norge. Mange av dem har internasjonale ambisjoner. Dette kan bli en stor norsk eksportnæring.
Smarte byer og bygg
Liverød trekker fram fem aktuelle sjangere innen byggteknologi: Hjelpeverktøy for prosjektledelsen, automatisering av design, sirkulære materialer, industrialisering av byggeplasser samt smarte byer og bygg.
– Har du noen eksempler på selskaper dere har i Startuplab på dette feltet?
– Vi har 7Analytics som jobber med overvannsproblematikk. De lager avanserte 3D-modeller som gjør at man kan forberede seg bedre på flom.
Han trekker også fram Emerald Geomodelling som bruker helikopter, geofysikk og maskinlæring til å se på grunnforholdene under bakken.
– Et prosjekt i Trondheim sparte 250 millioner kroner ved å ta i bruk denne teknologien, sier Liverød.
– Teamet må ha guts
Mange drømmer om å starte sitt eget teknologiselskap, men ifølge Dybvik er nåløyet for å bli en del av Startuplabs programmer trangt.
– Hva må til?
– Selskapet må ha et stort internasjonalt potensial, og de må bygge teknologien selv. Samtidig må det være et marked for det, sier Dybvik og påpeker at ikke alt handler om ideen.
– Det aller viktigste er at gründeren og teamet har gutsen som skal til for å lykkes.
Rundt 30 prosent faller fra underveis, men de fleste blir det noe av. Noen få har blitt store som Kahoot og Remarkable med sin digitale notatblokk.
Selv om trenden er færre rene IT-relaterte selskaper, betyr ikke det at IT forsvinner, ifølge Startuplab.
– KI, maskinlæring og big data har vi holdt på med i mange år og er sentralt i alt vi jobber med. Og det har blitt ytterligere aktualisert nå, ikke minst med ChatGPT, sier Dybvik.