Toppsjefen forsikrer at Sjøforsvarets nye ubåter er i rute

Sjøforsvarets største investering noensinne er de fire ubåtene som bygges ved Thyssenkrupps verft i Kiel. Denne uken har toppsjef Oliver Burkhard møtt kunden i Oslo for å forebygge forsinkelser.

– Prosjektet er i rute, forsikrer Burkhard til TU.

Den første nye 212 Common Design (CD)-ubåten skal etter planen være klar til levering i 2029. Rammen for gigantprosjektet er 46 milliarder kroner, den største enkeltkontrakten noen gang for Forsvaret.

Ferdig design i august

Sjefen for Thyssenkrupp Marine Systems kommenterer isen som ligger i kanten av Oslofjorden. Han er innom kontorene til den norske agenten, Bertel O. Steen Defence & Security, før flyet går tilbake til Hamburg. Tidligere på dagen har han møtt norske stortingspolitikere for å fortelle «hva vi gjør og hvorfor vi gjør det bra», som han sier.

I løpet av året skal prosjektet over i en ny fase.

– Designet vil være ferdig i august, så skal prosjektet over i produksjon, forklarer Burkhard.

Neste milepæl er den såkalte «critical design review» (CDR) i august. Da får kundene i detalj gjennomgå designet. Burkhard omtaler det spøkefullt som første «proof of the pudding».

– Da får vi se om samarbeidet så langt har fungert bra, sier han.

Dette er første gang toppsjefen uttaler seg til et norsk medium om gigantprosjektet.

I september i fjor markerte Thyssenkrupp Marine Systems produksjonsstart for den første 212CD-ubåten som etter planen skal leveres til Norge i 2029. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og hans tyske kollega Boris Pistorius var til stede ved verftet i Kiel under seremonien.

Vil ikke ha forsinkelser

Selv om toppsjefen bekrefter at prosjektet er i rute, legger han heller ikke skjul på at neste fase generelt kan være krevende, der designfasen går over i produksjonsfasen.

– Dette er årsaken til at vi er her. Vi flagger veldig tydelig at vi ikke vil ha forsinkelser, sier Burkhard.

De bruker et «intenst risikoreduserende system» der de forsøker å forutse store risikoer som kan oppstå og eliminere dem før de oppstår, forklarer han.

– Vi vet at det vil dukke opp enkelte problemer i et så stort prosjekt som går over så mange år, sier han og legger til at de gjør alt for å unngå at det skaper forsinkelser.

Nye ønsker fra kunden og problemer i forsyningskjeden er blant det som kan forsinke prosjektet. Enkelte leverandører er de helt avhengige av, fordi de er de eneste i verden som kan levere det aktuelle produktet.

– Vi prøver å sikre forsyningskjeden vår veldig godt, sier han.

Han mener den lange erfaringen deres gjør at de kan forutse utfordringer.

– Jeg mener, det er ikke den første ubåten vi lager. Og jeg tror så langt at de store utfordringene er synlige og håndterbare for oss, sier Burkhard.

Tilfeldighetene skal ha det til at dagen TU møter toppsjefen, er en slags merkedag. Produksjonen av den andre ubåten Norge har bestilt, startet tirsdag denne uken.

Norge får den første og den andre ubåten fra verftet med betegnelsen 212 Common Design. Tyskland skal få den tredje ubåten fra verftet, før Norge får den fjerde. Så får Tyskland den femte og Norge den sjette.

– Et fyrtårn-prosjekt

Ubåtprosjektet er på mange måter historisk, fordi Norge har valgt Tyskland som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter og får identisk ubåt som Tyskland. Burkhard omtaler det som et fyrtårn-prosjekt på grunn av dette.

Han vil også svært gjerne at flere land skaffer seg 212 Common Design-ubåten. Burkhard viser til selskapets fremstøt, der de tilbyr ubåten til Nederland.

– Så dette vil også være til fordel for kundene våre, fordi jo flere av dem vi er i stand til å produsere, jo mindre kostnad får de, sier han.

Burkhard mener det er et uttrykk for europeisk konsolidering, som han mener er nødvendig og på overtid.

– Hvis du ser på Europa i dag, har du mange forskjellige typer fregatter og ubåter og så videre, det gir ingen mening fra et kundeperspektiv, sier toppsjefen.

– Hvis du ønsker å konsolidere noe, trenger du felles prosjekter.

Vi gjerne ha flere

I Norge diskuteres det om vi bør kjøpe flere ubåter. Flere forskere og forsvarssjefen har tatt til orde for nettopp dette.

Forsvarssjefen har anbefalt å øke antallet undervannsbåter fra fire til seks. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har uttalt at de vil ta stilling til dette i forbindelse med utarbeidelsen av ny langtidsplan for forsvarssektoren.

– Vi vil gjerne ha flere bestillinger fra Norge, sier Burkhard til TU.

Han viser til at de har økt kapasiteten for å bygge, blant annet ved å kjøpe et nytt verft i Wismar.

– Om du har seks ubåter, er du alltid sikker på at to kan være ute i havet, sier Burkhard.

Forholdet er slik at omtrent en tredjedel av flåten kan være på tokt, mens to tredjedeler må vedlikeholdes eller forberedes til neste tokt, forklarer han.

– Som romfart

Burkhard innrømmer at seks år er lang tid for å bygge en ubåt, men det er først og fremst fordi det er den første av sitt slag. Bare testingen av ubåten tar ett år.

– Det er et veldig komplekst system, sier han.

Han sammenlikner med en Airbus A380, som ifølge ham har 30.000 sikkerhetsrelevante deler. Ubåten har ti ganger flere, 300.000 sikkerhetsrelevante deler.

– Det gir et bilde av at det ikke er sammenliknbart med luftfart, det er mer som romfart, sier han.

Toppsjefen ser også økende etterspørsel. Han anslår at markedet vil dobles eller tredobles i løpet av de neste ti årene.

Burkhard viser til uttalelsene til Donald Trump om hva Trump mener bør skje med Nato-land som ikke innfrir forpliktelsen om å bruke 2 prosent av sine bruttonasjonalprodukt på forsvar. Trump ga uttrykk for at Russland kunne gjøre hva de ville med dem.

– Jeg tror vi må ta mer vare på oss selv. Dette er grunner til at du bør være i en posisjon der du kan forsvare deg selv, sier Burkhard til TU.