forsvar
Sterke reaksjoner på foreslåtte etiske endringer i oljefondet: – Helt uansvarlig
Oljefondet må kunne investere i vestlige selskaper som lager atomvåpen, mener utvalg. – Et livsfarlig signal, mener Røde Kors.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mottok torsdag rapporten fra utvalget, som har vært ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.
– Fondet er ikke, har ikke vært og skal ikke være et påvirkningsfond, sa utvalgslederen.
Stoltenberg ville ikke ta stilling til noen av utvalgets konkrete forslag. Men han kalte det et paradoks at oljefondet per i dag ikke kan investere i vestlige selskaper som bidrar til produksjon av kjernevåpen.
– Vi er med i Nato. Nato forhindrer krig ved troverdig avskrekking som i sin ytterste konsekvens bygger på atomavskrekkingen, sa den tidligere Nato-sjefen til NTB.
Han minnet også om Norges forsvarssamarbeid med flere av selskapene som er delaktig i produksjon av atomvåpen.
– Helt vanvittig
Inntil i november i fjor kom Etikkrådet med anbefalinger om hvilke selskaper som burde ekskluderes fra oljefondet av etiske grunner. Endelige beslutninger ble så tatt av Norges Banks hovedstyre.
Men dette systemet ønsker Gjedrem-utvalget å endre på.
– Etikkrådet skal fortsatt vurdere risikoen for at fondet er investert i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlige for grove normbrudd, men ikke tilrå virkemiddel, står det i pressemeldingen fra utvalget.
Både SV, Rødt og MDG reagerer sterkt på utvalgets anbefalinger.
– Dette er helt vanvittig. Hvis disse forslagene blir vedtatt av Stortinget, er det fullstendig etisk kollaps og et stort tilbakesteg i forvaltninga av oljefondet, sier MDGs finanspolitiske talsperson Oda Indgaard i en uttalelse til NTB.
SV-leder Kirsti Bergstø mener forslagene går i helt feil retning i en urolig tid.
– Sender signal
Også fra flere av de store humanitære organisasjonene er reaksjonene krasse. Røde Kors kaller det «etisk og humanitært helt uforsvarlig» hvis oljefondet skal investere i atomvåpen.
– Ved å investere i slike våpen sender vi et signal til hele verden: Disse våpnene er akseptable, sier organisasjonens generalsekretær Grete Herlofson.
– Dette signalet er livsfarlig, legger hun til.
På Stortinget er imidlertid tonen en helt annen fra Høyre, som var med på å sette mye av Etikkrådets arbeid på pause i november i fjor. Partiets nestleder Henrik Asheim er enig i at dagens praksis overfor atomvåpenproduserende selskaper er et paradoks.
– En sterk forsvarsindustri og allierte land er i dag avgjørende for vår sikkerhet. Da er det paradoksalt at oljefondet ikke har kunnet investere i flere av disse selskapene,
Kan tas inn igjen
Utvalget mener praksisen kun skal endres overfor selskaper i land som Norge er alliert med.
– Fondet skal ikke være investert i selskaper som produserer kjernevåpen, med mindre selskapet er hjemmehørende i en stat som er kjernevåpenstat i henhold til ikkespredningsavtalen og som er alliert med Norge. Det betyr at flere europeiske og amerikanske selskaper som produserer komponenter til kjernevåpen, kan tas inn igjen i fondet, står det i pressemeldingen.
I begrunnelsen nevnes at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg og at Norge bygger opp forsvaret.
– Beskyttelsen som gis av Natos atomvåpenparaply, har fått økt betydning, og selskapene som tas inn igjen, produserer våpen som vi trenger for vår egen beskyttelse.
Kort prosess
Regjeringen nedsatte utvalget i november i fjor, få dager etter at Stortinget satte mye av Etikkrådets arbeid på pause. Etter en svært rask prosess stemte Høyre, Frp, KrF og Sp for regjeringens forslag.
Fra regjeringens samarbeidspartnere på venstresiden var reaksjonene sterke. Kirsti Bergstø kalte Aps fremgangsmåte «et svik».
Noen måneder tidligere hadde oljefondet trukket seg ut av en rekke israelske selskaper – og det amerikanske selskapet Caterpillar, som leverer bulldosere brukt av israelske styrker på Gazastripen. Det utløste reaksjoner fra USA, og det amerikanske utenriksdepartementet var «svært bekymret» da Caterpillar ble ekskludert.
I rapporten fra Gjedrem-utvalget anbefaler de at oljefondet viderefører «et faglig uavhengig Etikkråd», samtidig som rådets arbeidsoppgaver endres. I situasjoner der konflikter utvikler seg til krig, mener rådet at Norges Bank må kunne reagere raskt.