Sivilingeniør mistet sikkerhetsklareringen på grunn av russisk kone. Nå blir dommen der han vant frem stående

Den tidligere forskeren ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hadde blant annet ansvar for oppskytningen av en norsk satellitt. I 2018 mistet han sikkerhetsklareringen på grunn av hans russiske kone og endringer i den geopolitiske situasjonen.

Tidligere i år vant forskeren frem mot Forsvarsdepartementet i retten. Oslo tingrett slo fast at vedtaket til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) var ugyldig. Nå blir dommen stående etter at motparten valgte ikke å anke.

– Jeg er glad saken endelig er over, med et resultat jeg er fornøyd med, sier mannen i en uttalelse til TU via sin advokat. Ut over det viser han til sine tidligere uttalelser i saken.

Ingeniørorganisasjonen Tekna, som hjalp mannen, og Forsvarsdepartementet er rykende uenige om dommens prinsipielle betydning.

Var klarert for «strengt hemmelig»

Forskeren var i fem år klarert for «strengt hemmelig». I 2017 ba FFI Forsvarets Sikkerhetsavdeling om å reklarere forskeren til «hemmelig». Sikkerhetsavdelingen avslo imidlertid søknaden og sivilingeniørens klareringsstatus ble satt til «ingen klarering», med en observasjonstid på fem år. Det betydde at klarering ikke kunne gis i løpet av en femårsperiode.

Avdelingen mente at forskeren grunnet sin tilknytning til Russland, ikke var sikkerhetsmessig skikket til å inneha sikkerhetsklarering.

Mannen klaget til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), men vedtaket til sikkerhetsavdelingen ble opprettholdt. Da hadde forskeren allerede inngått en sluttavtale med FFI.

I retten forklarte et vitne fra Forsvarsdepartemenet at 2014, da Russland annekterte Krim, var et skjæringstidspunkt for NSMs vurderinger i klareringssaker hvor det var tilknytning til Russland. Vitnet pekte også på den konkrete sikkerhetsrisiko som knytter seg til romfartsfeltet, blant annet i lys av trusselbildet tilknyttet cyber-feltet.

Ble plassert i brakke utenfor gjerdet

Forskeren argumenterte med at sikkerhetslovens vilkår om «rimelig tvil om vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet» for å trekke tilbake klareringen ikke var oppfylt.

Han mente også at det var saksbehandlingsfeil under reklareringen, fordi det ikke ble gjennomført en sikkerhetssamtale med ham før vedtaket.

Forskeren argumenterte også for at vedtaket ble fattet på manglende grunnlag, fordi det ikke ble hentet inn en uttalelse fra hans arbeidsgiver FFI som kunne belyst hans pålitelighet, lojalitet og dømmekraft.

Oslo tingrett slo fast at loven ble brukt på feil måte og at saken ble behandlet feil av sikkerhetsmyndighetene.

Da sivilingeniøren mistet sikkerhetsklareringen, fikk han ikke komme inn på FFIs inngjerdede område og ble etter hvert plassert i en brakke utenfor.

På grunn av dette samt tapt inntekt, krevde sivilingeniøren også erstatning og oppreisning av staten, men på dette punktet vant han ikke gjennom i retten.

– Svært inngripende

Den tidligere FFI-forskeren fikk bistand fra Tekna gjennom hele klageprosessen.

– Tekna er fornøyd med resultatet i en viktig sak, da konsekvensen av tapt klarering har vært svært inngripende for vår klient, uttalte Synne Lüthcke Lied, advokatfullmektig i Tekna til TU da dommen kom.

Sammen med Tekna-advokat Cecilie Fauchald Rygg bistod hun mannen i retten.

Da TU omtalte dommen første gang håpet forskeren at avgjørelsen ville føre til endringer.

– Jeg er fornøyd med å ha vunnet fram på det viktigste punktet og håper dette bidrar til reelle endringer i håndteringen av denne type saker også for alle andre som de siste par årene har havnet i tilsvarende situasjoner, uttalte han via sin advokat da dommen kom.

– Jeg er veldig fornøyd med støtten jeg har fått fra Tekna i denne saken, noe som har vært en viktig årsak til at jeg hadde anledning til å ta saken hele veien til retten, la han til.

Mener dommen ikke er prinsipiell

TU har spurt Forsvarsdepartementet om hvorfor de ikke anket dommen. De har et annet syn enn Tekna på betydningen av dommen.

– Forsvarsdepartementet har vurdert om dommen skulle ankes i samråd Regjeringsadvokaten. Departementet har valgt å ikke anke dommen, og legger dermed til grunn rettens vurdering av at NSMs vedtak er ugyldig, svarer Marita Hundershagen, seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet.

– Bakgrunnen for at dommen ikke ble anket fra departementets side, er blant annet at departementet mener dommen ikke er prinsipiell og derfor vil ha begrenset betydning for andre saker om tilknytning til fremmed stat. Ut over dette har vi ingen ytterligere kommentarer til dommen, fortsetter hun.

Fullstendig uenig

Tekna-advokat Cecilie Fauchald Rygg er fullstendig uenig i departementets syn på at dommen ikke er prinsipiell.

– Tekna mener i høyeste grad at dommen er prinsipiell og vil kunne få betydning for andre saker om sikkerhetsklarering. Sikkerhetsmyndighetene har fått sterk kritikk for sin saksbehandling, som førte til et ugyldig vedtak, skriver hun i en epost.

Hun viser til at retten la til grunn at det ikke ble gjennomført en helhetsvurdering av saksøkers sikkerhetsmessige skikkethet. Advokaten peker videre på følgende setning i dommen: «Selv i lys av de relativt beskjedne krav forvaltningsloven stiller til forvaltningsorganers begrunnelse, kan retten ikke se at NSM har foretatt en helhetsvurdering slik loven gir anvisning på».

– I tillegg får sikkerhetsmyndighetene sterkt kritikk for å ikke ha gjennomført sikkerhetssamtale i saken, som retten legger til grunn ville kunne fått betydning for vurderingen av saksøkers sikkerhetsmessige skikkethet, legger hun til.

– Konsekvensen av denne dommen bør i alle fall bli at sikkerhetsmyndighetene retter seg etter at sikkerhetssamtale er den klare hovedregel, og at det er en høy terskel for å unnlate dette. Åpenbart er terskelen høyere enn det sikkerhetsmyndighetene later til å tro, mener hun.

Hun peker på at de også har fått kritikk for dette av EOS-utvalget gjentatte ganger.

– Tekna er derfor veldig fornøyd med dommen og vil vise til denne i senere saker om sikkerhetsklarering, skriver advokaten.

– Sterkt bekymringsverdig

Også en interessegruppe av militært ansatte med klareringsutfordringer har fulgt rettssaken med stor interesse. De har også tilsluttet seg ansatte fra andre sektorer enn Forsvaret. Blant annet fra UD.

– Denne dommen stadfester nok en gang at sikkerhetsmyndighetene har en vei å gå når det gjelder lovforståelse, lovanvendelse og innhenting av tilstrekkelig informasjon for å opplyse og foreta konkret og individuell helhetsvurdering av alle faktorer. De følger altså ikke de lovpålagte krav som pålegger dem å vurdere personens lojalitet, pålitelighet og dømmekraft. Det bør være sterkt bekymringsverdig, mener Frode Nilsen, som er talsmann for gruppen.

De finner Forsvarsdepartementets uttalelse om at dommen ikke har prinsipiell betydning merkelig.

– Tvert i mot mener vi at dommen er meget prinsipiell, i og med at det eksisterer svært få dommer der gyldigheten av klareringsvedtak er prøvet for norsk rett. Det er meg bekjent bare to dommer som har prøvet gyldigheten av klareringsvedtak, der denne dommen muligens er første dom som omhandler tilknytning til annen stat. En uttalelse om at dommen ikke har en prinsipiell betydning, mener vi faller på sin egen urimelighet, mener Nilsen.