Det er god stemning mellom Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik og hans britiske kollega John Healey.
Nå skal de samarbeide for å finne nye metoder i jakten på russiske ubåter.
Kanskje betyr det at vi aldri kjøper fregatthelikoptere, som denne Merlin-maskinen forsvarsministeren fikk sitte på med til Portsmouth.
forsvar
Inviterer gründere til å jakte russiske ubåter
Slik skal Norge bidra i ubåtjakten gjennom Atlantic Bastion.
Portsmouth, England: Vi ankommer den enorme marinebasen i et britisk Merlin-helikopter, sammen med forsvarsminister Tore O. Sandvik, hans britiske kollega John Healey og sjef Oliver Berdal i det norske Sjøforsvaret.
Her på basen har den norske fregatten KNM Roald Amundsen allerede kastet loss etter endt oppdrag på Operation Highmast, og kom søndag hjem til Haakonsvern for jula. Det enorme hangarskipet HMS Prince of Wales ruver over bygningene på basen. Det er 4. desember, og tidligere på dagen har Norge og Storbritannia signert den historiske forsvarsavtalen «Lunna House» i London.
Den nye trusselsituasjonen har bragt Norge og Storbritannia stadig tettere sammen, ikke minst gjennom kjøpet av britiske Type 26-fregatter.
Atlantic Bastion
Men i jakten på russiske ubåter er det ikke bare store, bemannede farkoster som gjelder. Det nye felleskonseptet Atlantic Bastion handler om hvordan vi kan bruke autonome farkoster og sensorer i langt større skala.
– Droner skal ikke hjem til jul, fastslår forsvarsminister Tore O. Sandvik.
I havnebassenget på marinebasen i Portsmouth ser vi små fartøyer seile for seg selv, uten mannskap ombord. På kaia har en rekke bedrifter samlet seg for å demonstrere ulike autonome systemer.
Vi er vitne til den offisielle oppstarten av Atlantic Bastion, britenes nye felleskonsept for droner og autonome systemer i samspill med de tradisjonelle styrkene. Norge er med fra starten, og hovedformålet er å jakte russiske ubåter og hindre sabotasje i nord.
– Vi må ikke være i tvil om at russerne sikter seg inn på våre kritiske undersjøiske kabler og nettverk, sier Storbritannias forsvarsminister John Healey.
Her på marinebasen i Portsmouth testes ulike autonome systemer.
I havnebassenget på basen kjører denne autonome doningen rundt av seg selv.
Farkostene blir fjernstyrt og monitorert.
Vi overvåker allerede nordområdene med skip, satelitter, P8-fly og ubåter. Med droner, sensorer og autonome systemer skal den samlede kapasiteten kunne økes betraktelig.
– Vi ser for oss droner og autonome farkoster som viktige støttefartøy. Det blir en multiplikator av kapasitetene vi allerede har på fregattene og andre områder. Det tar også ned kostnaden på mannskaper, og gjør at vi kan operere lengre, sier Sandvik til TU.
For dronene skal altså ikke hjem til familiene sine.
Arbeidet med Atlantic Bastion har bidratt til at regjeringen nå skal tenke seg ekstra om før de eventuelt kjøper nye, bemannede helikoptre til våre nye fregatter.
Kan erstatte helikoptre
– Vi har sagt at vi skal vurdere å kjøpe nye helikoptre til fregattene. Men vi kan også tenke oss å diskutere å lease helikoptre fra britene, eller i hvert fall operere helikoptrene sammen. Så kan vi samtidig klargjøre oss for å bruke droner i stedet for helikoptre, sier Sandvik til TU i dag.
Fram til nå har det vært ansett som rimelig sikkert at Norge skulle kjøpe enten Merlin eller Seahawk som bemannede helikoptre på fregattene. Britene bruker i dag Merlin fra Leonardo Helicopters, en slekning av våre AW101 SAR Queen redningshelikoptre.
Den norske og britiske forsvarsministeren får se en modell av Proteus, som er Leonardos eksperimentelle dronesystem.
Det modulære systemet er laget for å kunne operere selvstendig til ubåtjakt og andre formål.
Dronene skal kunne fly sammen med bemannede helikoptre, som denne britiske Merlin-maskinen.
Dronene kan også erstatte bemannede helikoptre helt.
Proteus er en eksperimentell plattform utviklet sammen med Royal Navy, og kan vise en aktuell vei for både de norske og britiske fregattene. Men fortsatt kan det ta flere år til vi kan snakke om eventuelle innkjøp og full produksjon av ferdige systemer.
Den tiden er det ikke sikkert vi har.
Derfor inviteres nå kommersielle selskaper til å bli med på ubåtjakten allerede nå. Det skjer gjennom Atlantic Net, den første fasen av Atlantic Bastion.
Spørsmålet som stilles til gründere og andre kommersielle aktører er rett og slett:
Hvordan ville dere gått fram for å finne en russisk ubåt?
Samler data
Private aktører skal bidra ved å samle inn sensordata, som gjennom KI-støttede systemer i Royal Navy blir tolket og bidrar inn i det totale situasjonsbildet. Store framskritt innen KI-tolkning av spesielt akustikk gjør det nå mulig å tolke mye større datamengder enn tidligere.
Planen er å kunne starte innhentingen av slike data allerede i første kvartal neste år.
– Norge har helt unik teknologi for det som foregår under vann, som undersjøiske droner knyttet til olje- og gassektoren og havbruksnæringen vår. Vi kan bruke droner og sensorer til å samle masse data, sier Tore O. Sandvik til TU.
Norge og Storbritannia har allerede et tett samarbeid gjennom ledelsen av den maritime koalisjonen sammen med Ukraina i Svartehavet, med skarpe erfaringer fra krigen mot Russland.
Her er Kongsberg og andre norske bedrifter involvert i det som beskrives som en enorm innovasjonstakt, med fortløpende skarpe erfaringer i krigen. Prosjektet har utviklet seg raskt med droner, sensorer og autonome fartøyer som del av leveransen.
Erfaringene fra spesielt dronesiden kan i neste omgang være til nytte i norske farvann, med effektiv og rimelig teknologi.
Norge leder den maritime koalisjonen sammen med Storbritannia.
Representanter for koalisjonen møtte den britiske og norske forsvarsministeren i Portsmouth.
Langtrekkende droner
Det er fortsatt usikkert om Norge selv skal anskaffe seg langtrekkende droner.
– Vi får se hvordan utviklingen blir. Det som skjer i Nato nå, er at vi deler opp ulike kapasiteter. Så vi får se om vi kjøper egne langtrekkende droner, eller om vi skal operere langtrekkende droner i samarbeid med allierte på Andøya, sier Sandvik til TU.
I februar startet et samarbeid med britene om langtrekkende droner, slik at norske mannskaper får trene og lære av deres erfaringer med MQ-9B-dronene.
Fredag ble det også kjent at Norge skal kjøpe ytterligere to tyske ubåter av typen 212CD, slik at vi får seks slike ubåter til en total pris på nærmere 99 milliarder kroner. De første leveransene er ventet i 2029.
– Ubåt er den mest potente avskrekkingskapasiteten vi har. Det er ingenting som er skumlere enn en ubåt, sier Sandvik til TU.
Dette er altså en gjensidig bekymring, og grunnen til at Norge og våre allierte nå gjør enorme investeringer i jakten på russiske ubåter.
Her tar den britiske forsvarsministeren John Healey farvel med sin norske kollega Tore A. Sandvik i Portsmouth.
