Nå starter bygginga av ny ubåt – krever at Norge må ha flere enn fire

Litt over to år etter at Norge og Tyskland i fellesskap bestilte nye ubåter fra det tyske verftet Thyssenkrupp Marine Systems (tkMS), er byggingen av første fartøy i ferd med å starte.

Milepælen markeres på det nye produksjonsanlegget i Kiel tirsdag 12. september.

Blant deltakerne på den såkalte stålkuttinga for 212CD-klassen er forsvarsministrene Bjørn Arild Gram og Boris Pistorius.

Men det er altfor tidlig å bestille marsipankake til seremonien når ubåten seiler hjem til Haakonsvern for første gang: Ubåten som nå bygges skal etter planen leveres til Norge i 2029 og deretter skal det følge ubåter i 2030, 2031 og 2033.

Minst. Norge har nemlig mulighet til å doble ubåtbestillinga og det er ett års betenkningstid.

Mer robust og tilgjengelig

Siden kontrakten mellom verftet og de to nasjonene på seks identiske 212CD-ubåter ble inngått, er det kommet signaler om at den kommende tyske flåteplanen vil inneholde flere ubåter. Det har også kommet krystallklare anbefalinger om at det samme bør være tilfelle for den norske marinen.

Norge har en opsjon på inntil fire båter ut over dagens bestilling, dersom de bestilles senest høsten 2024.

Dette var noe forsvarssjef Eirik Kristoffersen anbefalte å gjøre da han la fram sitt fagmilitære råd i juni. Det samme var rådet fra Forsvarskommisjonen i mai.

Med en total kostnadsramme på rundt 46 milliarder kroner, er anskaffelsen av nye ubåter til erstatning for Ula-klassen blant de største forsvarsinvesteringene Norge har gjort noen gang, bare slått av nye kampfly. Men ettersom F-35-anskaffelsen er delt opp i mindre kontrakter, er ubåtkjøpet den aller største enkeltkontrakten.

Forsvarskommisjonen pekte blant annet på at eksempelvis en økning fra fire til seks ubåter, med andre ord samme antall som Ula-klassen, vil gi stordriftsfordeler og synergier knyttet til selve anskaffelsen som igjen vil redusere stykkprisen noe.

«En ubåtstruktur på seks fartøyer vil være mer robust og gjøre ubåtvåpenet mer tilgjengelig», het det i rapporten fra Forsvarskommisjonen.

I den åpne delen av FMR ble den overordnede fagmilitære vurderingen presentert på denne måten:

«Et økt antall ubåter vil doble den operative tilgjengeligheten. Undervannsbåter er vanskelige å oppdage i neddykket tilstand, og på kort og midlere sikt er det heller ikke identifisert teknologi som vil utfordre dette. Styrkingen vil øke Forsvarets evne til å nekte en motstander operasjonsfrihet og øke evnen til å bekjempe en motstanders maritime styrker».

– Inspirasjon for andre allierte

Teknisk Ukeblad har spurt forsvarsministeren om hvordan han stiller seg til anbefalingene om å utløse ubåtopsjonen. Han svarer på en e-post via kommunikasjonsstaben:

– Gitt økonomisk handlingsrom anbefaler forsvarssjefen å øke antallet undervannsbåter fra fire til seks. Dette er noe vi vil ta stilling til i forbindelse med utarbeidelsen av ny langtidsplan for forsvarssektoren, skriver Gram.

For to måneder siden var det annet tysk forsvarsmateriell som var oppe til lignende opsjonsvurdering. Da var det snakk om at Norge hadde muligheten til å sikre ytterligere 18 stridsvogner av typen Leopard 2A8 i tillegg til de 54 som er bestilt – ifølge aktører i forsvarsindustrien og Hæren til gunstige vilkår – men slik ble det ikke.

– Basert på en helhetsvurdering har regjeringen besluttet at opsjonen for vogner ikke skal utløses, skrev statsråden i et svar til Stortinget fredag 3. juli.

Dette var samme dag som fristen for å benytte opsjonsavtalen med den tyske leverandøren Krauss-Maffei Wegmann (KMW) gikk ut.

Både stridsvognprodusenten og ubåtprodusenten har forpliktet seg til industrisamarbeid med norsk industri for hundre prosent av kontraktsverdien.

– En ny sikkerhetssituasjon i Europa har gjort det klart at vi må samarbeide tettere. Vi er sterkere sammen. Forsvarsteknologi er også dyrt, og vi må drive ned kostnadene gjennom samarbeid. Det felles tysk-norske 212CD-programmet er allerede vellykket på mange måter, og jeg tror det fungerer som en inspirasjon for andre allierte, mener forsvarsministeren.

Lange forhandlinger

Etter cirka to og et halvt år med kontraktsforhandlinger ble Norge og Tyskland enige med verftet i mars i 2021.

Forsvarsmateriell (FMA) og den tyske søsterorganisasjonen Das Bundesamt für Ausrüstung, Informationstechnik und Nutzung der Bundeswehr (BAAINBw) signerte kontrakten med tkMS i juli samme år.

TU har tidligere fått opplyst at de tekniske løsningene som besvarte tyske og norske krav i den såkalte «preliminary design review» (PDR) ble gjennomført i fjor, mens det kan se ut som at detaljeringa fram til byggestart har gått noe raskere enn det som ble signalisert på senhøsten 2021. Da ble «critical design review» (CDR) berammet til en gang i 2024.

TkMS måtte sette opp ei ny produksjonslinje for 212CD da dette er en atskillig større ubåt enn det de tidligere har bygget. Selskapet selv hevder at det er verdens mest avanserte konvensjonelle ubåt som nå skal bygges i verdens mest moderne produksjonsanlegg som har blitt reist i løpet av ganske nøyaktig to år.

Ifølge Gram har ubåtprogrammet kommet langt og det skal være i rute og i henhold til kontrakt.

– Norge har ansvar for enorme havområder i en strategisk viktig del av verden. Vi er derfor avhengige av å kunne følge med på og forstå hva som skjer i disse områdene. De nye ubåtene vil ha effektive våpen, men det viktigste de vil levere er evnen til å gå hvor de vil, når de vil, og følge med på hva som skjer uten å bli oppdaget. Sammen med andre fartøyer, fly og sensorer på land og i rommet bidrar de til at norske og allierte myndigheter kan ta bedre beslutninger i en krisesituasjon, skriver han.

Atskillig større

212CD blir 16–17 meter lengre enn forgjengeren Ula, og ifølge informasjon fra Forsvarsmateriell skyldes den økte størrelsen stealthskroget og plassbehov for et framdriftsarrangement som kan sørge for rekkevidden og utholdenheten det er behov for.

Flere detaljer om dette emnet kan leses i denne artikkelen.

Ifølge verftet vil 212CD vil ha deplasement på cirka 2.500 tonn på overflaten, det vil si rundt 150 prosent mer enn Ula-klassen og 65 prosent mer enn 212A.

Lengden på 212CD oppgis til 73 meter. Til sammenligning er Ula og 212A henholdsvis 59 og 56/57 meter. Bredden oppgis til 10 meter, sammenlignet med 5,9 og 6,8 meter på Ula og 212A. Det er for Norges del selvsagt vesentlig at størrelsen ikke begrenser operasjoner i de utallige fjordene vi har, men det er ikke tilfelle her ifølge ekspertisen TU har fått info fra.

Riktignok er det åpenbart inngått kompromisser, gjerne kalt kravharmonisering, når to mariner skal bestille ny ubåt i fellesskap. Hvis ikke, ville den blitt uhensiktsmessig. En helnorsk ubåt ville nok blitt noe annerledes, men det introduseres ikke noe unødvendig i 212CD som gjør det til en «dårlig» båt for Norge, har vi blitt fortalt.

Oppgraderer Ula-ubåter

I Bergen bygger Forsvarsbygg et nytt ubåtanlegg ved Haakonsvern med vedlikeholdsfasiliteter for ubåtene. Det regnes som beredskapsmessig viktig for Norge å ha et eget verft med evne til å reparere båtene.

Sjøforsvarets ubåtverksted på Laksevåg, den såkalte Bruno-bunkeren, skal for øvrig levetidsforlenges ettersom Ula-klassen vil være i bruk lenger enn tidligere planlagt.

Det nye anlegget på Haakonsvern er ikke tilpasset Ula-klassen, og så lenge disse fartøyene er i bruk må den gamle bygningen være i stand.

Ettersom 212CD kommer senere enn opprinnelig planlagt, har det lenge pågått arbeid med ulike tiltak for å holde Ula-klassen relevant frem til den nye ubåtklassen er fullt operativ, tentativt på midten av 2030-tallet.

Eksempelvis meldte tyske Hensoldt i sommer at de skal utruste Ula-klassen med nye periskoper og optroniske mastesystemer.

De seks ubåtene i Ula-klassen ble bygget hos Thyssen Nordseewerke i Emden i Tyskland i perioden 1987–1992.