– Som forventet

Norge velger å kjøpe Type 26-fregatter fra britiske BAE Systems, melder regjeringen i dag.

– Det er som forventet, sier seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han sier valget ikke bare handler om fregatt, men om en totalitet og strategisk samarbeid, både for industri og operativt.

– Der hadde nok britene den beste totalpakken å tilby, og det som er lettest å integrere. De tilbyr for eksempel norsk sjøfolk på deres første fregatt fra dag én. Da kan de begynne å trene opp våre folk flere år før vi får vår egen fregatt, sier han.

Han sier det vi ikke vet så mye om nå handler om leveringstider og hvordan verftssamarbeid skal løses teknisk. I tillegg helikoptrene som leveres med fregatten. Britene utstyrer egne fregatter med AW101, samme type som Luftforsvaret bruker som redningshelikopter.

Det er ikke offentliggjort hvilken helikoptertype som skal leveres.

Norsk og britisk integrasjon er sterk

Mange har spekulert i at valget i realiteten sto mellom Storbritannia og Frankrike. Friis sier at selv om Norge har mer samarbeid med Frankrike enn de fleste er klar over, så er integrasjonen mellom Norge og Storbritannia på et helt annet nivå.

– Da måtte i så fall norske sjøoffiserer lært seg fransk, og praktiske ting som det. Jeg er ikke overrasket i det hele tatt.

Han påpeker at vi ikke vet noe om gjenkjøpsavtaler, for eksempel at regjeringen vil at partnerland skal kjøpe de kommende standardfartøyene. Derfor blir det interessant å se hva som ligger i den større gjenkjøpsavtalepakken, mener Friis.

Mangler langtrekkende luftvern

Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, sier til TU at valget av britisk fregatt var som forventet, ettersom regjeringen har vektet partnerskap tyngst.

– Hvis de skulle legge mest vekt på det strategiske partnerskapet, og det har de gjort, da tenkte jeg at det måtte bli Storbritannia, sier Ulriksen.

Den franske fregatten ville kunne bidra til å løse noen av problemene vi har med luftvern, noe den britiske er svakere på, mener Ulriksen. Han sier at fregattvalget nå i praksis gjør at vi må kjøpe flere batterier med langtrekkende luftvern som kan beskytte mot ballistiske missiler.

– Den britiske fregatten har et godt nærforsvar. Men ubåtjakt er selvfølgelig viktig. Sånn sett er den antakeligvis bedre enn den franske, fordi den er mer stillegående, sier han.

Fristen er satt til 2029

Det er uklart hvorvidt BAE Systems er i stand til å levere fregatt til Norge innen fristen, som er satt til 2029. Ulriksen tror at den eneste måten det kan skje er at Norge får gå inn i køen og overta den tredje fregatten som skal leveres til Royal Navy.

– Hvis britene ikke gasser opp og utvider verftet, kommer vår bestilling til å stå litt i veien for fornyelsen av Royal Navy. Det har vi heller ingen interesse av. Vi ønsker at de skal være sterke, sier han.

Han mener Type 26 er det beste valget med tanke på strategisk partnerskap. Luftvern kan løses på andre måter, ved å legge inn kjøp av flere landbaserte batterier i langtidsplanen for Forsvaret.

– Det går også an å tenke seg hvor mye penger vi vil legge inn i disse store standardfartøyene som er planlagt for Marinen. Men langtrekkende luftvern som også kan ta ballistisk, det er dyrt, sier Ulriksen.

Tidligere fregattsjef: Reduserer levetidskostnadene

Pensjonert flaggkommandør og tidligere fregattsjef, Jacob Børresen, har tidligere sagt til TU at han trodde valget i realiteten sto mellom franske og britiske fregatter.

Han mener valget var som forventet gitt regjeringens fokus på strategisk partnerskap. Han mener det britiske tilbudet hadde en dimensjon de andre ikke kunne matche.

– Britene tilbyr en videreutvikling av fregatten i fellesskap med Norge, slik at vi i realiteten får nærmest identiske fregatter. Franskmennene har jo ferdigutviklet sin båt, så der lå det ikke en tilsvarende mulighet, sier Børresen.

Han deler Ulriksens bekymring for luftvernet, men mener de langsiktige økonomiske og operative fordelene ved partnerskapet trumfet dette.

– Fordelen med et slikt integrert samarbeid om utvikling, drift, utdanning og trening er at det i stor grad vil redusere levetidskostnadene, sier Børresen.

Større besetning

Han peker på at Type 26 har en vesentlig større besetning enn den franske konkurrenten, noe som normalt betyr høyere driftsutgifter.

– I et land som Norge er personellkostnadene en avgjørende del av de totale driftskostnadene. Men det kan godt være at vi i et levetidsperspektiv får lavere utgifter med den britiske fregatten, nettopp på grunn av besparelsene i partnerskapet, utdyper han.

Når det gjelder leveringsevnen, deler han usikkerheten, men med en ny observasjon.

– Forrige gang vi skulle velge fregatter var britisk skipsindustri så dårlig at det var en medvirkende årsak til at vi ikke valgte dem. Men jeg besøkte nylig verftet i Glasgow og ble veldig imponert. Det kan godt være at britene her har løftet seg, sier Børresen.

Ikke full enighet om at britisk er best

Valget av britisk fregatt er ikke helt ukontroversielt. I et intervju med NRK kaller orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, valget «uklokt, teknisk sett». Han mener Norge nå har kjøpt en fregatt som vil ha én rolle, med et gammeldags og ganske begrenset luftvern.

Børresen sier det finnes sterke meninger om at det franske alternativet hadde vært bedre, og at han vet Strømmen er uenig med ham.

– Strømmen mener at den franske fregatten ville være det beste valget, fordi den er nærmest like god på ubåtjakt og mye bedre på luftvern, i tillegg til å ha en mindre besetning, sier Børresen.

Dette viser at valget ikke var enkelt, men Børresen holder fast på sin konklusjon.

– Det er ikke noen klar fasit her. Men mitt personlige syn var at den britiske var den beste for Norge.