Polsk industri blir redninga når USA trenger hjelp til å produsere missiler

USA har donert over ti tusen av det avanserte panservernvåpenet FGM-148 Javelin til Ukraina siden Russland angrep for halvannet år siden.

Det tilsvarer om lag fem års produksjon med produksjonskapasiteten Javelin-partnerne Lockheed Martin og Raytheon hadde ved krigsutbruddet.

Nå jobbes det med å øke kapasiteten både innenlands og utenlands. På denne sida av Atlanteren ligger det an til å settes opp Javelin-produksjon i Polen.

Første F-bruker utenfor USA

Foreløpig er det en MoU-avtale (memorandum of understanding) som er inngått mellom Lockheed Martin og Polska Grupa Zbrojeniowa (PGZ SA), et morselskap for statlig eide forsvarsindustribedrifter.

Ifølge det amerikanske selskapet er formålet å understøtte den nåværende og framtidige etterspørselen etter disse panservernvåpnene. Javelin Joint Venture (JVV), som er et partnerskap mellom Lockheed Martin og Raytheon, ser på muligheten for å sette ut sluttmontasje og komponentproduksjon til PGZ.

Ved krigens utbrudd lå produksjonskapasiteten på 2100 Javelin-missiler i året. Ifølge Lockheed Martin skal de innen 2026 ha lyktes med å øke kapasiteten til 4000 i året i USA. Det oppgis ikke hvor mye ekstra et polsk bidrag vil kunne supplere med.

Javelin brukes i dag av 23 land, inkludert Norge, mens Polen var den første eksportkunden av den nyeste F-versjonen.

I desember er det 20 år siden Norge inngikk den første kontrakten med JVV. Leveransen startet rundt tre år senere og omfattet 90 utskytnings- og ildledningsenheter (CLU), 526 missiler, treningssystemer, reservedeler og vedlikehold. I fjor ble det bestilt ytterligere 120 missiler.

Skytteren låser missilet på et mål og kan trekke seg tilbake eller sikte seg inn på et annet mål når missilet er fyrt av og har forlatt røret – det som kalles skyt-og-glem («fire-and-forget»).

Da Norge først anskaffet systemet, hadde Javelin en rekkevidde på inntil 2500 meter, mens våpenet nå ifølge produsenten i de fleste situasjoner er effektivt på hold mellom 65 og 4000 meter.

Kongsberg-samarbeid

PGZ er også en nær samarbeidspartner med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) via en stadig større polsk anskaffelse av Naval Strike Missile (NSM).

Polen bestilte de første missilene i 2008, deretter i 2010 og 2014, mens det nylig ble meldt at de skal supplere med ytterligere fire skvadroner NSM CDS (Coastal Defence System) til en verdi av rundt 16 milliarder kroner.

Motsatt vei, dog i en kontrakt verdt kun 2 prosent av NSM-avtalen, skal polske missiler snart leveres til Norge. Nærmere bestemt Piorun bærbart luftvern (manpads).

I forbindelse med den første kystforsvarskontrakten ble det inngått en gjenkjøpsavtale som forpliktet Kongsberg til en skrittvis utvikling av et vedlikeholdssenter i Polen for NSM og tilhørende kommando- og kontrollsystem og utskytningsramper.

Den polske marinens anskaffelse av NSM kystforsvarssystem nummer to utløste neste steg i utviklingen av NSM-vedlikeholdssenter.

PGZ har fortalt at anlegget, som blant annet gjør dem i stand til å utføre midtlivsoppgraderinger på NSM, også kan brukes til andre missilprosjekter som forsvarskonsernet er involvert i.

Den gang ble det påpekt at også gjenkjøpsforpliktelser knyttet til kjøp av PAC-3 MSE fra amerikanske Lockheed Martin bidrar i samme retning. Siden den gang har Patriot-anskaffelsen til Polen økt kraftig i omfang. Det samme har anskaffelsen av rakettartilleriet M142 Himars.

For sistnevnte system har for øvrig Lockheed Martin planer om å sette opp produksjon i Tyskland i samarbeid med Rheinmetall. Lockheed Martins produksjonskapasitet var lenge 48 Himars-enheter i året, men de har siden krigen i Ukraina startet, kjapt lyktes å øke takten til 60 per år. Ifølge leverandøren er de i rute til å være i stand til å produsere 96 systemer i året fra 2024.

Kommende anskaffelse

Hva slags panserbekjempende våpen det norske forsvaret skal ha i framtida, er et spørsmål det nå jobbes med å besvare.

Det er en del arbeid som gjenstår før anskaffelsen kan starte gjennom Prosjekt 5090 «system for bekjempelse av pansrede mål».

Forsvarsmateriell (FMA) sanker inn informasjon for å bistå Forsvaret i deres konseptvalgutredning (KVU), som etter planen skal ferdigstilles rundt påsketider neste år.

I sommer ble det sendt ut en såkalt RFI («request for information»). Altså en markedsundersøkelse der FMA søker kunnskap om eksisterende teknologi innenfor panserbekjempelse, samt hva som er fremtidens forutsetninger og visjoner.

Målet er å kunne fase inn nye våpen om fem års tid.