Først ser vi dem.

Like etter hører vi drønnet og kjenner lufttrykket.

Fire F-35 og åtte F-16 tar av fra Ørland flystasjon en halvskyet formiddag mot slutten av juni.

Snart er de ikke engang en prikk på horisonten.

Pilotene bak F-35-spakene er nøye utvalgte. Norske, nederlandske og belgiske jagerpiloter trener sammen og mot hverandre i seks intense måneder for å bli de beste av de beste.

Til denne skolen kan du ikke søke. Du må håndplukkes.

Dette er virkelighetens Top Gun-skole.

forsvar

Virkelighetens Top Gun-skole er på Ørland: – Du kommer aldri til å fly bedre enn du gjør her

Tolvtimers dager med intense jagerflyøvelser og ekstreme G-krefter. Dette er utdannelsen for de få.

Kortversjonen

  • Weapon Instructor Course (WIC), også kjent som Top Gun-skolen, gjennomføres nå på Ørland og i Leeuwarden i Nederland. Noen få, nøye utvalgte piloter fra Norge, Nederland og Belgia deltar.

  • Her gjennomføres intense praktiske øvelser. Gjennom utdanningsforløpet utvides øvelsene til å omfatte en rekke forsvarsgrener med blant annet luftvern og store droner i tillegg til jagerfly.

  • Målet er å forme de aller beste pilotene, som så skal lære opp resten av sin skvadron.

Ørland: Fire F-35 og åtte F-16 tar av fra Ørland luftstasjon og flyr vestover. F-35 utgjør blått lag, mens F-16 danner det røde laget. Ute i havgapet, flere tusen meter over bakken, har pilotene ett oppdrag: Å skyte hverandre ned.

Blått lag er underlegne i antall, men skal være overlegne i ferdigheter. Laget består nemlig av håndplukkede F-35-piloter, utvalgt på grunn av sitt talent, pågangsmot og iver til å legge inn ekstra innsats. Gjennom seks intense måneder lærer pilotene å løse de vanskeligste, mest intense og tilspissede oppdragene i lufta.

De skal bli den beste piloten i sin skvadron, for så å heve resten av skvadronen. Utdannelsen heter Weapon Instructor Course (WIC), men går under tilnavnet Top Gun-skolen.

Et norsk F-35 over Norge. Akkurat dette flyet er fra den norske 331 skvadron. Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret
Et norsk F-35 over Norge. Akkurat dette flyet er fra den norske 331 skvadron.

En av pilotene på blått lag ser etter motstanderen gjennom vindusglasset. Rundt ham er bare blå himmel. Han svinger hardt mot venstre. G-kreftene drar piloten mot høyre. Da blinker det på radaren: Motstanderens F-16 er oppdaget. Piloten låser siktet i F-35s krigføringssystem og trykker på avfyringsknappen for langdistansemissil. Traff han?

Flygerne på hvert lag kommuniserer med hverandre konstant. De er alene i cockpit, men aldri alene i lufta.

I 45 minutter øver de på å skyte hverandre ned. De tester ulike angrepsformasjoner og måter å forsvare seg på. De sloss som lag, men ender også opp med å konfrontere motstanderen én mot én – i «dogfights» med kortdistansevåpen.

Utdannelse for de få

Ørland kommune har advart de fastboende: I sommer er det økt militær luftaktivitet på flyplassen, med tilhørende støy.

Hovedårsaken er WIC-utdannelsen, som gjennomføres hvert andre år i samarbeid med Nederland og Belgia. Det norske luftforsvaret bruker i år 29 millioner kroner på WIC.

Et belgisk F-16 går inn for landing på Ørland i slutten av juni 2024, etter å ha vært ute på WIC-øvelse. Foto: Arash A. Nejad
Et belgisk F-16 går inn for landing på Ørland i slutten av juni 2024, etter å ha vært ute på WIC-øvelse.

Utdannelsen er for de få: I år deltar to piloter fra Nederland, fire fra Belgia og fire fra Norge.

– Hit kan du ikke søke. Du må håndplukkes, forteller Matthew Veenema, major i det nederlandske luftforsvaret og instruktør ved WIC. Han snakker med TU på telefon etter en hektisk tolvtimersdag med WIC-øvelser på Ørland. De fleste dagene av utdannelsen er slik.

Foruten å være instruktør og en av sjefene på WIC, gjennomførte han den også selv i 2014, da med F-16. Første WIC-utdannelse med F-35 ble gjennomført i 2021.

Skildringene av øvelseskampene i denne artikkelen er basert på Veenemas og andres beskrivelser av utdannelsen, sammen med offentlig tilgjengelig informasjon. Mye av innholdet på kurset er nemlig gradert uten mulighet for direkte innsyn.

Videoen viser fire F-35 utenfor trøndelagskysten. Akkurat dette eksempelet på tett formasjonsflyvning er fra 332 skvadronen på Ørland flystasjon, 132 luftving. Video: Fabian Helmersen/Forsvaret.

Fra «dogfights» til komplette krigsscenarier

Blått og rødt lag er ferdige med å pepre hverandre. Jagerpilotene er våte av svette idet de lander på Ørland, omtrent én og en halv time etter at de tok av. Nakkene verker etter å ha blitt slengt veggimellom i cockpit. De ekstreme G-kreftene tar på, spesielt med den ekstra tyngden fra hjelmen.

Nå skal videoopptakene fra hjelmen, instrumentpanelene og annen data fra øvelsen prosesseres og analyseres før debriefing begynner. Først da får lagene vite hvem som vant og hva de må øve mer på.

Kostbare flytimer

  • Det er dyrt å ha F-35 i lufta. Oberstløytnant Stine Barclay Gaasland i Forsvarsstaben skriver i en e-post til TU at timeprisen for F-35 ligger på 140.000 kroner. Dette omfatter direkte kostnader knyttet til flyvningen, som drivstoff, klargjøring, og direkte relatert vedlikehold.
  • Enkelte medier har rapportert om en timepris på 360.000 kroner, men det inkluderer også faste kostnader, altså kostnader for hva det koster å eie F-35, ikke bare de variable kostnadene. De faste kostnadene påvirkes hovedsakelig ikke av antall flytimer.

Utdanningsløpet begynte i mai med én måneds teoretisk undervisning i Leeuwarden flybase i Nederland. Deretter ble øvingsarenaen flyttet til Ørland, hvor studentene får praktisk trening i to måneder. Til høsten returnerer utdannelsen til Leeuwarden i tre måneder.

– Alle jagerpiloter må kunne slåss én mot én, i dogfights. Derfor begynner vi med det den første uka. Så utvider vi med flere fly, taktikker og grener i mer integrerte øvelser. Til slutt har vi øvelser med komplette krigscenarier som inkluderer mange militære divisjoner, sier Veenema.

Matthew Veenema, WIC-instruktør og major i det nederlandske luftforsvaret. I forgrunnen: Martin Tesli, sjef på Ørland flystasjon. Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret
Matthew Veenema, WIC-instruktør og major i det nederlandske luftforsvaret. I forgrunnen: Martin Tesli, sjef på Ørland flystasjon.

WIC-flyverne drilles i en rekke øvelser: Blant annet skal de mestre ulike flyformasjoner og de nyeste våpensystemene. Samtidig konfronteres de med fremadskridende trusler. Målet er at WIC-studentene skal bli eksperter som så lærer opp andre.

Minst én instruktør per student

Lenge var utdannelsen kun for jagerflypiloter, men de siste årene er den utvidet til å omfatte flere grener. Nå trenes også dronepiloter, luftvernsoldater, luftkrigskoordinatorer og etteretningssoldater opp til å bli de beste i sin skvadron ved hjelp av WIC. Totalt omfatter utdannelsen 27 WIC-studenter fra tre land, inkludert de ti jagerpilotene.

Det gjør at øvelsene også blir mer omfattende, komplekse og virkelighetsnære, forteller Veenema.

To nederlandske F-35 i lufta over Ørland. Flygerne er nøye utvalgte som del av WIC-utdannelsen. Foto: Sigurd Tonning-Olsen, Forsvaret
To nederlandske F-35 i lufta over Ørland. Flygerne er nøye utvalgte som del av WIC-utdannelsen.

Hver av studentene har med seg minst én instruktør. I tillegg kommer personell for å støtte opp under øvelsene, samt å spille fienden – for eksempel slik de åtte F-16-flyene gjorde innledningsvis i artikkelen. Veenema anslår dermed at hotellene på og rundt Ørland for tiden er fulle av flere hundre besøkende både fra Nederland og Belgia.

Han fremhever at samhandling, både mellom ulike divisjoner og land, er et av utdannelsens hovedmål.

Forsvarskommisjonen pekte på nettopp F-35-integrering med allierte som en utfordring i 2021. Samme året startet Luftforsvaret WIC-utdanning for F-35.

Oberst Martin «Tintin» Teslis venstre skulder sier at han selv har gjennomført WIC-utdannelsen. Foto: Arash A. Nejad
Oberst Martin «Tintin» Teslis venstre skulder sier at han selv har gjennomført WIC-utdannelsen.

Top Gun-skolen

– Hvorfor kalles skolen egentlig Top Gun-skolen?

Vi sitter på kontoret til Ørland-sjef Martin «Tintin» Tesli. Uniformsmerket på skulderen forteller at Tesli tok utdannelsen i 2002. Han har senere også vært WIC-instruktør. Tesli lener seg fremover og gestikulerer med fingrene i været.

– Noen sekunder inn i Top Gun-filmen dukker det opp et bilde med et par setninger. Trykk på pause og les hva som står der, svarer Tesli.

Vi følger Teslis instruksjoner:

Foto: Skjermbilde fra Top Gun (1986). © Paramount Pictures. All rights reserved. Det presiseres at filmuniverset Top Gun ikke har noen tilknytning til utdannelsen på Ørland.
Foto: Skjermbilde fra Top Gun (1986). © Paramount Pictures. All rights reserved. Det presiseres at filmuniverset Top Gun ikke har noen tilknytning til utdannelsen på Ørland.

Slik introduseres filmens tittel.

– Det er slike folk vi utdanner, sier Tesli.

Hollywood vs. virkeligheten

Weapon Instructor Course (WIC) på Ørland er modellert etter samme utdannelse som den amerikanske skolen film-klassikeren portretterer. Flere av instruktørene på Ørland er også amerikanske.

Matthew Veenema, WIC-instruktør og major i det nederlandske luftforsvaret, bærer beviset på at han jobber med WIC-utdannelsen. Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret
Matthew Veenema, WIC-instruktør og major i det nederlandske luftforsvaret, bærer beviset på at han jobber med WIC-utdannelsen.

Både Veenema og Tesli påpeker at filmklassikeren fra 1986 glorifiserer og romantiserer jagerpilot-yrket. Det er jo tross alt en Hollywood-film.

Veenema mener flere av fly-scenene i filmen er tullete og rett og slett livsfarlige, for eksempel scenen hvor Tom Cruises pilotalias Maverick snur flyet sitt opp ned rett over motstanderens fly og viser fingeren.

Flyvningen er også mye mer krevende mentalt og fysisk enn vi ser på filmen, påpeker Tesli.

– Det er beinhardt. Det er flere som ikke klarer å fullføre utdannelsen, sier Tesli.

– Kommer aldri til å fly bedre enn du gjør her

Blått lag samles for å rekonstruere hva som skjedde og debriefe hverandre. Joda, de vant over rødt lagt tross underlegenheten i antall fly. Men hvordan det skjedde er viktigere for læringen. Og de detaljene får vi ikke. Det er gradert informasjon.

– Du lærer aller mest i debriefingen. Der analyserer vi hva som skjedde og hvorfor det skjedde, sånn at alle kan bli bedre neste gang, sier Veenema.

Selv om nåløyet for å få ta utdannelsen så å si er ugjennomtrengelig, er følelsen av å ta den nesten uslåelig, mener Veenema. Utdannelsen er lagt opp til at studentene skal bli så gode som de noen gang kan bli, sier han.

– Du kommer aldri til å fly bedre enn du gjør her, sier Veenema.

Powered by Labrador CMS