I Stavanger ligger Natos viktigste senter for å forberede oss på krig

– Vi er Natos betrodde rådgivere. Vi forbereder NATO på å være forberedt på å møte alt som kan komme.

Slik presenterte Wing commander John Rees fra det britisk flyvåpenet det nyrenoverte og utvidete treningssenteret under åpningsseremonien onsdag 28. september.

Det første som kom, var en brann. Natt til tirsdag før åpningsseremonien gikk alarmen. Det brant i en trafostasjon inne i fjellet. Brannen ble raskt slukket, og anlegget ble etter hvert erklært sikkert. Redundans er lagt inn, og strømforsyningen sviktet ikke noe sted i det store anlegget på til sammen nærmere 10.000 kvadratmeter. Åpningsseremonien var sikret, men først etter en periode med ubehagelig stress.

Utvikler og tester doktriner

Senteret jobber med de to høyeste militære nivåene, operasjonelt og strategisk. Det betyr at det ikke er soldater i felt som skal trenes, men høyere offiserer som drifter eller jobber i kommandosentraler.

Joint Warfare Centre, JWC, utvikler doktriner for Nato, de bidrar til at nye konsepter blir integrert, og de gjennomfører eksperimenter. Nato har en rekke øvingssentre, men JWC i Stavanger er unikt, det er det eneste som opererer på så høyt nivå i forsvarsalliansen.

– Du kan godt si at vi driver en form for pilotforsøk knyttet til militær aktivitet, sier Stephan Kühling, tysk presseoffiser på senteret.

Teknisk Ukeblad ble invitert inn dagen før den offisielle åpningen for å bli orientert om arbeidene byggherren Forsvarsbygg har gjennomført. Prosjektleder Kjetil Rødahl forteller at anlegget ble påbegynt av tyskerne under annen verdenskrig, men aldri fullført. Så ble det ferdigstilt av norske myndigheter på 1960-tallet. I 1994 flyttet Natos Headquarter North inn, i 2000 Joint Headquarters North, og i 2003 ble Joint Warfare Centre opprettet og lagt i Jåttånuten. Norske FOHK, Fellesoperativt hovedkvarter, lå inne i fjellet frem til det ble omorganisert og flyttet til Bodø i 2009. Før oppgraderingen hadde deler av fjellanleggene stått ubrukt i fem år, det førte til store skader.

Ordinære bygg i fjellhall

Et av de mer kuriøse forholdene er at JWC ikke fremstår som en innredet fjellhall. Det er faktisk ført opp ordinære bygg inne i fjellet. Antallet er holdt unna offentligheten. De er forbundet med ganger, som stjerner ut fra det som kalles «the hub».

Prosjekteringen er gjort av Rambøll, og Backe har vært utførende entreprenør. For denne typen anlegg er det krav om at selskapene skal komme fra et Nato-land, og alle byggevarer skal være produsert i Nato-land.

– Logistikk var en utfordring, vi skulle frakte materialer og utstyr ut og inn gjennom tunneler. Det hele skulle skje mens JWC var i drift. Vi fikk litt hjelp av pandemien, da var mye stengt ned, sier Rødahl.

Høyst sannsynlig har ingen sett en byggeplass uten kraner – inne i Jåttånuten måtte alt skje uten en eneste kran. En usikkerhet ved enhver rehabilitering er at ingen vet hva som vil møte dem når det gamle rives. Her ble om lag halvparten strippet helt ned til de bærende betongkonstruksjonene. Røhdal forteller at de fant gjenmurte dører og gjennomføringer som var tettet uten brannsikring.

Svak dokumentasjon

Dokumentasjonen var heller ikke god – det fantes tegninger, men de var ikke målsatt. Forsvarsbygg fikk heller ikke anledning til å skanne det som fantes, det var gradert materiale.

– Vi fikk etter hvert laget en modell, men ikke en fullverdig BIM-modell, sier Rødahl.

Berget holdt god kvalitet – etter befaring fra geolog viste det seg unødvendig å gjennomføre ekstra sikring. Fukt har heller ikke vært en stor utfordring – fuktig luft som kommer inn, er en større utfordring enn lekkasjer i berget.

Selv om svært mye av morsomme og interessante løsninger i det oppgraderte anlegget er gradert, slipper JWC noen få smakebiter. Inne fjellet ligger en kommandobru, inspirert av skip. Under sitter stabsoffiserer når en øvelse pågår.

I selve øvelseslokalene – et stort åpent rom – kan enhver kommandosentral gjenskapes, enten den er polsk, tyrkisk, italiensk eller fra et annet Nato-land. Datagulvet er mer komplekst og avansert enn i et vanlig kontorbygg. Her kan alt av tilkoblinger og kabler flyttes raskt og presist.

Egen TV-stasjon og Twitter

Mediehåndtering er sentralt i enhver krise. Napoleon skal en gang ha uttalt at det er større grunn til å frykte fiendtlig innstilte aviser enn 1000 bajonetter. Problemstillingen er like aktuell i dag. Derfor startet JWC i 2006 sin egen «mediebedrift», World News Today (WNT). Det er et mediehus etter modell fra CNN International og BBC World. I tillegg til nyheter har JWC også sin egen versjon av Twitter, der offiserene må forholde seg til hva både influensere og netttroll sprer av hele spekteret fra fakta via konspirasjonsteorier til falske nyheter. Så viktig er denne delen av krigføring blitt at et eget bygg er i ferd med å bli ført opp kun for medievirksomhet.

Major Elisabeth Eikeland forteller at når en øvelse er klar, ligger det ofte år med forberedelser bak. Da er det forberedt ned til hvert minutt 24/7 den perioden øvelsen varer.

Selv om det kun er 261 som har senteret som fast arbeidsplass, 200 militære og 61 sivile, kan senteret ta imot betydelig flere, inne i fjellet er det auditorier for 600 personer, og i bygg som ligger åpent i dagen, er det plass til ytterligere 620.

Dermed blir JWC også en økonomisk faktor for regionen. Under en større øvelse er det behov for 26.000 hotellovernattinger, og JWC bruker 500 millioner til infrastruktur, ifølge pressemateriell som er delt ut.