Slik endrer Sverige og Finland den nordiske forsvarsstrategien

Sveriges ferske Nato-medlemskap gjør at hele Norden nå har ett felles forsvarsområde. Det fører til en rekke endringer i strategier og hvordan de ulike landenes forsvar opererer.

Den samlede militærkapasiteten sammenlignet med før 2022 og nå som både Finland og Sverige er med i Nato, er todelt forklarer oberstløyntnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen.

Det ene er det som var bygget opp før 2022.

– Det andre, som kanskje er viktigere, er den formelle kommandomessige samordninger du får ved at Sverige og Finland nå er en del av Nato og blir en del av Natos kommandostruktur, sier han.

Han forklarer at det gir helt andre muligheter til å samkjøre de nordiske landenes forsvar. Ikke minst ved å integrere dem i Natos totale strategi, og få brukt allierte forsterkninger som en samlet pakke inn i Norden.

– Til det nasjonale samvirket, så er den felles luftforsvarskoordineringen som nå har startet, hvor man ser på de nordiske landenes luftforsvar som én kampstyrke som kan operere sammen på en helt annen måte enn tidligere. Bare der har man fått en kvalitativ økning av kapasitetene med både F-35, F-18, og de svenske miljøene med Gripen, sier Ydstebø.

Sjøforsvarene blir neppe koordinert med det første

Men luftforsvarene i de tre landene lengst nord er i utgangspunktet forholdsvis enhetlige. For sjøforsvarene tror ikke Ydstebø en slik samordning kommer like raskt. Østersjøen er veldig forskjellig fra norskekysten.

– Marinestyrkene er veldig forskjellige. Finland og Sverige har for alle praktiske formål en Østersjø-flåte, mens Norge er en delvis kystflåte og delvis kapasiteter som jobber opp mot Nato i Atlanterhavet, sier han.

– På land er jeg mer usikker, men det blir nok mer komplementære elementer med Norge og Finland opp mot grensen, sammen med svenske landstyrker. Man har et formelt ledelses- og kommandosystem i Nato, og kan sortere ut ting der, sier Ydstebø.

– Det viktigste blir at man kobles opp mot de formelle kommandostrukturene til Nato, så får en sett alle landenes kapasiteter i en fellesoperativ sammenheng slik at det blir en del av en enhetlig styrke, sier han.

Det vil gi bedre kvalitet og utførelse, og ikke minst kvanitet. Totalt sett gir det en styrkning, mener han.

– Og da har vi bare snakket om forsvarsgrener. Vi snakker ikke om ting som logistikk, etterretningssamarbeid, den totale Nato-pakken og annet som kommer i tillegg som strategisk understøttelse.

Kan være innenrikspolitisk krevende

– Er det mulig å se for seg at det også kan være utfordringer med å samordne alle landene?

– Både svensker og finner har vært tungt involvert i Nato gjennom Partnership for Peace-samarbeidet siden 90-tallet. Der har partene hatt offiserer og staber knyttet til Nato-hovedkvarteret lenge. Den samkjøringen er omtrent allerede gjort før det formelle medlemskapet kom på plass, sier han.

Han tror det innenrikspolitiske i landene kan være noe mer krevende.

– Landene er nødt til å justere egne planer til fordel for en høyere plan. Hvis det går på bekostning av ting som er viktige for de enkelte landene., så tror jeg kanskje det kan være ting å rydde opp i, sier han.

Han legger til at om man ser på den totale gevinsten, er dette småtterier.

Svenske og finske strategier må legges noe om, men dette er en del av pakken når man melder seg inn i Nato. Ydstebø påpeker at begge landene har vært tett involvert med Nato i 30 år.

– Hvilke endringer vil det føre til for den norske forsvarsstrategien?

– De enkelte Nato-landene har gjennom artikkel 3 et nasjonalt ansvar for eget forsvar og å kunne møte et angrep. Du skal holde til du får allierte forsterkninger. Den vil nok bli utvidet til hele Norden.

– Men finnene kan gå inn i dette som hånd i hanske. De har regnet med å slåss mot Russland alene. Nå får de plutselig hele Nato i ryggen, sier han.

Norge blir transittland for Nato-styrker

Det er Norge som vil få de største endringene i strategi. Vi blir et transittland for allierte forsterkninger til Sverige og Finland. Det er et scenario det allerede er trent på i øvelser, hvor amerikanske styrker kom til Sverige via Norge.

Den norske ekstrarollen blir å være et operasjonsområde for støttefunksjoner som tankfly og annen logisitikk.

– Det vil kreve store områder siden du ikke bare lenger skal ta imot allierte forsterkninger for å operere i Norge, men også for å operere i Sverige og Finland. Norge blir et viktig bakre område, sammen med den svenske vestkysten til en viss grad.

Russland vil gjenopplive Sovjet-strukturer

– Hvordan reagerer Russland på utvidelsen?

– De har sagt at de skal komme med en respons på dette. Det har vært uttalt på høyeste nivå. De begynte i fjor høst å snakke om å endre kommandostrukturen i nord. Det vil si å reetablere Leningrad militærdistrikt som omfatter Baltikum, Norge og Finland, med hovedkvarter i St. Petersburg, sier Ydstebø.

Dette er en gammel struktur fra Sovjet-tiden, som ble avviklet for snart 15 år siden. I tillegg har Russland sagt at de skal øke sine styrker ved grenseområdene.

– Foreløpig finnes det knapt russiske soldater langs Natos grenser i nord. De har tømt Kola, grensa mot Finaland, og Kaliningrad for å bruke soldatene i Ukraina. Det tyder på at de ikke forventer noe angrep den veien, uansett hva de måtte si, påpeker han.

– At det kommer store styrker på bakken før krigen i Ukraina er avsluttet tviler jeg på, sier han, og legger til:

– Så er det en liten hake her. I og med at de ikke har samme styrkene på bakken langs grensen mot Nato, så blir sjøstyrkene og flystyrkene på Kolahalvøya, og ikke minst de strategiske ubåtstyrkene desto viktigere relativt sett.

– Det er ingen grunn til å tro at det vil skje noe langs grensene før krigen i Ukraina er avklart?

– Det vil i alle fall ta år, tror jeg, mest sannsynlig først eter at krigen i Ukraina er avsluttet. Så vil det ta tid å bygge opp igjen. Da spørs det hvor de vurderer det viktigst. Jeg vil tro styrker for å sikre Kola-komplekset er det viktigste, pluss St. Petersburg. Så får vi se hvordan de tar det videre, sier Ydstebø.